KRONIKK: Tøyen ikke avhengig av Munch-museet

Denne kronikken ble trykket i VG 20. mars, i litt forkortet versjon.

Naturhistorisk museum (NHM) og Munch-museet har levd i godt naboskap siden sistnevnte åpnet dørene i 1963. Begge museene blir flittig besøkt av turister, skoleklasser, fagfolk og byens egen befolkning. Og vi deler et felles ønske om lettere og mer synlig adkomst fra T-banen.

Når vår gode nabo nå planlegger å flytte, er vår reaksjon som andre gode naboers flest: ønsker de å bli, så fortsetter vi det gode naboskapet, men om de flytter, ønsker vi dem lykke til i deres nye hjem. Avgjørelsen er ikke vår, og vi kan leve godt med begge alternativer.

Men i debatten som har utspunnet seg de siste ukene har det flere ganger kommet til uttrykk en holdning som vi mener er feil, og som bør korrigeres.

Ett argument som ofte gjentas er at Tøyenområdet vil bli skadelidende dersom Munch-museet flyttes. De andre argumentene skal vi la ligge, men påstanden om Tøyens framtidige forfall er i beste fall en sannhet med betydelige modifikasjoner. Dette er noen av våre tanker for framtidig utvikling av området:

1. Nytt utstillingsveksthus

Det første tegnet på at påstanden ikke stemmer, håper vi å se alt til høsten. Kjenner Regjeringen sin besøkelsestid, vil NHMs nye utstillingsveksthus komme med på Statsbudsjettet for 2012. I så fall vil det første spadestikket kunne gjøres alt til høsten, slik at arbeidet kan ta til i jubileumsåret for Universitetet i Oslo. En bedre gave til by og universitet kan knapt tenkes.

Veksthuset vil inneholde fem klimasoner, fra tropisk regnskog til arktisk sone. En hovedsti vil knytte sonene sammen og lede den besøkende gjennom landskapsrom der grupper kan samles og ulike temaer presenteres. Uteområdet vil bli en intim hage med vannspeil, vakre vekster, større trær og samlingsplasser for grupper.

Dette blir et praktbygg som vil være meget synlig i landskapet, i solrike sommerdager som i mørke vinterkvelder. Det vil også bidra til å åpne Botanisk hage mot vest, mot Ola Narr og Tøyenbadet. Men veksthuset er ikke den eneste fornyelsen NHM ønsker å gjennomføre i Tøyenområdet.

2. Nye basisutstillinger

Vi er allerede i gang med å planlegge fornying av basisutstillingene, altså de faste utstillingene i bygningene som i dag huser Geologisk og Zoologisk museum. Disse utstillingene har ikke vært endret siden 1970-tallet. I mellomtiden har synet på naturen forandret seg.

De nye planene baserer seg på en mer helhetlig naturforståelse, og vil vise sammenhengene mellom prosessene i naturen bedre enn i dag. I dagens utstillinger vises en del biotoper fra hav til fjelltopp. Vi vil videreutvikle dette konseptet for å vise naturmangfoldet i Norge.

I den ene museumsbygningen vil vi vise samspillet mellom dyr, planter og landskapstyper med utgangspunkt i naturtyper. I den andre vil vi  vise evolusjon og geologiske prosesser over lang tid. I begge museumsbygningene vil det bli avsatt plass til systematikk av planter, dyr, mineraler og fossiler.

Erfaringer fra de naturhistoriske museene i Berlin og Helsingfors viser at publikumstallene kan tredobles hvis utstillingene fornyes og moderniseres. For NHM kan det bety mellom 400 000 og 500 000 besøkende. Det er like mange som i dag besøker Botanisk hage.

3. Nytt tverrbygg for samlinger og utstillinger

Fornying av utstillingene vil trekke flere besøkende til NHM, både turister og lokalbefolkning. Men mens publikum forbinder museer med utstillinger, er det de vitenskapelige samlingene som er det viktigste for forskerne. Bare en liten del av de objektene som er i museets eie er tilgjengelig for publikum. Resten finnes i skuffer og skap, skjult for allmennhetens øyne.

Både Riksrevisjonen og en stortingsmelding har imidlertid slått fast at etter flere tiår med manglende finansiering av universitetsmuseene er samlingene ved museene uforsvarlig lagret, og at det er store mangler ved kuratering og digitalisering.

NHM planlegger derfor å realisere de opprinnelige planene om et tverrbygg mellom Geologisk og Zoologisk museum. Bygget skal både romme sterkt påkrevd plass til samlingene og publikumsarealer. Inspirert av Darwinsenteret i London ønsker vi å døpe tverrbygget Brøggersenteret, etter Universitetet i Oslos første rektor.

I likhet med sitt forbilde skal også Brøggersenteret gi publikum muligheten til å se bak kulissene gjennom glassvegger. Forskere fra NHM, med Jørn Hurum i spissen, har i flere år gravd ut marine øgler på Svalbard. Den eneste muligheten publikum har hatt til å se disse fossilene til nå, har vært på TV-skjermen. Tenk om vi kunne tilbudt en titt over forskernes skulder når fossilene møysommelig prepareres og studeres!

4. Naturfaglig vitensenter for skolen

Uten å foregripe utfallet av den pågående diskusjonen om lokalisering av Munch-museet, vil vi gjøre det klart at dersom Munch-museet flytter, vil bygningenes plassering i nærheten av museene og det nye veksthuset gjøre dem unikt plassert for utbygging av et naturvitenskapelig vitensenter rettet mot skolen.

Et slikt vitensenter, med en sterkere integrering mellom samlinger, utstillinger og det pedagogiske opplegget kan huse Naturfagsenteret og utstillinger fra NHM. Dette forutsetter selvfølgelig Naturfagsenterets tilslutning til ideen.

I 2010 ga skoletjenesten ved NHM 364 dobbeltimer med undervisning til skoleklasser. Dette tilbudet kan potensielt mangedobles i nye undervisningslokaler. I tillegg til den organiserte undervisningen, kan tilknytningen til lokalmiljøet styrkes dersom også Deichmanske bibliotek får plass i bygget.

Deichmanske og NHM har mange felles målsetninger og krysningspunkt når det gjelder formidling og målgrupper, særlig for barnehager og skoler. Biblioteket ønsker å prioritere naturhistorie som tema, spesielt overfor målgruppen unge gutter. Unge gutter er underrepresentert blant brukergruppene til biblioteket, og målt kompetanse i lesing viser at dette er en målgruppe som trenger biblioteket.

5. Et nasjonalt naturvitenskapelig kraftsenter

I South Kensington i London ligger Natural History Museum og Science Museum vegg i vegg. Dette har åpenbart en synergieffekt. Den samme effekten kan vi oppnå på Tøyen ved å flytte Teknisk Museum til Tøyen over en nedsenket Finnmarksgate. Plassering på Tøyen er perfekt, med gode kollektivforbindelser til hele byen.

*

Diskusjonen rundt Munch-museet vil fortsette, og avgjørelsen er, som nevnt innledningsvis, ikke vår. Men la oss slippe dommedagsprofetiene om Tøyenområdet. Tøyen skal utvikles til en vital og attraktiv bydel, med eller uten Munch-museet, og vi skal gi vårt bidrag til det.