Saksedyrene er små til middelstore insekter som lett kan kjennes på den typiske sklerotiserte kloa eller saksa på bakkroppen. Denne er gjerne kraftigst hos hannen. Den brukes både under paringsleken, til fangst av byttedyr, og til forsvar. Antennene er middels lange og trådformete. Fasettøynene er velutviklede og munndelene er bitende. Forvingene er forkortete og virker nærmest avskårede. Under disse skjules de halvsirkelformede bakvingene som brettes sammen på en meget finurlig måte under forvingene. Enkelte arter er helt vingeløse. Noen arter som f.eks. Dvergsaksedyr er gode flyvere.
De fleste artene lever bortgjemt under stener og bark, mens en art som Vanlig saksedyr forekommer gjerne i nærheten av mennesker og kan gjerne komme inn i hus.
Saksedyrene spiser forskjellig organisk føde og kan gjerne ta levende byttedyr. Hunnen bedriver yngelpleie ved at hun vokter egg og larver. Det er kjent ca. 1800 beskrevne arter i verden. Disse varierer fra 7 - 50 mm i størrelse.
Ordenen deles inn i 3 underordener fordelt på 10 familier etter følgende systematikk (* = ikke i Norge):
Orden SAKSEDYR - Dermaptera
- Underorden HEMIMERINA*
- Familie Hemimeridae*
- Underorden ARIXENIINA*
- Familie Arixeniidae*
-
Underorden FORFICULINA
Overfamilie PYGIDICRANOIDEA* -
Familie Pygidicranidae*
Familie Diplatyidae* - Overfamilie ANISOLABIDOIDEA*
-
Familie Anisolabididae*
Familie Labiduridae* [en art i Danmark] - Overfamilie APACHYOIDEA*
- Familie Apachyidae*
- Overfamilie FORFICULOIDEA
-
Familie Dvergsaksedyr Labiidae (= Spongiphoridae)
Familie Chelisochidae*
Familie Bredfotsaksedyr - Forficulidae