Orden: RETTVINGER - Orthoptera
Familie: LØVGRESSHOPPER - Tettigoniidae
Kjennetegn
Denne ligner noe på Vortebiteren, men er endel mindre. Fargen er vanligvis gråbrun, men delvis rødbrune, lysebrune og grønne individer forekomme. Bakkroppens underside er gul eller gulgrønn. Lengde imago: Hann 16-23 mm, hunn 20-24 mm. Begge kjønnene har godt utviklete vinger som strekker seg et stykke utenfor bakkroppens bakkant. Disse er delvis gjennomsiktige. Hunnens leggebrodd er lang, svart eller mørkebrun, og kraftig krummet oppover. Den måler fra 9-12 mm. Nymfene er lysegrønne, med mørkebrun eller gråbrun rygg. Arten lar seg vanskelig forveksle med andre norske arter. Brystets overside har en typisk langsgående midtkjøl i bakkant, til forskjell fra Vortebiteren som har midtkjølen langs hele brystet.
Utbredelse i Norge
Denne arten har en forholdsvis begrenset utbredelse i Norge, og er kun kjent fra noen få lokaliteter fra Hvaler og Tjøme, via Kragerø og sørover langs kysten til Tvedestrand og Arendal. Nyere funn foreligger kun fra Kragerø og Hvaler. Den er påtruffet i følgende fylkesregioner: Ø, VE, TEY, AAY.
Totalutbredelse
Arten er utbredt over det meste av Europa, fra Romania og Spania og nordover til de sørlige deler av Skandinavia. Den er også påvist i Marokko.
Biotop
Arten finnes på åpne, varme, gjerne eksponerte områder, først og fremst i forbindelse med sandstrender. Dyrene velger vanligvis de lunere plassene, gjerne med buskbevoksning. Hos oss er arten en ren kystart.
Biologi
Eggene bores ned i sanden, eller legges i plantestengler eller innimellom sprekker i bark på stubber. De klekker på våren etter kun en overvintring. Nymfene er vanligvis ute i mai og fram til slutten av juli. Disse gjennomgår 7 nymfestadier. De voksne gresshoppene er aktive fra juli og utover til oktober. Både nymfene og de voksne holder seg stort sett nede i den lave vegetasjonen, men voksne dyr kan gjerne klatre opp i busker og trær. De er også funnet innendørs. Siden vingene er godt utviklet, flyr de voksne dyrene. Likevel foretrekker de nesten alltid å kravle vekk når de blir forstyrret. De er ikke så villige til å fly langt, sjeldent mer enn 5 meter. Både nymfene og de voksne gresshoppene spiser forskjellig planteføde, men også andre insekter, som fluer og andre gresshoppenymfer, står på menyen.
Sang
Sangen består av svake "srrri" som gjentas raskt uten tydelige mellomrom. Hannen spiller både dag og natt, men med ulike frekvenser. Om natten spiller den med en høyere frekvens enn om dagen, derfor er den lettere å høre om dagen. Den ligner meget på sangen til Lynggresshoppe, og kan være vanskelig å skille fra denne.
Trusler
Lokalitetene er vanligvis utsatt for stort press, både via ferdesel og fra badegjester. Den største trusselen er nok likevel bebyggelse, særlig fra hyttebygging, eller kanskje aller mest ved at omgivelsene rundt allerede eksisterende hytter ryddes, og det anlegges naust, brygger, veier, stier, sandvolleyballbaner osv. Arten regnes som sjelden over store deler av utbredelsesområdet.
Rødlistestatus
DIREKTE TRUET (E).