Primater

Primatene er på mange måter en primitiv pattedyrorden. Anatomien avviker lite fra grunnplanet for placentale pattedyr (pattedyr med godt utviklet morkake og forholdsvis langt svangerskap, i motsetning til kloakkdyr og pungdyr). Det er få reduksjoner i skjelett og tannsett: de aller fleste primater har fem fingre/tær på hver hånd/fot, og både fortenner, hjørnetenner, premolarer og molarer i hver kjevehalvdel. De spesialiseringene som finnes er for det meste i synsapparatet, dvs øynene og synsenteret i hjernen samt tilhørende nerver.

Sammenligning av tenner hos sjimpanse og menneske
Overkjever og tannsett hos sjimpanse (t.v.) og menneske (t.h).

Primater var i utgangspunktet trelevende, og måtte kunne holde seg godt fast. Fingrene og tærne er sterke, og bortsett fra hos noen få arter er tommel og stortå stilt mot de andre tærne for å gi godt grep. I motsetning til de fleste andre trelevende pattedyr brukes ikke lenger klørne til å holde seg fast med.

I stedet er hender og føtter utstyrt med hårløse følsomme friksjonsputer som forhindrer at grepet sklir, mens de fleste eller alle klørne er redusert til flate negler. Hos én art (aye aye, Daubentonia madagascariensis) er det bare stortærne som har negler, alle andre tær og fingre har klør. Friksjonsputene er utstyrt med fine ribber og små svettekjertler.

Alle primater har individuelle fingeravtrykk. Friksjonshuden er egentlig ikke en uvanlig tilpasning til et liv i trærne. Fenomenet er kjent fra flere forskjellige pattedyrgrupper, men da alltid i kombinasjon med klør.

Primatenes oppfattelse av verden er mer sentrert rundt syn enn rundt lukt, men det er forskjell i grad innen primatene. Reduksjon av lukteapparatet skjer samtidig med elaborering av synsapparatet.

Hos alle nålevende primater er øynene stabilisert og beskyttet av en ring av bein ved at det er en postorbitalbro på øyenhulens ytterside. Hos de med mest redusert nese er øyenhulen fullstendig innesluttet i bein. Dette isolerer øyet fra tyggemusklene som ellers vil kunne påvirke øyet og synsnerven og dermed forstyrre synet. Postorbitalbro er et fenomen som finnes hos flere andre pattedyrgrupper som også har nytte av å skjerme øyet fra mekanisk påvirkning mens de tygger, for eksempel drøvtyggere og hester som er avhengige av synet for å holde utkikk etter farer. Enkelte små synsbaserte rovdyr som manguster og små katter har postorbitalbro, mens store rovpattedyr typisk ikke har det.

Hos alle artene har hannene ytre dinglende penis (i likhet med for eksempel flaggermus). Som pattedyr flest har de fleste primathannene penisbein. Mennesker er en av de få artene som mangler denne ”oppstivende” knokkelen.

  • Fremoverrettede øyne – dybdesyn
  • Fullstendig postorbitalbro – fullstendig beinring rundt øyenhulen
  • Negler på i alle fall noen fingre/tær (i det minste: på stortærne)
  • Motstilte stortær
  • Friksjonsputer på håndflate og fotsåle, individuelle fingeravtrykk
  • Ytre og dinglende penis hos hannene
  • Tendens til nedkortning av snute
  • Relativt primitivt tannsett, med alle fire tanntyper: fortenner, hjørnetenner, premolarer og molarer

Publisert 19. jan. 2010 15:42 - Sist endret 15. jan. 2015 10:50