Orden: RETTVINGER – Orthoptera
Familie: MARKGRESSHOPPER – Acrididae
Kjennetegn
Middels stor art. Begge kjønnene har store klubbeformete antenner med hvite tupper. Fargen kan variere sterkt i nyanser fra brunt og grått til nesten rødrosa. Brystet er kraftig behåret. Baklårene er vanligvis oransje eller gulaktige. Sidekjølene på ryggskjoldet (pronotum) er tydelig buet innover. Lengde imago: Hann 13-18 mm og hunn 17-24 mm. Vingene er fullt utviklete, og rekker vanligvis bak til bakkroppen, eller litt lengre hos hannen. Forvingenes framkant er rett, i motsetning til Chorthippus-artene som har en tydelig rund utvidelse nær basis. Antall stridulasjonspigger for hannen varierer fra 140-240, og for hunnen fra 130-200. De kraftige antennene med hvite tupper gjør den lett å skille fra andre arter.
Utbredelse i Norge
Arten er forholdsvis vanlig i skogsterreng nord til Trondheim. Den er påtruffet i følgende fylkesregioner: Ø, AK, HES, HEN, OS, BØ, BV, VE og TEI, AAY, AAI, VAY, VAI, RY, RI, HOY, HOI, STY, STI.
Totalutbredelse
Arten er utbredt over det meste av Europa inkludert de Britiske øyer. Den mankerer både i Danmark, Nord-Tyskland og Finland, men er tilstede på Kola og rundt Ladoga, samt sørlige deler av Tyskland. I Sverige er arten funnet nord til Lule Lappmark. Utbredelsen strekker seg videre østover til Mansjuria, Sibir og Nord-Kina.
Biotop
Stor køllegresshoppe trives på enger som ikke er alt for tørre, og gjerne i forbindelse med skog. Den favoriseres av beiting, men vil falle ut hvis denne blir for kraftig. Ofte kan den slå til på hogstflater, særlig med moderat beiting. Kan også opptre på grassbevokst skrotmark, men ser ut til å falle ut ved regelmessig slått. Den liker heller ikke alt for tett vegetasjon, eller for fuktige enger. Opptrer ofte sammen med grønn markgresshoppe.
Biologi
Eggene legges samlet i kapsler på opptil ti egg. Disse plasseres i gresstuer eller mellom røtter i jordoverflata. Hannen er en forholdsvis god flyger og kan gjerne tilbakelegge lengre strekninger. Hunnen derimot er kun istand til å fly kortere avstander. Arten kan være aktiv til langt ut på høsten, og kan gjerne høres til slutten av oktober.
Sang
Sangen består vanligvis av en nesten vesende strofe som raskt øker i styrke. Enkeltstavelsene kan høres ut som «scht-scht-scht-scht-scht-....». Den kan minne litt om slåttegresshoppe, men med vanligvis lengre strofer, gjerne på 5-10 sekunder.
Trusler
Ingen kjente.
Rødlistestatus
Nei.
Litteratur
Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Kindvall & Denuel (1987), Marshall & Haes (1988), og Ottesen (1992).