– Veksthusprosjektet er drømmejobben

Et slikt veksthus har vært ønsket siden før krigen, og planer og tegninger har eksistert i flere tiår. Nå har arbeidet kommet så langt at det har blitt opprettet en stilling som prosjektleder for Veksthuset, og jobben gikk altså til Finn Ervik.

– Jeg blir ydmyk av å jobbe med dette. Jeg har stor respekt for alle som har bidratt opp gjennom årene.

Andre land i Nord-Europa har moderne utstillingsveksthus eller er i ferd med å bygge slike. Og Finn mener at de fyller en viktig rolle i vårt moderne samfunn:

– Vårt levevis i dag er på mange måter globalisert. Vi spiser mat fra hele verden samtidig som vi vet veldig lite om hvor produktene stammer fra. En ting er de eksotiske ingrediensene, f. eks. krydderne. Der erkjenner folk ofte sin uvitenhet. Men selv vår egen kjøtt- og melkeproduksjon er avhengig av dyrefôr laget av regnskogsplanter og dyrket på regnskogsjord.

Hvordan ser en ris- eller ingefærplante ut, hva slags vekstforhold vil de ha? Hvor får vi ingrediensene til våre medisiner og kosmetikk fra? Moderne utstillings- og opplevelsesveksthus er av stor betydning for at folk skal kunne forstå sammenhengene i naturen og vår utnyttelse av den. Som mennesker er vi helt avhengige av naturen, og hvis vi ikke forstår den, hvordan kan vi da forstå samfunnet og ha et velfungerende demokrati?

Kartlegge og beskrive behov

Hovedoppgaven til Finn Ervik for tiden er å kartlegge og beskrive Botanisk hages ønsker for veksthuset, og dernest å drive fram prosessene som skal lede til at det blir nettopp slik. I det daglige har han mye kontakt med de ulike fagmiljøene i Botanisk hage og ellers ved Naturhistorisk museum.

Arbeidshverdagen består videre av mye kontakt med universitetets tekniske avdeling, som står ansvarlig for eiendomsmassen i Botanisk hage, videre med Statsbygg, som er ansvarlige for selve byggeprosjektet, og ikke minst med arkitekt Stein Halvorsen AS som tegner bygningene.

– Hvor langt er veksthusprosjektet nå kommet?

– Fram til våren 2010 ble det jobbet med et skisseprosjekt i regi av Statsbygg. Forprosjektet startet i august. Det vil si, det er ett forprosjekt for bygningene og alt det tekniske, og ett forprosjekt for veksthusinnholdet og utstillingene. Og så er disse igjen delt inn i ulike delprosjekter. Selv om det er innhold og utstillinger som er mitt hovedansvar, skal jeg også bidra til at bygningsmassen blir best mulig tilrettelagt for utstillingene og det som skal vokse der.

I løpet av vintermånedene er det meningen at forprosjektene skal gjøres ferdige. Så håper man på grunnstensnedleggelse høsten 2011, når Universitetet i Oslo feirer 200 år og at vi forhåpentlig har fått vite at vi er med i Statsbudsjettet for 2012. Veksthuset blir så bygget i løpet av 2012 og 2013, med planlagt åpning i 2014, året for grunnlovsjubileet.

Tropisk og arktisk under samme tak

– Hva slags klimasoner og utstillinger blir det i de ulike avdelingene?

– Den største og høyeste skal inneholde tropisk regnskog, som har det største artsmangfoldet og er så viktig for oss mennesker. Nr. to skal vise middelhavsklima, og her vil det bli inkludert en kanarisamling. Hus nr. tre blir et ørkenrom, altså med tørt og varmt klima. Nr. fire skal inneholde kjøttetende planter. Alle avdelingene skal inneholde arter fra ulike verdensdeler.

