Det var store spørsmål som ble belyst da Universitetet i Oslo og forskningsseksjonen ved Naturhistorisk museum inviterte til seminar om «Natur som offer for krig». Men det var et lite ginkgo-tre og varmt engasjerte gartnere og atomvåpenmotstandere som tiltrakk seg mest oppmerksomhet – og rørte tilhørerne.
Ginkgo-treet (tempeltre, Ginkgo biloba) har vokst fram fra et frø som ble sådd i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, ICAN, i 2017. Den gang fikk Botanisk hage besøk av en delegasjon fra Hiroshima og Nagasaki, som hadde med seg frø av hibakujumoku – det vil si trær som overlevde atombombene i 1945.
Tause vitner gir håp
Frøene var samlet inn i regi av Green Legacy Hiroshima, en organisasjon som bruker de overlevende trærne som utgangspunkt for internasjonalt fredsarbeid.
På seminaret 4. juni 2024 fikk Botanisk hage og Naturhistorisk museum igjen besøk fra Japan. Tomoko Watanabe fortalte hvordan det var å vokse opp i Hiroshima etter krigen med foreldre som hadde overlevd atombomben.
I 2011 stiftet hun Green Legacy Hiroshima sammen med en venninne. I samarbeid med den botaniske hagen i Hiroshima har organisasjonen distribuert hibakujumoku-frø til 40 land over hele verden. Naturhistorisk museum i Oslo er nå et knutepunkt i deres nettverk.
– De overlevende trærne er viktige symboler fordi de formidler historien om krigens gru og atomvåpnenes masseødeleggelser. Samtidig viser de hvordan det er mulig å reise seg igjen. Trærne er tause vitner som våker over oss og som gir oss håp, sa Tomoko Watanabe.
– Disse trærne forteller oss at vi ikke må glemme hva som skjedde i Hiroshima, og at det er vår plikt å ta vare på naturen.
150 millioner år gammelt tre
Det 6 ½ år gamle ginkgo-treet som ble vist fram på tirsdagens seminar, skal etter hvert plantes ut i Botanisk hage i Oslo sammen med små trær av tre andre arter som også er andregenerasjons hibakujumoku fra Hiroshima. Gartner og arborist Andreas Løvold har ansvar for disse trærne og har engasjert seg i arbeidet med trær som budbringere om fred.
– Ginkgo må være det ultimate symbolet på naturens motstandsdyktighet, sa Andreas Løvold.
Ginkgo-familien har vokst på jorda i 290 millioner år, og det finnes fossiler av arten Ginkgo biloba som er 150 millioner år gamle. Det vil si at den har overlevd istider og masseutryddelser.
– Med frøene fra Hiroshima har vi oppnådd noe som både er håndgripelig og symbolsk. Dette treet som vi har dyrket fram, bringer oss nærmere historien om atombomben og overlevelse, sa Løvold, og ga ordet til sin kollega Chikara Horiguchi, gartner og arborist fra Hiroshima og styremedlem i Green Legacy.
– Jeg har passet på moren til dette treet i 39 år, fortalte en stolt Chikara Horiguchi.
Han jobbet som anleggsgartner og trepleier i Hiroshima da han for mange år siden begynte å interessere seg for trærne som hadde klart seg etter atombombingen i august 1945.
– Det var ingen som brydde seg om disse trærne den gang. Men de er jo krigsofre like mye som oss mennesker. I dag finnes det til sammen 159 slike hibakujumoku-trær fordelt på 32 ulike arter. Og når jeg i dag ser dette treet her i Oslo, håper jeg at de neste generasjonene, og folk over hele verden, kan lære av historien.
Undervisningsopplegg om hibakujumoku
Den yngste taleren på seminaret var 18 år gamle Kevin Koui Naka Meeg som er elev på St. Olav videregående skole i Stavanger. Sommeren for to år siden deltok han i frivillig arbeid sammen med lokal skoleungdom blant hibakujumoku-trærne i Hiroshima. Han har også tatt initiativet til å utarbeide undervisningsopplegg for ulke klassetrinn.
– Det var fantastisk det som skjedde i forbindelse med fredsprisutdelingen i 2017, da det ble sådd frø fra Hiroshima her i Botanisk hage i Oslo. Men jeg er redd for at historien bak etter hvert vil bli glemt, når trærne er plantet ut. Derfor er jeg glad for at lærerne mine ble med på å lage undervisningsopplegg som nå finnes på både norsk, engelsk og japansk, sa Kevin Koui Naka Meeg.
– Vi har sett at det er mulig å snakke om kompliserte temaer som konflikt, krig og fred ved å bruke trærne. Det er som om deres tause språk blir forstått over hele verden. Nå er det viktig at vi deler trærne og deres budskap med resten av verden!
Natur i krigens kryssild
Seminarets åpningsforedrag ble holdt av professor emeritus Masakazu Suzuki fra Universitetet i Tsukuba. Som landskapsarkitekt og forsker begynte han for mange år siden å fotografere og studere hibakujumoku-trærne. Det viste seg at alle trærne lener seg markant mot stedet der atombomben slo ned, og mye tyder på at helningsvinkelen øker med årene. Han har også påvist hvordan atombomben har satt sine spor i vekstmønstrene i trærnes stammer.
Dr. Masakazu Suzuki tok imot den første gruppen norske landskapsarkitekter i Hiroshima i 2015. Nå håper han at andregenerasjonstrærne i Norge vil bli brukt aktivt i arbeidet for å forhindre ny bruk av atomvåpen.
Andreas Forø Tollefsen er førsteamanuensis ved Universitet i Oslo og seniorforsker ved PRIO, Peace Research Institute Oslo. Han snakket om natur i krigens kryssild og tok for seg direkte og indirekte konsekvenser av krig på naturen. Ett eksempel er Vietnamkrigen, der det kjemiske preparatet Agent Orange ødela 31 000 kvadratkilometer skog.
Tollefsen har gjort omfattende feltstudier i Somalia og Somaliland i et prosjekt som utforsker hva krig og konflikt gjør med vegetasjon og jordsmonn. Han fortalte videre at det i dag pågår en rekke internasjonale prosjekter som skal kartlegge de gigantiske skadene på naturen i Ukraina.
Natur som middel til fred
Fra Stockholm Environment Institute kom seniorforsker Karina Barquet for å snakke om internasjonale bevaringsprosjekter på tvers av landegrenser. Hun fortalte om en rekke slike prosjekter hun har deltatt i.
– Vår tilnærming er at vi ønsker å bruke naturen som et middel til å bygge fred og unngå konflikt. Hvis jeg skal oppsummere noe av det jeg har lært, må det være at vi trenger en felles forståelse for hva naturen og landegrenser betyr. Hvis det kommer på plass, kan det være et første steg mot å bruke naturen i fredsbevarende arbeid, sa Karina Barquet.
Prorektor Åse Gornitzka ønsket velkommen til seminaret i Klimahuset på vegne av Universitetet i Oslo. Forskningssjef Hugo de Boer, Naturhistorisk museum, rundet av med å takke for de mange gode seminarinnleggene, som til sammen dekket et stort spekter – fra banebrytende, internasjonal forskning til praktisk fredsarbeid med utgangspunkt i naturen.
Les om besøk fra Stavanger i Botanisk hage i 2022
Les om overrekkelsen av Hiroshima-frø i Botanisk hage i 2017