Calliphoridae
Dette er store fluer, 9-13 mm lange, med hurtig og brummende flukt. De har ofte mørke, metallskinnende farger i blått og grønt. De fleste blå og gråsorte artene tilhører slektene Calliphora, Phormia og Protophormia. De grønnskinnende, som kalles gullfluer, var tidligere ført til slekten Lucilia, men er nå fordelt på Lucilia og Phaenicia. Spyflue-larvene er uten føtter eller synlig hode. De er tilspisset fremme og virker nesten tvert avkuttet bakerst.
Spyfluer er vanlige og utbredt over hele landet.
Spyfluene tiltrekkes av friske og råtne matvarer, åtsler, avføring o.l., og når man arbeider med kjøtt eller fisk, særlig hvis det er varmt og vinduene står oppe, kan man få besøk av de blå spyfluene. (Gullfluene kommer sjelden inn i hus.) En spyfluehunn kan legge 1.200-2.200 hvite og avlange egg i sprekker i kjøtt og fisk. Disse kan ofte klekkes til små, hvite larver på mindre enn et døgn. På døde dyr finner man larvene i fuktige åpninger som øyne, anus m.m. Hannfluene kan slurpe i seg næring fra åtsler o.l., men treffes ofte på blomster der de finner nektar.
Larvene skiller ut et spytt med enzymer som løser opp næringen før de suger den i seg. Av og til kan det være kolossalt mange av dem. På kjøtt har en funnet 3.800 larver per kg. Hos noen arter kan larvene utvikle seg i sår på levende dyr, særlig utsatt er sauer. I varmt vær er larvelivet over i løpet av en ukes tid. I opp til flere dager kryper de så rundt for å finne et forpupningssted. Ved forpupningen herder og skrumper larvehuden inn til et brunt puparium som er et avrundet hylster rundt puppen. Den voksne fluen kan klekkes etter omkring en uke.