Aktuelt − zoologi 2013

– Når folk får sett denne utstillingen, kaster de ut katta og vil aldri mer la hunden sove i senga, sa Kristin Halvorsen under åpningen av Parasites – Life Undercover.

Dompapen og den nære slektningen azoresdompapen har sperm som er mindre bygd for konkurranse enn hjå andre sporvefuglar. Langvarige parforhold uten sidesprang kan vera forklaringa.

Hallvard Elven har laget disse to timelapsevideoene av forpupping og klekking hos den truete sommerfuglarten lakrismjeltblåvinge.

De er store og vakre og lever i regnskogen. Victoriahuset ved Naturhistorisk museum har fått en ny publikumsattraksjon.

Prøvar av stråleskada sperm frå fuglar i katastrofeområdet kan innehalda svaret på kvifor spermceller frå promiskuøse spurvefuglar ikkje vert lengre enn dei gjer.

Jakta på eit alternativ til rotenon som kur for Gyrodactylus salaris førde til forbausande ny kunnskap om molekyla som ein trudde aldri vart borte.

En ny global nettportal gjør det enklere for forskere og beslutningstagere over hele verden å ta i bruk data om naturmangfold.

Billemor kan være litt av en hønemor. – En kjempemorsom studie, sier Petter Bøckman.

Laksestamma i Lærdalselva har måtta tola regulering, Gyrodactylus og rotenonbehandling dei siste tiåra. Og tolt det har den gjort, i alle fall genetisk, for arvematerialet til laksen er uendra.

Systematikken for kortvengjebillene er uoversiktleg og treng revisjon. Tolmodig arbeid og store datasett er nødvendig for å få brikkene på riktig plass.

Hjå mange sporvefuglar legg hoa egg frå fleire fedrar i same kullet. Men det kan vera vanskeleg å finna ut kva som gjer at nokre hannar har meir suksess enn andre.

Drastiske tiltak er teke i bruk for å redda den vakre sommarfuglen lakrismjeltblåveng. Men det kan visa seg å vera for seint.

Parasittvepsene fikk Darwin til å tvile på Gud – nå er det funnet 14 nye arter.

Forskere i felt med helikopter og bedøvelsespiler.

Nora Heyerdahl fra forskning.no snakker med zoolog Petter Bøckman om troféjakt og hva det gjør med en art at de store, flotte dyra blir jaktet på.

Etter snart 40 år med tiltak har Oslo kommune langt på veg nådd målet om elvar der laks og aure kan leva og gyta. No pressar EU på for å heva ambisjonane.

Ny programvare utvikla ved Naturhistorisk museum i Oslo gjer det enklare for biologar å identifisera mitokondrielt DNA, ein viktig genetisk markør.

Ein fugl som syng kompliserte songar, er vanlegvis ein tøffing eller ein storsjarmør eller begge delar. Men kvifor hussmetten syng som den gjer, er eit uløyst mysterium.

Knallblå skulpturar nedanfor Osloryggen set fokus på lakrismeltblåveng, den mest utrydningstruga dagsommarfuglen i Norge.

Fossekallen legg færre egg med hannungar di større kulla er. Funnet utfordrar rådande oppfatningar om kjønnsfordeling blant avkom.

Kortvengjebillene på dei vulkanske fjelltoppane i Aust-Afrika har felles opphav. Men isolert på kvar sin topp har dei utvikla seg til heilt ulike artar.

Hallvard Elven har nøsta opp litt av slektstilhøva hjå kortvengjene, ein av dei minst oversiktlege billefamiliane. Men mykje står att – ikkje minst i papirkorga.

Men forskarane bak rapporten åtvarar mot å tru at det er ålreit med litt utslepp i ny og ne.

Raudstjerten var på veg til å dela seg i to artar, viser DNA-analysar. Men så gjorde den ikkje det likevel.

Villsvinet kan true norske artar og har potensial til å spreie seg over store delar av Noreg, ifølgje Øystein Wiig ved NHM.