Våre minste husdyr: Saksedyr

Forficula auricularia




Orden: Saksedyr

ROM:Stue/Kjeller

Saksedyret er som voksen 15-20 mm langt, og har korte dekkvinger som skjuler de vifteformede, sammenleggbare flyvevingene. Bakerst ender dyret i en meget karakteristisk «klype» eller «saks». Dette er et forsvars- eller angrepsvåpen, og bøyes oppover og åpnes når dyret forstyrres. Hos vanlig saksedyr har hannen krumme, mens hunnen har rette tenger med krum spiss.

Vanlig og utbredt i det meste av landet.

Saksedyret er vanlig ute i naturen, men påtreffes ikke sjelden i hus, særlig i kjellere og andre fuktige rom.

Næringen er bløte, råtne og friske plantedeler, døde dyr og i mindre grad levende bløthudede insekter. De kan gjøre skade i hager og gartnerier ved å gnage på ulike deler av blomstene. I bolighus kan saksedyret ikke leve lenge, og de er mer til sjenanse enn til skade. Dersom de påtreffes i stort antall skyldes dette oftest at de har gode oppvekstvilkår like i nærheten av huset, i kompost, råtnende vegetasjon e.l.

Fjern fuktig markvegetasjon, kompost og annet hageavfall. Hold dører og vinduer til kjeller og førsteetasje lukket om kvelden og om natten. Man kan også forsøke å pudre med et egnet insektmiddel («Baythion»-pulver eller «maurkverk»)langs grunnmuren og ved dører og vinduskarmer.

Publisert 18. nov. 2009 17:03 - Sist endret 8. nov. 2013 11:35