Spøkelsesape.
25–35 % av synsnervene overkrysser ikke; øyenhulen delvis innelukket bak. Pusseklør på 2. og 3. tå.
Navnet Tarsius kommer av at et par av knoklene i ankelen (tarsus) er forlenget slik at beinet i praksis får et ekstra ledd uten at tærne mister gripeevnen. (I motsetning til for eksempel hundedyr og partåete hovdyr som har forlenget mellomfot.) Spøkelsesapene hopper fra trestamme til trestamme, og kommer normalt bare ned på bakken når de angriper et byttedyr (typisk et insekt eller lite krypdyr). Den vanlige hvilestillingen er å klamre seg fast til en loddrett trestamme med hender og føtter mens de støtter seg på halen. Undersiden av halen er utstyrt med friksjonshud.
Øynene er enorme i forhold til resten av dyret: Hvert øyeeple kan være større enn hjernen (ca 1 cm3), og er så store at de ikke kan dreies i øyenhulen. Til gjengjeld kan spøkelsesapene vri nakken 180°. (Tilsvarende ugler, som heller ikke kan bevege øynene.)
Nattaktive. Sørøst-Asia.
De nålevende spøkelsesapene er den siste spesialiserte rest av en gruppe (”omomyidene”) som en gang var ganske stor og sannsynligvis også omfattet forfedrene til de ekte apene.
SPØKELSESAPEFAMILIEN, Tarsiidae
SPØKELSESAPER, Tarsius