Orden: RETTVINGER – Orthoptera
Familie: MARKGRESSHOPPER – Acrididae
Kjennetegn
Middels stor art som kan variere særdeles mye i farge. Den kan variere fra nesten helt gule eller gulgrønne fargevarianter til nærmest helt svart. Vanligvis er den grå eller gråbrun. Nesten helt mørkegrønne hunner kan forekomme. Individer kan være forholdsvis ensfargete, men fargekombinasjoner er vel så vanlig. Hannen kan ha ganske kraftig rødfarget eller rødoransje bakkropp. Sidekjølene på ryggskjoldet (pronotum) er tydelig vinklet innover. Lengde imago: Hann 13-17 mm og hunn 18-25 mm. Vingene er fullt utviklete, og rekker vanligvis et godt stykke bakenfor bakkroppen og også bakenfor bakbenenes knær. Framre del av forvingen (costal-feltet) hos hannen er ikke utvidet, noe som er det viktigste kjennetegnet for å skille den fra slåttegresshoppe. Et annet kjennetegn er antall stridulasjonspigger: Hannen kan ha fra 45-90, og hunnen fra 45-70, noe som er betraktelig færre enn for slåttegresshoppe. Hos hunnene er det eneste sikrekjennetegnet mellom gråbrun markgresshoppe og slåttegresshoppe antall stridulasjonspigger. Størrelsen på hunnene kan til tider gi en indikasjon også, siden slåttegresshoppe er noe mindre. I eldre litteratur brukes vanligvis navnet Chorthippus bicolor (Charpentier, 1825) om gråbrun markgresshoppe, men dette navnet betraktes i dag kun som et synonym.
Utbredelse i Norge
Dette er en av våre aller vanligste gresshoppearter, og finnes nord til Nord-Trøndelag. Den er påvist i følgende fylkesregioner: Ø, AK, HES, OS, ON, VE, BØ, BV, TEY, TEI, AAY, AAI, VAY, RY, RI, HOY, HOI. SFY, SFI, MRY, MRI, STY, STI, NTI.
Totalutbredelse
Arten er utbredt over hele Europa, bortsett fra helt i nord og helt i sør. Utbredelsen strekker seg videre østover gjennom Russland til Kina. Den østlige utbredelsen er ikke helt kartlagt, fordi arten har blitt sammenblandet med andre nærstående arter.
Biotop
Arten aksepterer en rekke forskjellige enger, bare vegetasjonen ikke er alt for høy og kraftig. Den foretrekker best tørre biotoper, og liker ikke for fuktige enger. Fuktighet ser ut til å være den begrensende faktoren for denne arten. Arten kan blant annet opptre på skrotplasser med sparsom vegetasjon, på sandstrender eller i veikanter. Det er ikke uvanlig at arten forekommer i enormt antall, særlig på litt tørr brakkmark som er iferd med å gro igjen med grass. De voksne gresshoppene liker gjerne å sole seg på steiner, åpne partier av fjell, eller på stubber.
Biologi
Eggene legges i langstrakte eggkapsler som kan inneholde opptil 14 egg. Disse plasseres nede i jorden, gjerne en til to cm under jordoverflaten. Eggene legges helst i løs og tørr sandjord, men de kan også legges innimellom grassrøtter. Eggene overvintrer kun en gang. Nymfene er vanligvis aktive fra begynnelsen av mai, og disse gjennomgår 4-5 nymfestadier. I varme somre kan den voksne gresshoppa være aktiv fra slutten av juni. Både hannen og hunnen er gode flygere og kan tilbakelegge forholdsvis lange strekninger, opptil 150 meter skal være målt. Nymfene og de voksne gresshoppene lever utelukkende av planteføde, fortrinnsvis grass.
Sang
Lokkesangen består av harde, korte «prrrrt»-sekvenser, som gjentas 6 til 12 ganger med 1-2 sekunders mellomrom. Sangen er forholdsvis kraftig, og kan høres på mer enn ti meters avstand. Ofte kan man høre to hanner spille vekselsvis. Også hunnen spiller, men denne sangen er ikke like kraftig som hannens.
Trusler
Ingen kjente.
Rødlistestatus
Nei.
Litteratur
Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Kindvall & Denuel (1987), Marshall & Haes (1988), Ottesen (1992), Fogh Nielsen (2000).
Gråbrun markgresshoppe (Hunn)
Foto © Lars Ove Hansen