Naturhistorisk museum (NHM) har inngått et forpliktende samarbeid med Hersleb videregående skole. Skoleåret 2015-16 lyktes museet med å trekke inn Hersleb-elevene i både forskningen og forskningsformidlingen, som er en viktig del av NHMs virksomhet.
Etter initiativ fra strekkode-koordinator Gunnhild Marthinsen ved NHM ble det utviklet et pedagogisk opplegg for elevene. Sentrale i dette arbeidet var folk fra NorBOL, Anne Birkeland fra NHMs seksjon for utadrettet virksomhet, samt faglærer fra Hersleb videregående skole. Hovedformålet var at elevene skulle lære om biologisk systematikk og forskningsmetoder, samtidig med at de bidro med nye datapunkter og insektarter til den internasjonale strekkodedatabasen. Man slo så å si flere fluer i samme smekk.
Hvordan fange insekter
Tidlig høsten 2015 satte elevene og NHMs insektsforsker Lars Ove Hansen opp et malaisetelt for å fange flygende insekter i Botanisk hage. Et malaisetelt er en type felle, og den sto oppe i seks uker før den ble tømt.
Insektene ble tatt med til skolens naturfagrom, der elevene satt tålmodig i to doble skoletimer og sorterte ut arter i de to kategoriene veps og tovinger. Læreren knyttet insektsystematikk til dette arbeidet, og elevene måtte gjøre svært grundige observasjoner av insektenes morfologi for å få det til.
Etter dette plukket Gunnhild Marthinsen av insektbein, som ble sendt til et DNA-laboratorium i Canada for sekvensering av strekkode-genet. Dette genet skiller mellom arter. Da analyseresultatene kom tilbake, fikk elevene arbeide med å lese DNA-likhetstrær; de sammenlignet sine artsbestemmelser basert på utseendet med de genetiske resultatene. De oppdaget at mange av de morfologiske artsbestemmelsene de hadde gjort var riktige, men også at mange var feil.
Vanskelig å bestemme arter
– Elevene fikk virkelig erfare hvor vanskelig det kan være å bestemme arter basert på bare utseendet, forteller Gunnhild Marthinsen.
Det ble også gjort et viktig funn fra insektene samlet inn fra malaiseteltet: en ny flueart for Norge, lansettfluen Setisquamalonchaea fumosa. Naturlig nok har den ennå ikke noe norsk navn.
I løpet av undervisningsopplegget besøkte elevene NHMs DNA-lab. De fikk et forskermøte med Arild Johnsen, som er ansvarlig for DNA-banken, og fortalte om hva DNA egentlig er. Hersleb-elevene besøkte også NHMs insektsamling og fikk et nytt forskermøte der Geir Søli fortalte om biomangfold. Knyttet til dette hadde vi også en diskusjon om biomangfold og hvilken betydning det har for natur og samfunn. En av elevenes konklusjon etter denne diskusjonen var:
«Det er vår plikt å kartlegge biomangfoldet!»
I tillegg til å lære om bio-systematikk, DNA og biomangfold, fikk elevene egne erfaringer med forskningsarbeid og hvor interessant og komplekst det er. Det viser seg at elevene får større læringsutbytte av en slik undervisningsmetode, som innebærer at elevene selv gjør manuelt arbeid.
Mer læring av å bruke hendene
– Det mobiliserer hjernen på en helt annen måte enn ved kun å lese i lærebok og å høre på klasseromsundervisning. Prosjektet har fungert som en pilot for å utvikle slike undervisningsverktøy her på NHM, forteller Anne Birkeland.
– Videre har det vært stimulerende å lage et lokalt prosjekt der vi jobber sammen med elever i nabolaget vårt, og der alle deltakerne får eierskap til resultatene, sier Gunnhild Marthinsen.
