Kakerlakkene er middels store insekter med flattrykt kropp. Fargen varierer gjerne fra brunt til svart, men både røde, gule og grønne arter forekommer. Hodet er vanligvis lite og gjerne skjult under det skjoldformete forbrystet. Antennene er lange og tråformede, og gjerne lengre enn kropppen. Munndelende er bitende. Hos mange arter er vingene reduserte, og de færreste artene kan fly noe videre. Isteden har de utviklet tynne, raske løpebein, slik at de raskt kan løpe i sikkerhet. Benene er vanligvis besatt med kraftige børster og torner. På bakkroppsspissen sitter to korte haletråder, såkalte cerci. Hunnen bærer eggene med seg i en kapsel som stikker ut av bakkroppen (- se fotografiet ovenfor).
De aller fleste artene forekommer i varmere strøk, og jo lengre fra ekvator man kommer, jo færre arter blir det. Hos oss forekommer kun en art naturlig utendørs, nemlig Mark-kakerlakken. Denne er såpass godt tilpasset kulde at den finnes over hele Norge nord til Finnmark.
Kakerlakkene lever vanligvis av forskjellig organisk føde. Flere sørlige arter har eablert seg i restaurantkjøkkener og andre oppvarmede steder i Norge, og kan ofte være en stor plage ved at de bl.a. forurenser matvarer med ekskrementer.
Den vanligste innendørsarten er Tysk kakerlakk. De fleste artene er nattaktive, og sitter gjerne bortgjemt på dagen. Noen sære arter finnes bare i huler, og enkelte av disse er helt blinde. En rekke arter er knyttet til skog og lever oppe i trærne. Disse gjemmer seg gjerne under løs bark på dagen. Enkelte arter er også knyttet til vann. Kakerlakkene er en meget spesialisert gruppe og for de fleste arter vet vi veldig lite eller ingenting om deres biologi. Kun ytterst få artene er plagspomme for oss mennesker. Faktisk er det kun ca. 20 arter i verden som regnes som alvorlige skadegjørere.
Av kakerlakkenes fiender kan nevnes en liten familie parasittveps - Evaniidae, der samtlige arter er spesialiserte på å utvikle seg inne i kakerlakkenes eggkapsler.
Det er beskrevet snaue 4.000 arter av kakerlakker i verden, fordelt på ca. 460 slekter og 6 familier. I tidsepoken KARBON var kakerlakkene den desidert største av insektordnene, både i antall individer og arter. Noen slår gjerne kakerlakkene sammen med knelere (MANTODEA) i en felles orden DICTYOPTERA. I de tilfellene blir Blattodea og Mantodea betraktet som underordener.
Ordenen deles gjerne inn i to underordener med følgende familieinndeling (* = ikke i Norge):
- Orden KAKERLAKKER - Blattodea
- Overfamilie BLATTOIDEA
- Familie Blattidae
- Familie Cryptocercidae*
- Overfamilie BLABEROIDEA
- Familie Plolyphagidae*
- Familie Nocticolidae*
- Familie Blattellidae
- Familie Blaberidae