Orden: RETTVINGER - Orthoptera
Familie: JORDSIRISSER - Gryllotalpidae
Kjennetegn
Dette store eiendommelige insektet avviker sterkt fra de andre av våre rettvingearter. Grunnfargen er rødbrun eller mørkebrun, og kroppen er dekket av et tett, fint og mykt hårlag, nesten som myk fløyel. Brystskjoldet dekker også sidene og delvis under dyret, noe som får det til å minne om en kreps. Derav det danske navnet Jordkreps. Forbeina er breie og tilpasset graving, mens bakbeina mer er utformet til å løpe med. Begge kjønnene har utviklet vinger, og forvingene strekker seg bakover til midten av bakkroppen. Bakvingene er godt utviklete og når til enden av bakkroppen. Disse rulles sammen nærmest til noen tykke tråder. Lengde imago: Hann 35-45 mm og hunn 40-50 mm. Antennene er forholdsvis korte, noe som er ganske utypisk for underordenen Ensifera. Hunnen har ingen leggebrodd, noe som gjør at kjønnene er litt vanskelige å skille fra hverandre. Nymfene likner de voksne sirissene. Arten er så karakteristisk at den ikke lar seg forveksle med noen andre norske arter.
Utbredelse i Norge
Kun to norske funn foreligger. Den ene fra et gartneri på Grefsen i 1938, og det andre fra Stavanger i 1959. Det første funnet stammer fra import av Azalea fra Belgia. Det andre funnet derimot ser ut til å være noe mer naturlig, fordi her ble et individ gravd fram fra et jordstykke hvor det ikke hadde vært noe import av planter verken der eller i nærheten. Funnet ble gjort 9. april, noe som kan tyde på at arten også har overvintret i Norge. Utover dette kan man ikke si noe videre om artens forekomst i Norge. Kanskje representerer det siste funnet også bare et tilfeldig importert individ.
Totalutbredelse
Arten finnes over det meste av Europa, men mankerer i de midtre og nordlige deler av Skandinavia, samt de vestligste deler av Middelhavsområdet. Utbredelsen østover strekker seg til Kaukasus. Den er også importert til Nord-Afrika.
Biotop
Jordsirissen holder til på fuktige lokaliteter, gjærne i nærheten av våtmark. Den er ofte påvist på engmark i nærheten av sjøer, dammer, myrer, elver eller grøfter. Den kan også påtreffes i hager eller gartnerier, gjerne på steder der det vannes mye. Sørover i Europa foretrekker den lettere jord, gjerne sand- eller torvjord. Jordsirissen graver fingertykke underjordiske ganger på kryss og tvers.
Biologi
Paringen finner sted i mai-juni, hvorpå hunnen graver ut et underjordisk ynglekammer hvor eggene plasseres. Hun legger ca. 300 egg som hun vokter og pleier nøye ved å slikke dem reine daglig. Dette hindrer at de blant annet mugner. Eggene klekker etter 3-5 uker, og hunnen blir ved de nyklekte nymfene ennå noen uker. Nymfene vokser forholdsvis sakte, så de må overvintre to ganger før de blir voksne jordsirisser. Både nymfene og de voksne Jordsirissene eter nærmest utelukkende animalsk føde, som består av blant annet insektlarver, insektpupper og meitemark. Noen ganger kan de også ete røtter og gjøre skade i hager og planteskoler, men vanligvis er de så fåtallige at dette vanligvis ikke er noe problem.
Sang
En vedvarende intens og monoton ringing, gjerne med tilfeldige avbrudd. Sangen finner vanligvis sted på varme kvelder og netter fra slutten av mai og ut juli, og hannen sitter gjerne i jordåpningen og spiller. Den minner ikke om noen annen art av rettvinger, men kan forveksles med Nattravn (Caprimulgus europaeus), eller Sangere av slekta Locustella der blant annet Gresshoppesangeren hører hjemme.
Trusler
-
Rødlistestatus
-