Aktuelle saker fra Naturhistorisk museum - Side 25

Kunstneren Ilmi Gutzeit Mathiesen skal utføre kunstverket "Madonna and the Dream" på stammen av Elias Moes gamle pil.

Paleontologar har funne fossilet av den tidlegaste formora til dei fleste av dagens pattedyr. – Dette er eit veldig viktig funn når det gjeld tidlege pattedyr, seier paleontolog Jørn Hurum.

Laurdag fekk Veneforeninga til Botanisk hage overrekt Årets miljødiplom av Bydel Gamle Oslo for sin innsats for nærmiljøet.

Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum får fem millioner kroner til bevaring og sikring. Det er klart etter at forskningsminister Tora Aasland har fordelt ti millioner til universitetsmuseene til dette formålet.

Ingen andre stader stemmer kartet like godt med terrenget som i den nye Trappebakkehagen i Botanisk hage. Her er høgdestrekane malt direkte på graset.

18. juli begynner fellingen av 8 store, majestetiske gamle trær i Botanisk hage, blant annet den flotte, store, gamle Moes pil ved andedammen.

Lørdag 16. juli ble romsonden Dawn fanget inn i en bane rundt den nest største asteroiden Vesta. Kartleggingen av asteroiden vil gi oss etterlengtet kunnskap om Solsystemets begynnelse og om dannelsen av Jorda og naboplanetene.

Superseksuelle hannfugler blir tidligere utbrent, og det kan gi kunnskap om sammenhengen mellom evolusjon og alderdom. – Det koster å lage kjønnsceller, sier zoolog Petter Bøckman.

Ferskt funn antyder at den 150 millioner år gamle archaeopteryx kanskje ikke likevel var verdens første fugl. − Et interessant funn, selv om det ikke rokker ved kunnskapen om at fuglene utviklet seg fra dinosaurer, sier paleontolog Espen Madsen Knutsen.

Spesielle hull i dinosaurenes lårbein indikerer at dinosaurene var varmblodige og aktive, i følge ny studie. − En ny angrepsvinkel som kanskje kan ha noe for seg, sier paleontolog Jørn Hurum.

I fangenskap blir både bikkjer og hester like tjukke som folk. Men det er nesten umulig for ville dyr å bli tjukke, forteller Petter Bøckman ved NHM.

Snutebillen fikk skrue i hoftebeinet lenge før det første menneske brakk lårhalsen. − En ny variant av ledd i tillegg til kuleledd og hengsleledd, sier førsteamanuensis Geir Søli ved NHM.

For sjuande gong reiser eit team frå NHM for å grava ut fossil av marine øgler på Svalbard. Dei gjev dagleg rapport på nationalgeographic.com.

Lørdag går romsonden Dawn inn i bane rundt den nest største asteroiden Vesta. Kartleggingen av asteroiden vil gi oss etterlengtet kunnskap om Solsystemets begynnelse og om dannelsen av Jorda og naboplanetene. 

Det er registrert rundt 41 000 arter i Norge, men en ny rapport anslår at det finnes ytterligere 14 000 arter her i landet. − Skal vi øke antall kjente, registrerte arter i Norge, må vi også øke antallet kvalifiserte forskere, mener Vladimir Gusarov ved NHM.

Forskerne har oppdaget pigmenter i fossiler av de første fuglene på kloden. − Forskningen med disse teknikkene er bare i startgropa, sier Jørn Hurum.

Vi mennesker kan måpe av fuglers fabelaktige farger, men vårt synsinntrykk er ingenting mot hva fuglene selv kan se. − Hvilke farger fugler kan se, går nok hånd i hånd med evolusjonen av fargedrakten, sier Arild Johnsen.

Når ei ny utstilling opnar, er det som regel etter mykje arbeid og lange kveldar for mange av dei involverte. Her kan du fylgja prosessen dag for dag.

En ny studie viser hvordan man kan finne proteiner i flere millioner år gamle fossiler, men skeptikerne tviler fortsatt. – Jjeg tror absolutt de er på sporet av noe, sier imilertid Jørn Hurum.

Langhalsede dinosaurer kan ha hatt sitt eget nedkjølingssystem for å takle den forhistoriske heten. – Hvor stabil kroppstemperatur et dyr klarer å holde, avhenger av størrelsen, forklarer Petter Bøckman.

Botanisk museum, Geologisk museum og Zoologisk museum skal få nye navn, og DU er invitert til å sende inn forslag!

Apejenta Idas korte og dramatiske liv er blitt rekonstruert i ei ny utstilling i Naturhistorisk museum. – Me håpar både vaksne og barn i alle aldrar og ikkje minst jenter, tar turen hit, sa prorektor Inga Bostad då ho opna utstillinga.

Bli med inn i Apejenta Idas verden!

− Mange av artane våre er avhengige av slåttemarker for ikkje å døy ut, seier Kristina Bjureke. No har Regjeringa avgjort å ta særskilt omsyn til denne naturtypen.

− Gløym Hessen-saka og 70-prosentsjournalistikk. Utfordringa for forskingsformidlinga ligg innanfor akademia, seier Jørn Hurum.