Rødgumpgresshoppe

Rødgumpgresshoppe (hann) Foto: Lars Ove Hansen

Omocestus ventralis (ZETTERSTEDT, 1821)

Orden: RETTVINGER – Orthoptera
Familie: MARKGRESSHOPPER – Acrididae

Kjennetegn

Forholdsvis liten og ganske mørk farget art. Hunnen er mørkegrå med vanligvis grønn ryggside. Nesten helt grønne hunner kan forekomme. Hannen er noe mørkere med lysere brun ryggside. Sidekjølene på ryggskjoldet (pronotum) er tydelig buet innover. Lengde imago: Hann 12-17 mm og hunn 18-20 mm. Vingene er fullt utviklete, og rekker vanligvis bak til bakkroppen, eller litt lengre. I likhet med andre Omocestus-arter er forvingenes framkant rett, i motsetning til Chorthippus-artene som har en tydelig rund utvidelse nær basis. Dette kjennetegnet skiller dem fra Chorthippus-artene. Bakkroppen er alltid kraftig rød hos begge kjønnene, og rødfargen er tydligst på undersiden. Arten mankerer midtlist i pannen, og de ytterste leddene på palpene er vanligvis kritthvite i kontrast til et ofte nesten svart hode. Disse kjennetegnene skiller den fra den nærstående grønn markgresshoppe. I endel litteratur brukes navnet Omocestus rufipes (Zetterstedt, 1821) fortsatt om denne arten.

Utbredelse i Norge

Arten er utbredt i kyststrøk i Sør-Norge, og funn foreligger fra Sarpsborg (Ø), Kragerø (TEY), Risør, Tvedestrand, Arendal (AAY) og Mandal (VAY). Den er også angitt i litteraturen fra Buskerud, Hordaland og Oppland, men disse opplysningene lar seg ikke bekrefte, og det antas at disse angivelsene er feilaktige, og kan muligens representere kraftig rødfargete individer av gråbrun markgresshoppe.

Totalutbredelse

Rødgumpgresshoppe er utbredt over store deler av Europa. Den er ikke påvist i Danmark, men forekommer i Sør-England og Wales. I Sverige er den påvist nord til Uppland og Värmland. Sørover er arten funnet i Nord-Afrika og Tyrkia, og østover strekker utbredelsen seg til Kaukasus og sørlige deler av Sibir.

Biotop

Arten trives på tørre lokaliteter, ofte med innslag av røsslyng. Disse lokalitetene er betraktelig tørrere enn for grønn markgresshoppe, noe som kan være til hjelp når man skal prøve å skille disse artene ute i felt. I Sør-Norge er arten funnet i veikanter med tørr sparsom grassvegetasjon, gjerne med innslag av skjermsveve.

Biologi

Eggene legges samlet i jorden i en sylindrisk kapsler på fem egg. Nymfene gjennomgår fire stadier, og er vanligvis ute fra begynnelsen av mai. De voksne gresshoppene er forholdsvis tidlig ute, men ikke så tidlig som for grønn markgresshoppe. Hannen er en forholdsvis god flyger og kan tilbakelegge lengre strekninger, mens hunnen ikke tar så lett til vingene, og kun flyr kortere avstander.

Sang

Denne er veldig lik sangen til grønn markgresshoppe, men strofene er av betraktelig kortere varighet og noe svakere. Vanligvis er strofene av 5-7 sekunders varighet, men strofer på opptil 9 sekunder er registrert. Strofene gjentas med uregelmessige intervaller. Hver strofe består av raske stavelser, ofte 10-20 i sekundet. Sangen begynner svakt, for raskt å øke til full styrke.

Trusler

Ingen kjente.

Rødlistestatus

Nei

Litteratur

Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Kindvall & Denuel (1987), Marshall & Haes (1988), Ottesen (1992).

 


Hunn av rødgumpgresshoppe.
Foto © Lars Ove Hansen
Publisert 28. jan. 2009 16:10 - Sist endret 6. sep. 2011 10:08