Neste år er det 200 år siden Universitetet i Oslo (UiO) ble grunnlagt av Frederik 6. av Danmark-Norge. Planene om å legge universitetet på Tøyen ble aldri gjennomført. I stedet ble det i 1814 vedtatt å opprette en Botanisk hage her.
Hagen er i dag en oase i Oslo, med nesten en halv million besøkende hvert år. I perioden fra 1906 til 1916 ble museumsbygningene med botaniske, zoologiske og geologiske museer reist, og i disse dager er det 100 år siden Zoologisk museum åpnet dørene for publikum for første gang. I dag kan vi likevel synes det var synd Norge ikke bygget hele universitetet på Tøyen. Et universitet på østkanten ville ha endret byutviklingen i Oslo.
Helhetlig naturforståelse
Perioden fra 1870 til 1920 var en viktig periode for de naturhistoriske museene internasjonalt. Charles Darwins utviklingslære hadde gitt naturvitenskapen en viktig plass i den offentlige debatten, og betydningen av vitenskapelige samlinger var åpenbar. Naturhistoriske museer eller museer innen botanikk, zoologi og geologi ble bygget i alle større byer.
Etter at vi har opplevd en lang periode med økt spesialisering innen faglige disipliner, har den helhetlige naturforståelsen nå fått en renessanse. Ett eksempel er Naturmangfoldsloven som ble vedtatt i fjor. Den krever kunnskap innen både biofag og geofag, og setter nye krav til utdanning i naturkunnskap.
Fornying av universitetsmuseene
Etableringen av tverrfaglige forskningssentre og interessen for fjorårets Darwinjubileum er uttrykk for det samme. Internasjonalt foregår det en sterk satsing på renovering og nybygg av naturhistoriske museer. Et helt nytt bygg skal oppføres i København, London har fått sitt Darwinsenter og museet i Berlin er helt restaurert.
Etter flere tiår med manglende finansiering av universitetsmuseene i Norge har Kunnskapsdepartementet (KD) satt søkelyset på museene i stortingsmeldingen Tingenes Tale, og Riksrevisjonen har beskrevet manglene ved museenes situasjon i en egen rapport som er behandlet i Stortinget. Hovedkonklusjonen i Stortingsmeldingen og i rapporten til Riksrevisjonen var at samlingene ved museene er uforsvarlig lagret, og at det er store mangler ved kuratering og digitalisering.
KD har satt i gang en prosess for å fornye universitetsmuseene i Norge, og det er på tide. En dobling av arealene er nødvendig for at NHM skal kunne forvalte samlingene våre på en forsvarlig måte. Da Zoologisk og Geologisk museum ble bygget, ble det satt av plass til et tverrbygg mellom museene. Vi har nå startet planleggingen av dette arealet. Bygget vil romme nye samlinger som øker i antall hvert år, og det skal bli plass til flere utstillinger. I det nye bygget er det også viktig å gi publikum innsyn i samlingene for å bedre forståelsen for deres betydning i forskningen.
Tredobling av besøkstallene
Det store utstillingsveksthuset som i mange år har vært på ønskelisten er nå i ferd med å bli virkelighet. Det vil bli enda en attraksjon som vil trekke et stort antall besøkende til Tøyenområdet.
Erfaringer fra de naturhistoriske museene i Berlin og Helsingfors viser at publikumstallene kan tredobles hvis utstillingene fornyes og moderniseres. For NHM kan det bety mellom 400 000 og 500 000 besøkende. Det er like mange som i dag besøker Botanisk hage.
Økt besøk til NHM betyr mye for rekrutteringen til naturfagene på den videregående skolen, og videre til universitetene. En sterkere integrering mellom samlinger, utstillinger og det pedagogiske opplegget i skolene er viktig, slik at tilbud til etterutdanning av lærere i naturfag kan utvikles. Vi trenger vitensentre også i naturfag med hovedformål å stimulere til undring. De fraflyttete lokalene etter Munchmuseet kan brukes til et slikt vitensenter. Det vil være et nytt skritt på veien mot Tøyen som et nasjonalt naturvitenskapelig kraftsenter.
Benytte anledningen
Vi vet at synergier er svært viktige når man skal utvikle tilbudet innen kunnskap og opplevelser til byens befolkning og til turister. Tøyen har en perfekt plassering, med T-bane, trikk og buss like ved. I London er synergien mellom Natural History Museum og Science Museum åpenbar. På sikt kan vi skape tilsvarende synergier ved å flytte Teknisk Museum til Tøyen over en nedsenket Finnmarksgate.
NHM er snart det eneste store museet i Oslo som ikke har flytteplaner. Tvert om ønsker vi oss flere naturvitenskapelige naboer på Tøyen. Benytter vi de mulighetene som byr seg nå, med nytt veksthus, nytt bygg for de vitenskapelige samlingene og et naturfagsenter i det gamle Munch-museet, viser vi at vi verdsetter gaven fra Frederik 6., og er villige til å videreutvikle den til et viktig kunnskapssenter og en attraksjon for hele landet. Men da må vi våge å benytte anledningen som byr seg nå. Gjør vi det?
Denne kronikken ble trykket i Aftenposten Aften 25. februar 2010
Modell av det nye veksthuset.