Ofte starter beskrivelser av norske mineralogier med Morten Thrane Brünnich sin Forsøg til Mineralogie for Norge fra 1777. Dette lille heftet ble trykket i Trondheim, og vant en pris fra kongen av Danmark-Norge. I grunnen er heftet bare utdrag av hans Mineralogie som ble utgitt samme året, så det var en kjapp måte å få to bøker samtidig på.
Morten Thrane Brünnich var dansk teolog, zoolog og mineralog som var ansatt i forskjellige stillinger ved Kongsberg sølvverk i årene 1772-1814. Egentlig burde boken vært kalt en malmmineralogi for Norge, for kun de siste tyve sidene av nesten hundre omhandler andre mineraler og bergarter. Mineralene er beskrevet i generelle vendinger, kun noen ganger med funnsteder, men ingen illustrasjoner eller kart.
 Forsiden til Brünnich sin Forsøg til Mineralogie for Norge fra 1777 |
 Forsiden fra Schumacher sin Versuch eines Verzeichnisses... fra 1801 |
 Forsiden til Worm sin Museum Wormianum… fra 1655 |
Den første ”moderne” mineralogien fra Norge er Christian Friedrich Schumacher sin oversikt fra 1801 over mineraler funnet i Danmark-Norge. Dette er en oppramsing av funnsteder og mineraler og en viktig kilde til tidlige funnsteder.
Men hva med før disse to velkjente mineralogiene? Finnes det noe eldre som egentlig burde vært sitert som de første mineralbeskrivelsene fra Norge? Den første mineralogien fra Skandinavia, Sigfrid Aronius Forsius sin Minerographia, Thet är Mineralers åthskillighe Jordeslags Metallers eller Malmars och Edle Steenars Beskrifwelse fra 1643 er ikke så interessant her, den er mer en medisinsk bok om magiske krefter hos stein etc. Georgius Agricola sin korte oppramsing av gruver i Norge (to linjer) fra 1546 er heller ikke mye.
Jeg vil hevde at den første boken med mye informasjon om norske mineraler er Ole Worm sin Museum Wormianum fra 1655. Dette er en katalog over museet til den danske storsamleren Ole Worm, trykket året etter hans død. Katalogen inneholder gjenstander han samlet mellom 1620 og 1654. Denne samlingen ble kjøpt av Frederik 3. til det Kongelige Kunstkammer i København, og var på mange måter starten på museene i Danmark.
De første 136 sidene av boken omhandler mineraler, fossiler og metaller. Funnsteder i Norge nevnes for mange av dem. Her er det en jobb å gjøre for den som klarer å lese den tunge latinske teksten. Boken har mange illustrasjoner, blant annet det føste av et fossil fra Skandinavia, men ingen norske mineraler eller fossiler.
Et eget kapittel om sølv fra Kongsberg med oppramsing av alle gruvene i drift er med, kun 32 år etter det offisielle funnet. En senere katalog over samlingene, som i mellomtiden var utvidet av Kristian 5., finnes i Oligero Jacobæus (egentlig Holger Jacobsen) sin Museum Regium utgitt i 1696, også den med eget kapittel om mineraler og metaller.
 Plansje 1 med gullstuffer fra Hebenstreit |
 Gullstuffen fra Norge forstørret, fra Hebenstreit |
 Plansje 2 med sølvstuffer fra Hebenstreit |
Sølvet fra Kongsberg er en gjenganger i vakre museumskataloger fra 1700-tallet. Den aller første trykte fargeillustrasjonen av Kongsbergsølv er et håndkolorert kobberstikk fra 1743 i Johann Ernst Hebenstreit sin Museum Richterianvm. Mange sølvstuffer er illustrert på plansjene 2 og 3. Tredimensjonaliteten og fargene er så gode at kunstneren antagelig må ha hatt stuffene foran seg under koloreringen.
Dette er ikke bare den første mineralboken med fargeillustrasjoner, men også den sjeldneste, med mindre enn 10 kjente eksemplarer i farger (men flere i svarthvitt). På plansje 1 er det en gåtefull stuff, en gullstuff i kvarts fra Norge. Fra hvilken forekomst står det ikke i teksten, kanskje Eidsvold?
 Sølvstuff, fra Hebenstreit |
 Plansje 15 Stagneret steen-malm og Norske krystaller, fra Pontoppidan |
 Plansje 16 sølv fra Kongsberg, fra Pontoppidan |
Den neste til å illustrere norske mineraler er Erich Pontoppidan, en dansk teolog og forfatter, som fra 1747 var biskop i Bergen. Hans Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie fra 1752 (del 1) og 1754 (del 2) ble oversatt både til engelsk og tysk. Boken har mange nokså fantasifulle beskrivelser. I del 1 er det syvende kapittelet Om Norges adskillige Steen-arter, ædle og uædle, og det åttende kapittelet Om Norges metaller og mineralier, på til sammen 77 sider og inneholder mange interessante observasjoner. Plansje 15 viser Stagneret steen-malm og Norske krystaller, mens plansje 16 viser sølv fra Kongsberg. Illustrasjonene er kobberstikk i svart/hvitt, og kvaliteten er langt dårligere enn i Hebenstreit sin bok.
