Mangler kunnskap om norsk natur

Fra "Marine dager" (se bildetekst nedenfor). Foto: Christiane Todt, UiB

Ny forskerskole skal sikre sårt tiltrengt kunnskap om artene i norsk og svensk natur.

Bare 40.000 av de antatt 60.000 artene i norsk og svensk natur er kjent i dag. Men kompetansen som er nødvendig for å beskrive artsmangfoldet rundt oss, er mangelvare.

– Vi mangler forskere med spesialkompetanse innenfor mange organismegrupper, sier Christian Brochmann, professor ved Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo, og leder av Nasjonalt senter for biosystematikk (NCB) ved NHM.

Krafttak for rekruttering

– Samtidig som behovet for mer kunnskap har økt, har det paradoksalt nok over flere tiår skjedd en nedbygging av artslære ved universiteter og høgskoler, både nasjonalt og internasjonalt.

Fjellhagen

Christian Brochmann. Foto: Per Aas

Han står nå i spissen for et forprosjekt for en forskerskole i biosystematikk.

– I biosystematikken beskriver vi arter og biologisk mangfold, og undersøker hvordan dette oppstår og utvikler seg. Forskerskolen er et krafttak, både for å rekruttere flere talentfulle unge forskere til faget, og for å bedre kunnskapen om organismene som utgjør vår nasjonale naturarv, sier Brochmann.

De beste lærerkreftene

Forskerskolen er et samarbeid mellom de naturhistoriske museene ved de fire største universitetene, og skal også samarbeide med svenske institusjoner.

– Gjennom tettere samarbeid utnytter vi de samlede ressursene i de spredte og til dels ganske små forskningsmiljøene i biosystematikk bedre. Studentene vil få intensivkurs med de beste lærerne som er å få tak i, lover Brochmann.

Forskerskolen vil ikke bare være teoretisk. I begynnelsen av august reiser den første gruppa på feltkurs nær Tromsø, og i september går turen til den svenske vestkysten for et kurs i marin artskunnskap.

Høyt internasjonalt nivå

I første omgang er skolen et forprosjekt på ett og et halvt år, finansiert av Norges forskningsråd og Artsdatabanken, den nasjonale kunnskapsbanken for biologisk mangfold.

– Målet er selvsagt at forskerskolen skal bli en permanent ordning. Ved å bygge opp nettverk og styrke de eksisterende faggruppene i Norge og Sverige, kan vi bygge et felles sterkt forskningsmiljø som holder høyt internasjonalt nivå.

– Dette er helt nødvendig for å sikre langsiktig rekruttering til universitetsmuseene, slik at de kan oppfylle sitt samfunnsansvar.

Denne saken er også publisert på forskning.no.

Akterdekk på båtFra kurset "Marine dager" i 2008, ombord i UiBs/Havforskningsinstituttets forskningsskip "Hans Brattström". Studentene inspiserer prøver som nettopp er samlet opp fra havbunnen. Foto: Christiane Todt, UiB

Av Torstein Helleve
Publisert 12. apr. 2010 05:00 - Sist endret 15. aug. 2020 19:39