Orden: RETTVINGER – -Orthoptera
Familie: MARKGRESSHOPPER – Acrididae
Kjennetegn
Dette er vår aller minste markgresshoppe. Fargen kan variere ganske mye, vanligvis i kombinasjoner av brunt, grått, gult, grønt, rødt, hvitt eller sort. Noen ganger kan særlig hunnene slå over i oliven- eller grassgrønt. Hos hannene er bakkroppen vanligvis kraftige rød. Sidekjølene på ryggskjoldet (pronotum) er sterkt vinklet innover. Lengde imago: Hann 11-13 mm og hunn 14-16 mm. Vingene er fullt utviklete, og rekker vanligvis helt bak til bakkroppen hos hannen, dog noe kortere hos hunnen. De kølleformete antennene er karakteriske for arten, og holdes gjerne ut i svak vinkelform. Hunnene har avflatede antenner, og hos enkelte individer kan kølleformen være ganske utydelig. Arten kan skilles fra stor køllegresshoppe ved at sistnevnte har hvite tupper på antennene og at den er betraktelig større. Liten køllegresshoppe har vanligvis en serie karakteristiske svarte tegninger på framvingene.
Utbredelse i Norge
Arten er funnet spredt gjennom hele Norge. Den er påvist fra følgende fylkesregioner: Ø, AK, HES, HEN, OS, ON, BØ, BV,VE, TEY, TEI, AAY, AAI, VAY, RY, RI, HOY, HOI, SFY, SFI, MRY, MRI, STY, NTY, TRY OG FV.
Totalutbredelse
Liten køllegresshoppe er utbredt over det meste av Europa og Nord-Afrika. Den går nord til det nordlige Skandinavia. Østover strekker utbredelsen seg til Sibir.
Biotop
Arten finnes på tørre åpne, områder, gjerne med sandgrunn eller med innslag av lav. Den kan derfor være vanlig på sandstrender, sandtak, i skrinne veikanter, varme knauser, skrenter, varme steinete lier eller heder. Den holder seg alltid i nærheten av vegetasjon selv om denne til tider kan være ganske skrinn. Blir et område for fuktig forsvinner arten. Den kan skilles fra stor køllegresshoppe i felt, ved at sistnevnte alltid velger biotoper med kraftigere vegetasjon.
Biologi
Eggene legges samlet i kapsler på opptil seks egg. Disse plasseres i jordoverflata mellom lav, eller i sand. Eggene klekker etter en overvintring, og nymfene er vanligvis ute fra begynnelsen av mai. De voksne gresshoppene viser seg vanligvis fra slutten av juni. De er forholdsvis gode til å fly, men de tar sjeldent til vingene. Føden består av grass, urter og lav.
Sang
Lokkesangen består av strofer med 10-15 sekunders varighet. Disse igjen er oppdelt i 15-25 stavelser. Den kan minne om en litt surrende lyd, nesten som når man trekker opp en armbåndsur. Sangen starter meget svakt, for så å stige jevnt. Den når gjerne full styrke midtveis eller gjerne litt før midtveis, og ender tilslutt forholdsvis brått. Hannen har i tillegg en spesiell og meget kompleks friersang.
Trusler
Ingen kjente.
Rødlistestatus
Nei.
Litteratur
Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Kindvall & Denuel (1987), Marshall & Haes (1988), Ottesen (1992), Fogh Nielsen (2000).
![](../images/arter/MYRM_maculatus_F.jpg)
Hunn av liten køllegresshoppe
Foto © Lars Ove Hansen