Det jeg anser som den vakreste illustrasjonen av et norsk mineral publiseres året etter første del av Pontoppidan sitt verk. Casmir Christoph Schmiedel startet i 1753 utgivelsen av et verk om malmer som ikke avsluttes før i 1771, Erz Stuffen und Berg Arten mit Farben genau abgebildet. Boken ble solgt som abonnement med tre plansjer med tekst av gangen. Derfor finnes nesten ingen komplette kopier med alle 46 plansjene. Hver plansje er håndkolorerte kobberstikk i skarpe farger, og bladgull er lagt på gullstuffene. Plansjene inneholder kun en stuff hver. Plansje 11 er en trådsølvstuff fra Kongsberg.
 Sølvstuff fra Kongsberg . Plansje 11 fra Schmiedel |
 Sølvplansjen fra Kenngott |
 Enkeltstuff fra Kenngott |
De vakre kobberstikkene med håndkolorering ble veldig dyre å produsere, og slike bøker var like eksklusive den gangen som i dag. Utover på 1800-tallet utviklet det seg en industri rundt fargeillustrasjoner, og familien Sowerby ble den engelske kvalitetsleverandøren. Gjeldsfengsler i England inneholdt mange godt utdannede mennesker, og disse ble etter sigende brukt i denne industrien ved at de håndkolorerte illustrasjoner til alle slags bøker. James Sowerby sin Exotic Mineralogy: or, Coloured Figures of Foreign Minerals kom ut i to bind i 1811 og 1817. Denne inneholder også noen sølvstuffer.
En av de aller siste håndkolorerte mineralbøkene ble utgitt i 1858, Johann Gottlob von Kurr sin Das Mineralreich in Bildern. Plansjene inneholder noen norske mineraler, men er til dels overfylte. Plansje 5, figur 21 er for eksempel en olivinstuff fra Snarum, og plansje 14 inneholder flere sølvstuffer fra Kongsberg. Etter Kurrs død tok Gustav Adolf Kenngott over boken og ga ut plansjene på nytt i sin Naturgeschichte des Mineralreichs, ca. 1890. Da var det fargetrykk som gjaldt. Kromlithografiene som begynte å bli vanlige på midten av 1800-tallet tok også over mineralbøkene. Olivinstuffen fra Snarum er nå på plansje 7, sølvet på plansje 16. En epidotstuff fra Arendal er på plansje 4.
 Enkeltstuff fra Kenngott |
 Plansjen ” Kongsbergs sølvganges mineraler” fra Kjerulf |
 Plansjen ”Granit-ganges mineraler” fra Kjerulf |
 Plansjen ”Apatit-ganges mineraler” fra Kjerulf |
De siste bøkene jeg vil nevne er norske. Theodor Kjerulf sin Stenriget og Fjeldlæren ble først utgitt i 1865. I tredjeutgaven fra 1878 er det nye illustrasjoner. Dette er de fineste stålstikk av norske mineraler i en norsk bok, to helsides illustrasjoner av ”Kongsbergs sølvganges mineraler” og ”Granit-ganges mineraler”, og en nesten helsides av ”Apatit-ganges mineraler”, alle tre ”tegnet efter naturen af Th. Thomassen”.
Helt til slutt er det en liten bok jeg kom over på et antikvariat som ikke refereres til vanligvis i norske mineralogier, Waldemar Christoffer Brøgger og Johan Herman Lie Vogt sin Norske forekomster av Malme, nyttige mineraler og bergarter fra 1894. Dette er en tidlig popularisering av økonomisk mineralogi fra Norge, sammenskrevet av tre år med almanakktillegg fra 1891-93. Her nevnes mange norske forekomster. En spennede liten bok, og til en overkommelig pris på 50 kr! De gamle klassikerene er nok dyre, men gammel populærlitteratur er fortsatt mulig å finne for en billig penge.
Er det mulig å samle på slike bøker da?
