Snøklokke, krokus, storsnøstjerne, russeblåstjerne, vinterblom, klosterklokke, gullstjerne, våriris og mange andre løk- og knollplanter blomstrer nå i bed og på plen i Botanisk hage. Blåveisen blomstrer på Osloryggen.
Snøen forsvant raskt for bare noen få uker siden, så hvordan greier noen planter å være så tidlig ute? Nøkkelen til suksessen ligger i forberedelsene sist høst. For disse plantene er ikke våren en begynnelse, men en fortsettelse på det som begynte før vinteren. Hos flerårige planter er det høsten som er tiden da knoppene dannes og opplagsnæring samles.Vinteren blir bare en hvileperiode.
Lagrer næring under jorden
Fotosyntesen, som gir plantene energi til å blomstre, krever grønne blader. Men de tidligste plantene har ikke tid til å vente på at bladene skal bli grønne, og må derfor ha nok opplagsnæring på plass fra høsten før.
Løk- og knollplanter er eksempler på planter som kalles geofytter. Geofytter er planter som har tilpasset seg et miljø med lange vintre eller lange tørkeperioder. Disse plantene lagrer næring under jorden gjennom vinteren. Når forholdene blir gunstige, spretter de raskt opp, blomstrer, setter frø og visner relativt raskt.
Blomsterløken som du planter i hagen om høsten inneholder altså en ”matpakke” eller opplagsnæring som gjør at de får et forsprang på de andre plantene.
Velkommen på vårtur i hagen!
Foto: Per Aas, NHM