Utarbeidet av Torstein Kvamme
 Vepsebukk (Clytus arietis) (Foto © Lars Ove Hansen) |
I familien trebukker (Cerambycidae) finnes noen av de mest iøynefallende billene i faunaen vår. På engelsk kalles de for "Longhorn beetles", på grunn av at mange arter har ekstremt lange følehorn. Vår tømmermann (Acanthocinus aedilis) har de lengste følehornene blant våre billearter, opptil 4 ganger kroppslengden hos hannene. Med unntak av noen få urtelevende arter, er våre arter knyttet til trær og busker. Blant trebukkene finnes også farlige skadedyr. Husbukken (Hylotrupes bajulus) er den alvorligste skadegjøreren på treverk i hus. Også andre arter kan gjøre skade, men i mindre omfang. Blåbukken (Callidium violaceum) og Vanlig furubukk (Monochamus sutor) er blant dem. Den siste kan overføre furuvednematoder, som er et stort internasjonalt problem.
Det er kjent totalt ca. 25.000 arter av trebukker i verden. I Europa (vest for Ural) er det kjent 625 arter. Nye arter beskrives hvert år, i første rekke fra tropiske og sub-tropiske områder. Det er registrert 90 trebukkarter i Norge, men vi har nok fortsatt arter som ikke er registrert. I tillegg er det funnet noen innførte arter som neppe har etablerte populasjoner hos oss. Vi vurderer faren for innførsel av fremmede arter som økende i takt med tiltagende import av utenlandsk trevirke.
De vitenskapelige navnene på artene har vært, og er, i stadig forandring. Dette gjør det vanskelig for andre enn spesialistene å holde oversikten. For å lette bruken av lista er det derfor i noen tilfeller oppgitt navn og navnekombinasjoner som har vært vanlig brukt i tillegg til det gjeldene navnet. Særlig er inndelingen i slekter ustabil. I sjekklisten er det brukt nomenklaturen fra den siste europeiske sjekklista (Althoff & Danilevsky 1997). Lista avviker fra den nomenklaturen som tradisjonelt har vært brukt i Nord-Europa.
Det er bare et fåtall arter som har offisielle norske navn. Navn som er satt i firkantparantes - [ ] - er foreslåtte norske navn. Noen av forslagene er i overensstemmelse, eller hentet fra bl.a. Zachariassen 1990. I andre tilfeller er det sett på artenes navn i Sverige og Danmark for å tilstrebe en harmonisering, uten at dette har vært bindende.