Reisebrev fra isbjørnens rike

Her følger en liten reisehilsen fra Niaqornat, Vest-Grønland på ca 70 grader N. Jeg er her sammen med min danske kollega Erik Born for å merke isbjørn. Erik arbeider for Grønlands Naturinstitutt i Nuuk. I dette prosjektet skal vi merke bjørn med satellittsendere for å få informasjon om bjørnenes vandringer i området ved Diskobukten, hvor det planlegges oljevirksomhet i framtiden.

Vi bor i den lille bygden Niaqornat, hvor det ellers bor ca 60 grønlandske fangere. Dette er en velfungerende bygd hvor de lever kun av fiske og fangst. Det er åtte skolebarn og en lærer.

Det er stor aktivitet i bygden hver dag. For noen dager siden ble vi bedt på middag på skolen sammen med elevene og deres foreldre. Guttene hadde vært ute og fisket med langline, og jentene hadde lagd til fiskekaker og fiskesuppe (!).

Erik og jeg begynte med suppe, mens alle de andre begynte med fiskekakene. Vi la merke til at enkelte hadde forsynt seg med 10-12 kaker, og da vi skulle prøve kakene var de spist opp.

Huntonittplater og hundespann

En annen dag var vi bedt på middag til Juuluut som er den store fanger i bygden. Vi fikk servert matakk (næringsrik rå hud og spekk av narhval og hvithval – en delikatesse i Arktis!) samt tørket narhvalkjøtt. Det smakte ypperlig dyppet i litt soyasaus – arktisk sushi.

Pga. de gode isforhold i år pågår det nå et rikt fiske med line under isen. Linene har flere hundre kroker og slippes ned gjennom et hull i isen. I øverste ende av krokene bruker de en 50x50cm huntonittplate belastet med noen store steiner. Den trekker lina ut til siden når den slippes ned.

Deretter står lina natten over, før den trekkes opp igjen på en rulle. De får for det meste blåkveite, flekksteinbitt og uer, men også rokker, ulker og en og annen håkjerring. Fisken brukes som menneskeføde og hundemat. Vi var med Juuluut og Gabba på isen en dag og trakk lina.

Det er mange hundre sledehunder her. Hver dag drar fangerne ut på isen med hundespann. Hver natt hyler alle i kor så det er vanskelig å få sove.

Bedøvelsespiler i rumpa

Det er kjekt å ha et eget helikopter når vi skal fange bjørn. Vi har en AS 350 B2 med piloten Sebastian til disposisjon i 1 mnd. Med det kan vi fly ca. 3 timer med marsjfart 200 km/t før vi må refuele.

Det bringer oss vidt omkring ute i isen i Baffinbukta mellom Grønland og Canada. Mens Erik styrer hele operasjonen fra forsetet ved siden av piloten, sitter jeg i baksetet med bedøvelsesgeværet klart til hugg.

Som regel finner vi et spor på isen som vi følger. Lang erfaring har lært oss at i enden av sporet går det en bjørn. Dog vet vi også av erfaring at det ofte er vanskelig å nå fram dit bjørnen er. I tillegg blir enkelte av oss temmelig grønne i toppen etter hvert.

I går fulgte vi et slikt spor i en time før bjørnen dukket opp. Det var en stor hann på ca. 450 kg som la seg pent til å sove etter å ha mottatt to bedøvelsespiler i rumpa.

Når bjørnen sover blir den merket med plastmerker i øret og tatovert i leppa. Den blir målt, og diverse prøver av blod, fett og hår blir tatt for senere analyser av bl.a. forurensningsstoffer. Voksne binner får et halsbånd med radiosender, mens hannene får en sender i øret. Hanner er for store i nakken til å kunne ha halsbånd. Mens halsbåndene kan virke i mange år, virker øresenderene maks ca. 6 mnd.

Privilegerte

Vi har til nå merket åtte bjørn, hvorav to binner, og 4 hanner har fått påmontert radiosender. Deres foreløpige posisjoner kan sees på kartet til venstre (streken opp på innlandsisen er en bug). Der vises også siste dagers posisjoner til isbjørn vi merket i fjor på Øst-Grønland og på Svalbard i samarbeid med Norsk Polarinstitutt.

Været har vært flott i den perioden vi har vært her. Ca -20 grader hver dag og strålende sol. I den kommende uken skal det bli kaldere. Vi skal da forsøke å komme oss lenger nordover til Upernavik. Der håper vi å finne flere bjørner.

Det er ikke drevet merking av isbjørn i dette området av Grønland tidligere, så vi er på upløyd is. Vi har tillatelse til å fange 50 bjørn i alt, men vil nok være fornøyd med det halve.

Vi synes selv vi er privilegerte som får lov til å fly rundt i denne arktiske villmark. Vi har til nå brukt ca 1/3 av de flytimer vi har til rådighet. Annet dyreliv vi har sett på nært hold er hare, polarrev, storkobbe, ringsel, hvalross, hvithval og narhval. Vi håper også å få et glimt av grønlandshval, som på denne tiden samler seg litt lenger sør.

Hilsen Øystein