Orden: RETTVINGER – Orthoptera
Familie: MARKGRESSHOPPER – Acrididae
Kjennetegn
Denne arten ligner meget på enggresshoppe både i fargetegninger og kroppsbygning. Vanligvis har den ikke de mørkegrønne fargenyansene som enggresshoppe, og slår ofte mer over i rødt enn denne. Sidekjølene på ryggskjoldet (pronotum) er svakt buet innover. Lengde imago: Hann 10-16 mm og hunn 16-22 mm. Hannens forvinger når gjerne litt lengre enn bakkroppsspissen, mens hunnens forvinger er avrundete i spissen og dekker nærmere 2/3 av bakkroppen. Bakbenene kan ofte være kraftig rødfargete, spesielt på innersida. Bakbenenes knær er svarte. Antall stridulasjonspigger for hannen varierer fra 105-170, og for hunnen fra 105-165. Den forveksles meget lett med enggresshoppe, men myrgresshoppe har betraktelig lengre valver i eggleggingsrøret hos hunnen. Tverrfuren som deler halsskjoldet (pronotum) skjærer igjennom på midten, mens den hos enggresshoppe skjærer igjennom litt bakenfor midten. Videre har myrgresshoppe vanligvis litt flere stridulasjonspigger i filen enn enggresshoppe.
Utbredelse i Norge
Arten er sannsynligvis utbredt over det meste av Sør- og Øst-Norge, og må betraktes som en forholdsvis hardfør art. Den er kjent fra følgende fylkesregioner: Ø, AK, HEN, BV, TEY, TEI, AAI, RY, HOY, HOI.
Totalutbredelse
Myrgresshoppe er funnet spredt over det meste av Sverige og Finland. Videre er den kjent fra fjellområder i Mellom-Europa og videre østover gjennom de nordlige deler av Europeisk Russland. Østover strekker utbredelsen seg gjennom Sibir, Mongolia og Mansjuria, til Nord-Kina. Den er ikke funnet i Danmark eller England. I Nord-Europa skilles den gjerne ut i en egen underart: Chorthippus montanus fennoscandicus, til forskjell fra den mellom-europeiske Chorthippus montanus montanus.
Biotop
I Nord-Europa er arten knyttet til myr, gjerne torvmose-myrer med innslag av starr og tranebær. Den er funnet opp til 800 meter i Norge.
Biologi
Lite er kjent angående biologien til denne arten, men den virker forholdsvis hardfør.
Sang
Sangen minner mye om den til enggresshoppe. Sangsekvensen varer rundt tre sekunder og repeteres gjerne med forskjellig rytme. Den varer gjerne litt lengre enn hos enggresshoppe. Hver sekvens består av en serie «sraa», gjerne fem i sekundet, og disse er sterkere og klarere adskilte enn hos enggresshoppe.
Trusler
Ingen direkte kjente; men vi kan anta at drenering og beplantning av gran på myr kan være et problem for arten mange steder.
Rødlistestatus
Nei.
Litteratur
Holst (1970, 1986), Kindvall & Denuel (1987), Ottesen (1992).