Bøker fra 1800-tallet er mulig å kjøpe for de fleste. Regelen er ganske enkel, antall illustrasjoner og alder avgjør som regel prisen. Det aller dyreste er håndkolorerte bøker. En komplett Hebenstreit vil nok gå for en million kroner, en Kjerulf kan du få for 500. Gode søkemotorer er viktig, her er de jeg bruker:
for antikvariater i Norden er http://www.antikvariat.net/
for hele verden http://used.addall.com/
Det er ett sted på internett som har flere besøk av meg enn noe annet, og det er https://mineralogicalrecord.com/new-art-museum/. Her ligger en katalog over de aller fleste gamle bøker som handler om mineraler. En database som dette er drømmen for oss boksamlere: å kunne slå opp på forfattere eller publikasjonsår og finne alt du lurer på om forfatteren, boka og hvem andre som har skrevet om den. Når du skal kjøpe bøker er det lurt å sjekke sideantall, antall illustrasjoner etc. her. Et utvalg av illustrasjonene fra bøkene ligger på
https://mineralogicalrecord.com/new-art-museum/
En billigere måte er å samle faksimiler, altså opptrykk av gamle bøker, De er ikke gratis, men såklart billigere enn originalene. Hebenstreit, Schmiedel, Pontoppidan, Brünnich (Norges mineralogie) og Forsius finnes i faksimiler som dukker opp nå og da på antikvariater.
Ellers kan du jo også finne pdf’er gratis på nett. Den generelle mineralogien til Brünnich og Schumacher sitt arbeid finnes i sin helhet nedlastbare på books.google.no. Hvis du da søker på Norwegen hos Schumacher vil alle steder landet er nevnt i teksten komme opp, en spennende skattkiste av informasjon som nå er tilgjengelig gratis for alle!
Denne artikkelen er også publisert i magasinet Stein.
Referanser til omtalte bøker
Agricola, G. 1546. De ortu & causis subterraneorum Lib. V - De natura eorum quae effluunt ex terra Lib. IIII - De natura fossilium Lib. X - De veteribus & novis metallis Lib. II - Bermannus, sive De re metallica Dialogus - Interpretatio Germanica vocum rei metallicae. Hieronymus Froben og Nicolaus Episcopius, Basel.
Brünnich M. T. 1777. Mineralogie. Afhandlende Egenskaber og Brug af Jord- og Steenarter, Salter, mineralske brænlige Legemer og Metaller. Kiøbenhavn.
Brünnich, M.T. 1777. Forsøg til mineralogie for Norge ved professor M. Th. Brünnich. Et pris-skrift belønnet formedelst hans kongel. høyheds arve-prinsens gavmildhed af det kongel. Norske Videnskabers Selskab og paa dets bekostning udgivet til almindelig brug. Jens Christensen Winding, Trondheim
Brøgger, W.C og Vogt, J.H.L. 1894. Norske forekomster af malme, nyttige mineraler og bergarter. Kristiania.
Forsius, S.A. 1643. Minerographia, Thet är Mineralers åthskillighe Jordeslags/ Me tallers eller Malmars och Ed le Steenars Beskrifwelse. Ignattum , Stockholm.
Hebenstreit, J. E. 1743. Museum Richterianvm. Fossilia, Animalia Vegetabilia Mar. Illustrata Iconiuus Et Commentariis. Io. Christiani Langenhemii, Lipsiae.
Jacobæus, O. 1696. Museum Regium seu Catalogus Rerum tam naturalium, quam artificialium, quae in Basilica Bibliothecae Augustissimi Daniae Norvegiaez Monarchae Christiani Qvinti . Joachim Schmetgen, Hafniae.
Kenngott, A. ca.1890: Naturgeschichte des Mineralreichs für Schule und Haus. Erster Teil: | Mineralogie. 24 Tafeln mit 490 kolorieren Abbildungen nebst erklärendem Text. Verlag von J.F. Schreiber, Stuttgart.
Kjerulf, T. 1865. Stenriget og Fjeldlæren. Stensballe, Kristiania.
Kjerulf, T. 1878. Stenriget og Fjeldlæren. Stensballe, Kristiania.
Kurr, J. G. von. 1858. Das Mineralreich in Bildern. Naturhistorisch=technische Beschreibung und Abbildung der wichtigsten Mineralien. Verlag von Schreiber und Schill, Stuttgart und Esslingen.
Pontoppidan, E. 1752-54 Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie. Berlingske arvingers bogtrykkerie. Kiøbenhavn.
Schmiedel, C.C. 1753-71. Erz Stuffen und Berg Arten mit Farben genau abgebildet. Johann Michael Seligmann, Nürnberg.
Schumacher, C.F 1801. Versuch eines Verzeichnisses der in den Dänisch-Nordischen Staaten sich findenden einfachen Mineralien mit Tabellen der einfachen Fossilien nach ihren vorwaltenden Bestantheilen. Friedrich Brummer, Kopenhagen .
Sowerby, J. 1811-17. Exotic Mineralogy: or, Coloured Figures of Foreign Minerals, as a Supplement to British Mineralogy.R. Taylor and Co. London.
Worm, O. 1655. Museum Wormianum. Seu historia rerum rariorum, tam naturalium, quam artificialium, tam domesticarum, quam exoticarum, quæ Hafniæ Danorum in ædibus authoris servantur. Variis & accuratis iconibus illustrata. Elsevirivm, Lugduni Batavorum..