Orden: RETTVINGER - Orthoptera
Familie: LØVGRESSHOPPER - Tettigoniidae
Kjennetegn
Forholdsvis liten art sammenlignet med de andre løvgresshoppene. Begge kjønnene er forholdsvis friskt grønne med fine sort-røde punkteringer, og en rødbrun ryggstripe. Lengde imago: Hann 10-12 mm, hunn 13-17 mm. Benene er lange, det samme er antennene som faktisk kan være flere ganger så lange som selve dyret. Begge kjønnene har reduserte vinger. Hos hannen kan disse strekke seg et stykke ut over bakkroppen, mens hos hunnen er de redusert til noen ytterst små lapper. Hunnens leggebrodd er formet nærmest som en sabel, derav det norske navnet. Arten lar seg vanskelig forveksle med noen annen norsk art.
Utbredelse i Norge
I kyststrøk i Sør-Norge fra Østfold, via Akershus og Buskerud, og videre sørover langs kysten til Mandal i Vest-Agder. Den er påtruffet i følgende fylkesregioner: Ø, AK, BØ, VE, TEY, AAY, VAY.
Totalutbredelse
Gjennom det meste av Europa fra Hellas, det tidligere Jugoslavia og Spania, og nord til de sørlige deler av Skandinavia. Videre finnes den østover gjennom det meste av europeisk Russland, inkludert Kaukasus.
Biotop
Varme kystnære kratt, skogbryn og enger, gjerne på øyer. Også påvist i kystnær edelløvskog, som for eksempel eikehager. Den finnes ikke innover i landet. Hunnene kan gjerne gå høyt opp i trær, sannsynligvis for å legge egg.
Biologi
Egget legges i barksprekker og stengeler, og overvintrer ofte to vintre før det klekker. Nymfene kan ofte være tallrike, og gjemmer seg vanligvis ikke like godt som de voksne gresshoppene. Nymfene gjennomgår seks stadier, og de første opptrer gjerne fra mai og utover til august, mens de første voksne gresshoppene gjerne er framme fra midten av juli. Både hunnen og hannen stridulerer i motsetning til de fleste andre av våre løvgresshoppearter. Både nymfene og de voksne gresshoppene er typiske skumringsdyr, og lever utelukende av planteføde, spesielt bringebær, brennesle og eik.
Trusler
Bebyggelse og annen ødeleggelse av kystnær natur. Hyttebygging kan ofte være en trussel for lokale bestander.
Rødlistestatus
Nei.
Litteratur
Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Kindvall & Denuel (1987), Ottesen (1992), Nielsen (2000).