I tillegg til disse veksthusavdelingene, som vil få en karakteristisk og spektakulær utforming, kommer en avdeling nr. fem som kan tenkes å bli en stor turistattraksjon – et arktisk rom helt og holdent bygget under jorden:

– Det blir veldig særegent og spesielt, der alle parametre, som lys, temperatur og fuktighet styres kunstig gjennom avanserte systemer. Ingen vinduer skal slippe inn dagslys. Dermed kan vi lage arktiske døgn og årstider, og vi satser på å ”lure” plantene til å blomstre to ganger i året.

Finn Ervik erkjenner at det har vært vanskelig å bestemme seg for hvilke klimasoner som skal vises. Mye er blitt valgt bort, og det er inngått mange kompromisser underveis.

– Det arktiske rommet blir veldig spesielt, vi kjenner ikke til noe tilsvarende andre steder i verden. Vi har valgt å satse på dette, fordi norske botanikere og andre forskere, både fra Universitetet i Oslo og andre miljøer, utfører mye forskning i polarområdene.

Mange hensyn å ta

For tiden jobber Finn og prosjektgruppene med å planlegge utformingen av det fysiske miljøet i veksthusene. Hvor skal det komme bekker og vann, hvor skal det være høyder og skråninger, hvor skal steinmasser plasseres, hvor skal store trær vokse?

– Det er mange hensyn å ta. Selvsagt må vi tenke på optimale vekstforhold, men vi må også tilrettelegge for skoleklasser på besøk, og det skal bygges miljøvennlig, energieffektivt og med universell utforming. Det skal også bli plass til publikumsfoajé, kafé, butikk, garderober, toaletter og lignende.

– Hvor skaffer dere plantematerialet fra?

– Noe har vi her på Tøyen allerede. Noe får vi fra andre botaniske hager. Noe kjøper vi i handelen som frø. Og noe kjøper vi i handelen som planter. Jeg jobber nå med plantelister for de ulike avdelingene. Selvsagt har vi veldig lyst til å reise ut i verden for å skaffe plantemateriale, det er jo det aller morsomste, og vi er takknemlige for at Botanisk hages Venner har satt av midler til dette. Men først må vi få det fysiske rammeverket ferdigprosjektert.

Fra Mandal til Burkina Faso

Finn Ervik er oppvokst i Mandal og utdannet botaniker fra universitetene i Oslo, Bergen og Aarhus, med en PhD-grad fra Aarhus. I 18 måneder var han stipendiat i Ecuador og Colombia. Senere arbeidet han tre i år i Senegal, der han ledet et samarbeidsprosjekt mellom Aarhus universitet og universiteter i Senegal og Burkina Faso.

– Jeg fikk tidlig interesse for det eksotiske. Jeg ble tiltrukket av det tropiske og studerte derfor i Århus, som har et miljø for tropisk botanikk. Jeg syntes det var spennende med pollinering og reproduksjonsbiologi og har spesielt interessert meg for palmefamilien. Dette er en av de viktigste nytteplantefamiliene vi har, med rundt 3 000 arter.

Tidligere antok man at de fleste palmer var vindpollinert, men lite var kjent. Finn ville derfor studere hvordan pollineringen foregikk. Det medførte ikke bare at han måtte klatre høyt opp i vanskelig tilgjengelige palmetopper, det måtte også skje om natten, siden de fleste arter han studerte var nattblomstrende.

Veldig skapende

Finn Ervik har arbeidet med formidling av plantekunnskap og -glede på ulike måter. Han har vært lærer, jobbet i tre år på vitenskapssenteret Universeum i Gøteborg, og han har de siste seks årene ledet Arboretet i Rogaland og Botanisk hage i Stavanger.

– Kan vi vente oss noen overraskelser i det nye veksthuset på Tøyen?

– Jeg regner med at det blir sommerfugler i regnskogrommet, kanskje også annet levende, men det må vi komme tilbake til.

– Er dette drømmejobben din?

– Ja, klart det. Det er variert, faglig utfordrende, jeg samarbeider med mange dyktige spesialister fra ulike fagområder, det er veldig skapende – og ikke minst; det er litt eventyr over det!

Denne artikkelen er gjengitt fra Palmebladet, medlemsblad for Botanisk hages Venner, med velvillig tillatelse.