Crataerina spp. o.a.
Orden: Tovinger
ROM: Soverom/Gang
Lusfluene ligner ikke vanlige fluer. De er flattrykte og krabbe- eller lus-lignenede, og tilpasset et parasittisk levevis. Mange arter har svært reduserte vinger, eller synes å mangle vinger. De fleste artene er mellom 5-10 mm lange.
I Norge er det kjent 8 arter av lusfluer. Som gruppe forekommer de over hele landet, men noen arter er sjeldne. En av artene, hjortelusfluen (Lipoptena cervi), som er avbildet til venstre, har spredt seg voldsomt i Sør-Norge de siste årene, og kommer antagelig inn med elg fra Sverige.
Lusfluene er alle parasitter og lever av blod som de suger fra verten. Verten er ulike arter av fugl og pattedyr. Lusfluene legger sine egg på vertsdyret, og her skjer hele utviklingen fra egg til puppe. Det voksne insektet har ofte vinger, og flyr i en kort periode, men straks den har funnet et nytt vertsdyr mister den vingene. Svalelusfluen (Crataerina hirundinis) lever på taksvale, og fra fuglens reder kan den lett ta seg inn i hus og bite folk. En annen art, sauelusflue (Melophahus ovinus) er knyttet til sau, men også den kan bite mennesker. Det samme gjelder nykommeren, hjortelusfluen, og som er knyttet til ulike hjortedyr som hjort, rådyr og elg.
De tre artene som er nevnt ovenfor kan alle være plagsomme for mennesker, og enkelte personer reagerer sterkt på bittene.
Vanligvis kommer lusfluene tilfeldig inn i huset ved at de har klamret seg til ytterklær, og da er det ikke stort annet å gjøre enn å kvitte seg med blindpassasjerene. - Vær imidlertid oppmerksom på at de også kan ta seg inn fra svalereder.