Ingen har som ham bidratt til kunnskapen om norske planters detaljutbredelse. Han har siden 1932 botanisert i over 300 av landets kommuner, og de 45 000 herbariearkene og 2100 krysslistene han etterlater seg, representerer mer enn 3500 feltdager og over en halv million plantefunn.
Finn var hele sitt yrkesliv knyttet til Botanisk museum ved Universitetet i Oslo, og var i mange viktige år hoveddrivkraften i herbariet der.
Finn har preget flere generasjoner biologistudenter. Hans hjelpsomhet og tålmodighet er legendarisk. I artikkelserien «De små detaljer» i tidsskriftet Blyttia øste han av sin erfaring med vanskelige artsgrupper. Finn var forfatter av Norsk fargeflora, og noe av det siste han rakk, var å ta fatt på 6. utgave, et arbeid som vil bli fullført på hans vegne.
Finn var æresmedlem i Norsk Botanisk Forening, med en posisjon i foreningen som ingen annen. Han er den suverent mest aktive turlederen gjennom tidene, og han hadde nær kontakt med de fleste miljøene rundt i landet.
7. november 2003, noen dager etter at han fylte 85 år, ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt arbeid for norsk botanikk.
Finn var som feltbiologer flest naturverner på sin hals. Myrgrøfting, flatehugst og «parkifisering» plaget ham inderlig. Han var et lysende eksempel på feltbiologi som livsstil og lidenskap.
Det ble til slutt noen år uten feltarbeid, men også etter at han fylte 90 var han flere dager i uken på museet og arbeidet. Og han fortsatte som fast korrekturleser for Blyttia helt til det siste. Den siste korrekturen han utførte får leserne glede av først etter hans død.
Vår dypeste medfølelse med Elin og hans to sønner med familie.