Neseborene vender nedover og er plassert tett sammen. Tommel er motstilt de andre fingrene. Ingen arter har gripehale. Hos de voksne har hver kjevehalvdel to fortenner, en hjørnetann, to premolarer og tre molarer. (Spesielt hos mennesket kan det være individuelle avvik fra dette mønstret: spesielt sidefortenner, hjørnetenner og de bakerste molarene kan mangle.)
Østapene er i regelen sosiale og de fleste artene lever i grupper med et strengt hierarki. Hos mange arter holder hannene harem som de vokter strengt. Kommunikasjonen mellom individene er høyt utviklet i hele denne gruppen. Alle artene har velutviklete kroppspråk, som regel supplert med et vidt spekter av lyder.
Hvis vi ser bort fra mennesker lever østapene nesten utelukkende i Afrika og det sørlige Asia.
Overfamilie DYREAPELIKNENDE, Cercopoithecoidea
Brystkassen er smal. De går på håndflater og fotsåler. De fleste har lang hale, noen få har kort. Hunnene har seteputer som svulmer opp og får sterke farger når de er i brunst. Mange av artene har fargerik pels og sterkt fargete ansikter. Fremste nedre premolar er lang og skrå og fungerer som slipestein for overkjevens hjørnetann. Nedre midtfortenner bredest.
DYREAPEFAMILIEN, Cercopithecidae
Skalle av en rhesusape (Macaca).
DYREAPER, u.fam. Cercopithecinae
Stort sett altetere. Kinnposer. Med unntak for makakene som hovedsakelig er asiatiske er dette en tilnærmet rent afrikansk gruppe.
MAKAKER, Macaca
MANGABEYER, Cercocebus
TOPPMANGABEYER, Lophocebus
BAVIANER, Papio
MANDRILLER, Mandrillus
GELADAER, Theropithecus
MAREKATTER, Cercopithecus
SUMPAPER, Allenopithecus
HUSARAPER, Erythrocebus
BLADAPER, u.fam. Colobinae
Spiser nesten bare plantekost og har en stor og komplisert vom. Colobus, Piliocolobus og Procolobus er afrikanske, alle de andre er asiatiske.
GUEREZAAPER, Colobus
RØDKOLOBUSER, Piliocolobus
GRØNNKOLOBUSER, Procolobus
STUMPNESEAPER, Rhinopithecus
DOUCLANGURER, Pygathrix
GRISEHALELANGURER, Simias
NESEAPER, Nasalis
LANGURER, Presbytis
Overfamilie MENNESKEAPER, Hominoidea
Halen er redusert til 3–5 ledd som er mer eller mindre sammenvokst til et indre halebein. Alle de nålevende har et skulderledd som er tilpasset ”brachiation” (å svinge seg fram med armene). På grunn av dette er brystkassen bred og tønneformet, og med unntak av hos mennesker er armene minst like lange som beina. Nedre sidefortenner bredest. Som hos Cercopithecoidea fungerer fremre nedre premolar som slipestein for overkjevens hjørnetann, men tannen er ikke så ekstremt omformet, og hos én nålevende art mangler denne funksjonen.
GIBBONAPEFAMILIEN, Hylobatidae
Meget langarmete aper som tar seg fram gjennom trekronene ved å svinge seg fra gren til gren i høyt tempo. De har lange hender hvor tommelen er skilt fra de andre fingrene med en dyp kløft som går langt inn mot håndleddet. De spiser blader og frukter, og lever i små familiegrupper som holder avstand til hverandre med høylydt ”sang” (tilsvarende brøleapene). Hunnene har små seteputer som ikke svulmer opp når hun er ”i brunst”. I dag bare i Sørøst-Asia.
GIBBONER, Hylobates
TOPPGIBBONER, Nomascus
HULOKGIBBONER, Hoolock
SIAMANG, Symphalangus
MENNESKEFAMILIEN, Hominidae
Dette er de største nålevende primatene. Alle artene må egentlig beskrives som intelligente. Flere av artene lager redskaper selv, de andre artene kan lære å bruke redskaper. Alle artene kan lære å bruke menneskelig tegnspråk. Seteputer mangler.
Skaller av nålevende store menneskeaper: orangutan, gorilla, sjimpanse og menneske.
ORANGUTANER, u.fam. Ponginae
Orangutanene klatrer langsomt rundt i trærne med både hender og føtter. De kommer ikke ned på bakken hvis de ikke må. Hendene og føttene er lange og sterke med små tomler og stortær. De lever enten i små familiegrupper eller spredt (én hann har et stort område som overlapper med områdene til flere hunner). De spiser for det meste plantekost. I dag bare på Sumatra og Borneo.
Den vanlige norske skrivemåten ”orangutang” er en gammel skrivefeil, og betyr ”mann med gjeld” på malay, ikke ”skogmann” (orang ”mann, menneske”, utan ”skog”).
ORANGUTANER, Pongo
AFRIKANSKE MENNESKEAPER, u.fam. Homininae
Tykke sammenhengende øyenbrynsbuer (forsynt med bihuler) over øynene (redusert hos nålevende Homo). Stort sett bakkelevende. De artene som bruker armene til å gå med er knokegjengere, de støtter seg på det midterste leddet på 2., 3. og 4. finger. Disse apene lever i familiegrupper eller større og mer komplekse flokker/samfunn.
GORILLAER, Gorilla
SJIMPANSER, Pan
MENNESKER, Homo
Det er stort sett enighet om slektskapet mellom de store menneskeapene og mennesker, men ikke hvordan de skal klassifiseres. De fleste følger i dag en kladistisk modell der mennesker plasseres i samme familie som de store menneskeapene og da i samme underfamilie som de afrikanske, mens andre mener at de evolusjonære forskjellene er så store at mennesker bør plasseres i en familie for seg (Hominidae) og de store menneskeapene plasseres i en annen (Pongidae). Denne siste (evolusjonære) klassifikasjonsmodellen er den tradisjonelle. Hvis alle de store menneskeapene (menneske inkludert) plasseres i samme familie har Hominidae prioritet som navn siden det ble publisert først.
Slektskap og klassifisering av de store menneskeapene.