KRONIKK: Nye muligheter i Tøyen vitenpark

Til neste år er det 200 år siden det ble vedtatt å opprette Botanisk hage på Tøyen, som det unge Universitetet i Oslos første anlegg. Nå har vi en historisk mulighet til å trekke tråden fra dengang videre ved å etablere en unik vitenpark her øst i Oslo.

28. mai kom nyheten om «Tøyenløftet» fra byrådspartiene og SV. Dagen etter gjorde Universitetet i Oslo (UiO) det kjent at vi har bedt Kunnskapsdepartementet om ny arkitektkonkurranse for et nytt utstillingsveksthus ved Naturhistorisk museum (NHM).

At disse nyhetene kom på påfølgende dager, var tilfeldig. Men sammen åpner dette nye muligheter som ikke har vært realiserbare før nå, når den etterlengtede avklaringen rundt Munch-museets framtid endelig har kommet.

Mange på Tøyen har blitt skuffet før og er også skeptiske nå. Men denne gangen tror jeg det er grunn til optimisme. Det viktigste i Tøyenløftet er beslutningen om å bygge et vitensenter, og at planlegging og gjennomføring av et slikt prosjekt kan starte umiddelbart. Dette er den snøballen vi trenger nå, og den har allerede begynt å rulle. Et vitensenter sammen med Naturhistorisk museum, inklusivt et nytt veksthus, gjør Tøyen til et nasjonalt tyngdepunkt for formidling av real- og naturfag.

NHMs drøm om å få Norsk Teknisk Museum som nabo kan også gå i oppfyllelse nå, gjennom kommunens tilbud om bistand til flyttingen. Dette avhenger selvsagt av at Norsk Teknisk Museum også ser seg tjent med å konsentrere teknisk-naturvitenskapelige formidlingsressurser på Tøyen i en ”Tøyen vitenpark”. Vi håper at de vurderer det som en spennende mulighet!  

Skoletjenesten ved NHM ga i 2012 299 dobbelttimer med undervisning til skoleklasser. Dette tilbudet kan potensielt mangedobles i nye undervisningslokaler i det nye vitensenteret, i det nye veksthuset og i rehabiliterte lokaler i de gamle museumsbygningene. I tillegg bør Naturfagsenteret, som nå ligger på Blindern, få tilbud om å flytte hit, sammen med en avdeling av Deichmanske bibliotek med naturhistorie som prioritert tema.

Tøyen barneskole skal i følge Tøyenløftet bli pioner i miljø- og naturfag og estetiske fag. Den foreløpig navnløse videregående skolen som skal etableres i lokalene til gamle Hersleb skole høsten 2014, skal også ha naturfaglig profil. NHM er allerede i samtaler med denne skolen om et faglig samarbeid, så her kan vi få en fin kunnskaps- og utdanningsakse: Nye Hersleb – NHM – nytt vitensenter – Tøyen skole.

NHM skal gjennom flere store utbyggingsprosjekter de kommende årene, i tillegg til det nye veksthuset. I 2014 regner vi med å kunne starte rehabiliteringen av W.C. Brøggers hus, som huser museets geologiske avdeling. Flyttingen av samlingene til midlertidige magasiner på Økern er allerede påbegynt.

I rehabiliterte lokaler i W.C. Brøggers hus skal museet åpne nye basisutstillinger. Planleggingen av disse er også godt i gang. Erfaringer fra naturhistoriske museer andre steder i verden, som Berlin og Helsingfors, viser at publikumstallene kan tredobles hvis utstillingene fornyes og moderniseres. Nye basisutstillinger ved NHM kan alene fungere som en viktig generator for Tøyenområdet, før et nytt veksthus, vitensenter og eventuelt nytt teknisk museum står klart.

I Vitenparken vil Naturfagsenteret ha nærkontakt med Tøyen skole, Nye Hersleb skole, Vitensenteret, museene og veksthuset. Naturfagsenteret kan i samarbeid med museene og skolene etablere Norges første senter for fremragende naturfaglig formidling.

At vi har bedt om en ny arkitektkonkurranse for et nytt veksthus, har som nevnt skjedd uavhengig av kommunens planer for et kraftfullt Tøyen-løft. Men tilfeldigheten har åpnet en gyllen mulighet til å se de mange ulike planene i sammenheng.

Det vi ønsker oss, er et utstillingsveksthus der hensynet til plantene kommer først, og hvor publikum skal oppleve hvordan det er å være i en regnskog eller i en ørken. Nå kan vi se planene for et nytt veksthus i sammenheng med andre tiltak. Hvilke funksjoner skal da plasseres i tilknytning til veksthuset, og hvilke bør inngå i vitensenteret? Kan begge bruke samme auditorium, kan vi ha felles billettsalg og kafé og er det andre funksjoner vi kan dele på?

For vår del er vi overbevist om at en Tøyen vitenpark vil gi økt besøk både for Naturhistorisk museum, Norsk Teknisk Museum og det planlagte vitensenteret – av vanlige publikum og av skoleklasser for undervisning. Vi kan få vår egen Oslo-parallell til South Kensington i London, hvor Science Museum og Natural History Museum ligger vegg i vegg og trekker publikum til hverandre.

Tøyen vitenpark som nasjonalt naturvitenskapelig kraftsenter blir best ved at alle aktører samarbeider om en helhetlig løsning: Oslo kommune, Kunnskapsdepartementet, Norsk Teknisk Museum, Naturfagsenteret, Deichmanske bibliotek og andre engasjerte interessenter. Et slikt samarbeid vil i alle fall Universitetet i Oslo og Naturhistorisk museum gjerne inkluderes i og være med å utvikle!

Alle de planlagte prosjektene vil ha en byggeperiode av kortere eller lengre varighet. La oss gjøre den så kort som mulig ved å sørge for at alle prosjektene koordineres godt og realiseres innenfor samme tidsrom, så unngår vi en utbyggingsstafett som vil gjøre Tøyen til en byggeplass i ti år eller mer.

Snøballen har begynt å rulle. Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo gleder seg til fortsettelsen. Endelig får Tøyen det løftet bydelen trenger og fortjener!

Denne kronikken ble også publisert i Aftenpostens papirutgave tirsdag 11. juni 2013.

Av Arne Bjørlykke, museumsdirektør NHM
Publisert 11. juni 2013 07:22 - Sist endret 8. des. 2019 10:36