De mest kjente skadegjørerne blant maur er stokkmaurene, De ødelegger treverk i hus og hytter. I Norge gjør de skader for store beløp hvert år. Maurene gnager i treverket for å anlegge kolonier. Angrep på treverk kan pågå i flere år uten at det er særlig synlig, fordi overflaten på treverket i liten grad gjennombores. Det er særlig sommerveden (den lyse delen av årringene) som gnages. De mørke delene vil dermed være igjen som lameller. Helt friskt treverk kan angripes, men oftere brukes fukt- og råteskader, hull, sprekker og andre skader som inngang til å gjøre skade.
Stokkmaurene spiser ikke tre. De lever av å jakte på smådyr, sukkerholdig saft (honningdugg) fra bladlus, sukkerholdige plantedeler og noen ganger døde dyr etc. De må derfor vandre ut av boet for å finne mat. Vi kan ofte finne tegn på at det finnes kolonier i huset dersom vi ser mange maur som vandrer ut og inn.
Hvis du har mistanke om at det er stokkmaur i huset:
- Prøv å finn ut hvor maurene går. Det kan vise vei til kolonien. Maur kan vandre langt inne i vegger etc. Boet kan derfor ligge et annet sted enn der de kan sees når de går ut og inn.
- Når det er angrep kan man ofte finne rusk og rester etter maur og byttedyr. Gnagd treverk kan ligne på sagmugg.
- Se etter om maurene holder til like i nærheten av huset/hytta. Sjekk under stein, i trerester, ved grunnmur etc. Dersom du finner slike kolonier så tilintetgjør dem. Se om maurene blir borte etter et par uker.
Når du mener at det er stokkmaur i huset/hytta:
- Hvis du ikke er sikker på om det er stokkmaur kan du sende en prøve for å få dem identifisert. Ta noen maur og legg dem på et lite og rent glass. Prøven kan sendes til Skog og landskap (Høyskoleveien 12, 1432 Ås). Merk sendingen med MAUR eller INSEKTER, så kommer den til riktig sted.
- Når det er påvist at du har stokkmaur i huset bør du vurdere om du vil bekjempe dem med tekniske eller kjemiske metoder. Det er fordeler og ulemper med begge:
- Teknisk bekjempelse: Du, eller en snekker, bør åpne veggen eller annen konstruksjon for å finne boet(ene). Det lønner seg å ha en støvsuger for hånden for å suge opp maur som kommer frem. Fordelen er at du får sjekket om konstruksjonen er svekket, og du kan skifte ut svekkede eller ødelagt trevirke.
- Kjemisk bekjempelse: Dette må gjøres av en kyndig person eller firma. Fordelen er at bekjempelsen er rask. Ulempen er at man ikke får sjekket hvor mye skade maurene har gjort på treverket. Man bør være oppmerksom på at sprøytemidler kan gasse inn i oppholdsrom dersom de ikke brukes riktig. Særlig for allergikere og andre følsomme personer kan dette være uheldig.
Unntaksvis kan også andre maurarter etablere seg i hus og gnage i treverk. "Brun tremaur" (Lasius brunneus") er registrert i hus, hvor den kan gnage i treverk. Arten lever naturlig særlig i gamle løvtrær. I de tilfellene hvor andre arter gnager i treverket er dette et resultat av at treverket er råteskadet eller at andre insekter har gjort skade først. Skogsmaur kan bygge tuer i hus, men de gnager vanligvis ikke i treverket.
I moderne hus med varmekabler og isopor og annen isolasjon kan maur etablere seg. I de senere årene er dette registrert oftere. Særlig der isoporen ikke er støpt tett inn i betong kan dette være et problem. Det er særlig svart jordmaur og "svart søsterjordmaur" (Lasius niger og Lasius platythorax) som etablerer seg her. Ofte kalles disse maurene sukkermaur på folkemunne. Selv om de ikke gjør mye egentlig skade kan det være utrivelig med disse små maurene som vandrer rundt huset. De svarte jordmaurene etablerer seg også ofte inne ved grunnmur o. l. og kan da vandre inn på jakt etter mat og vann. Også andre maur kan etablere seg i isolasjonsmateriale, f. eks. skogsmaur og stokkmaur. Se egen presentasjon om introduserte maur i hus. Mange mennesker finner det plagsomt at det er maurkolonier og tuer i hager og ved hus. Disse maurene gjør vanligvis ikke noe skade. Vanligst er Svart jordmaur og svart søsterjordmaur (se over). Selv om mange arter kan være plagsomme, så er de ikke skadegjørere. Velkjent er de små sorte maurene som bor ved grunnmurer og under heller. På plener dukker det ofte opp små "tuer" med eitermaur. Dette skjer særlig når gresset sjelden blitt slått, slik at maurene får være i fred.