Frosk i vikingtid

Frosker og padder hadde en mye større betydning for vikingene enn tidligere antatt. En nå utdødd paddeart var mellom annet spesialist på musefangst, forteller zoolog Petter Bøckman.

(Saken er NHMs aprilsnarr 2016)

Naturhistorisk museum og Midgard historisk senter har gjennomført et samarbeidsprosjekt for å forske på nettopp dette, etter funn av frosk- og paddeben i forbindelse med gravhaugene på Borre i Vestfold.

Bufo Crassidens. Modell ved NHM

 

Resultatene av forskningsprosjektet vil bli presentert senere i vår, og zoolog Petter Bøckman fra Naturhistorisk museum i Oslo vil holde foredrag om temaet sammen med arkeolog og daglig leder ved Midgard historisk senter Anne Doksrød, på NHM 12. april og på Midgard historisk senter den 13. april.

- Funn av så mange froske- og paddeben på et sted man vet det har foregått kultisk aktivitet, og også i enkelte graver, tyder på at frosken spilte en sentral rolle her på Borre. Dette kan kanskje også hjelpe oss med å løse gåten om hva noen tidligere funn av utsmykninger skal forestille – kanskje det ikoniske Borredyret skal forestille en slik padde? Spør Anne Doksrød, daglig leder ved Midgard.

Borredyret. Kan det være en padde?

Padde med tenner

- Ja, utseendet på det såkalte Borredyret stemmer godt med en paddeart som var vanlig i Skandinavia, men som forsvant i kuldeperioden i middelalderen, forteller zoolog Petter Bøckman. - De hadde et noe uvanlig utseende og ligner ikke så mye på det vi har av padder i dag, men det er en del av samme gruppe, og har kommet hit til Norden fra Svartehavsområdene. Det mest slående med denne paddearten er tennene, og med et så spesielt utseende er det ikke rart vikingene kan ha tillagt dem overnaturlige evner og symbolikk.

En av storhaugene på Borre. Foto: Vestfoldmuseene

Fanget mus, men ble utkonkurrert av tamkatt

Petter Bøckman fortsetter:

- Arten har fått navnet Bufo crassidens, og har i motsetning til dagens padder og frosk vært spesialist på musefangst, og var trolig var knyttet til kulturlandskapet rundt bostedene. Den har tilsynelatende vært et vesentlig bidrag til å holde musebestanden rundt åkeren og kornlagre i sjakk før katten overtok. Konkurranse fra tamkatten, som jo har et mer presentabelt utseende, er muligens årsaken til at levningene etter slike frosker ble suksessivt sjeldnere utover i middelalderen, ettersom katten overtok både som kultisk dyr, særlig knyttet til heksetrolldom, og som musejeger.


Publisert 1. apr. 2016 10:08 - Sist endret 12. apr. 2016 11:54