– Hele området skal skinne

– For meg innebærer dette vervet en perfekt kombinasjon. Det handler dels om byutvikling i en del av Oslo som alltid har ligget mitt hjerte nær. Og faglig sett er det veldig interessant og morsomt å følge opp Naturhistorisk museum, som har stor forskningsaktivitet og som sitter på unike samlinger.

Etter 16 år på Stortinget og deretter åtte år som statsråd, var Kristin Halvorsen klar for nye utfordringer da Norge fikk ny regjering oktober 2013. Hun er opprinnelig fra Porsgrunn, men har bodd i Oslo i hele sitt voksne liv, og nesten hele tiden på Grünerløkka, i nært naboskap til Tøyen.

– Jeg var stolt over at SV bidro til en løsning i bystyret for å få rustet opp Tøyen-området, samtidig med at vi fikk avklart lokaliseringen av Munch-museet. Vi ser nå at det kommet til å skje mye på Tøyen, og det nye styret har et stort ansvar for å få plassert Naturhistorisk museum og Botanisk hage strategisk i dette bildet, slik at vi inngår som en viktig del av hele området, sier Kristin Halvorsen til Palmebladet.

– Jeg kjenner jo dette området godt fra ungene var små. De gikk i barnehage i nærheten, og vi hadde mye glede av å besøke Botanisk hage. Det er helt avgjørende for trivselen og miljøet i byen å ha slike grønne lunger. For barnas oppvekstmiljø er det ekstra verdifullt.

Kristin Halvorsen ble senere enda bedre kjent med Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo, siden hun hadde ansvar for dette området som statsråd i Kunnskapsdepartementet. Likevel var det noe annet å komme på innsiden som styreleder. I desember spurte hun derfor om å få bruke en dag til å gjøre seg kjent med museene og området.

Alle kriker og kroker

– Jeg var i omtrent alle kriker og kroker i alle bygningene. Jeg så svaneøglene fra Svalbard i kjelleren på Brøggers hus, utstillingene på Zoologisk som fortsatt er som de var da vi besøkte dem med ungene. Jeg var også i alle deler av hagen, og så hvor Vikinghagen skal komme, og jeg var selvsagt i de gamle veksthusene, forteller Halvorsen.

– Jeg må si det er imponerende at 700 000 besøkende kommer hit hvert år. NHM er en attraksjon for turister som kommer til Oslo, for forskere, studenter og fagfolk – og også for lokalbefolkningen, som bruker området mye. Og det er jo svært mange som er veldig interessert i det botaniske og alt som vokser her.

Rehabilitere og modernisere

– Hvilke ambisjoner og mål har du som styreleder for NHM og Botanisk hage?

– Det nye styret har et veldig tydelig oppdrag, og det er å arbeide for å sette NHM på det nasjonale kartet. Her er det helt enestående verdier, både når det gjelder samlingene, med røtter som går 200 år tilbake, og med bygninger som også har en stor historisk verdi. Men det er et stort behov for å rehabilitere bygningene, og også for å modernisere de faste utstillingene.

– Hva med det nye veksthuset?

– Vi har ambisjoner om å få til veksthuset, som fikk en litt krøllete start. Vi som er valgt inn i styret må sørge for å bidra til at vår del av Tøyenløftet blir en realitet. Vi må få rehabilitert de gamle bygningene og modernisert utstillingene, samtidig som vi skal jobbe for å få på plass nytt veksthus.

Tøyenløftet, som baserer seg på en politisk avtale i Oslo bystyre, handler blant annet om et vitensenter, opprustning av hele området med t-banestasjon, skoler og park, nytt badeland og mye annet. Vitensenteret skal bli et sted der barn og unge kan utforske sine realfaglige og naturfaglige interesser, der lærere kan få påfyll, der det kan skje undervisning, holdes seminarer, og det er tenkt som en viktig samarbeidspartner for NHM.

Vitensenter utenkelig uten nytt veksthus

– Når man ser på hvem som er godt etablert her i området, har høyt faglig nivå og høy standard på alt de gjør, så er det jo nettopp NHM. For meg er det utenkelig med et nytt vitensenter uten at vi også får bygget nytt utstillingsveksthus, sier den nybakte styrelederen.

– Vi er jo i gang, og jeg håper at vi raskt skal få fattet de nødvendige vedtakene for at veksthuset skal komme på plass. Det eneste jeg er litt redd for er at de gamle bygningene ikke skal bli løftet fram, slik de fortjener. Det er alltid stas med det som er nytt. Styret må derfor være påpasselig med å heise opp prestisjen rundt det å rehabilitere det gamle. Veldig ofte blir det slik at vedlikehold av gamle bygninger kommer i bakgrunnen. Når alt det nye er på plass på Tøyen, skal det samtidig skinne av NHM, med en oppdatert botanisk hage og hele anlegget skal være rustet opp.

– Når tror du at vitensenter og nytt veksthus kan stå klart?

– Vi må jo samkjøre med planene som Oslo har, slik at det hele står ferdig omtrent på samme tid. Når det gjelder Brøggers hus er planene klare for å rehabilitere – og det er også planer for seks nye, faste utstillinger. Ny paviljong med inngangsparti til museene blir åpnet snart. Så vi er i løypa. Det gjelder å holde trykket oppe, for det er mye gammelt og et stort etterslep av nødvendig rehabilitering. Men jeg tør ikke si noe årstall for når alt kan bli ferdig.

Bunaden skal fram

Kristin Halvorsen gleder seg til årets mange jubileumsarrangementer:

– Det er lagt opp til et spennende program, veldig mye spennende kommer til å skje, og dermed kommer en enda større del av befolkningen til å besøke museene. Det er jo i seg selv en PR-kampanje for videre satsing.

– Noe spesielt du ser fram til i år?

– Nå først er det utstillingen Sexus, som har den lille ”twisten” som skal til for å skape ekstra interesse. Vikinghagen blir også veldig spennende. Og selvsagt 1. juni som er den store festdagen, da jubileet formelt skal feires, så da skal bunaden være nystrøket.

Dette intervjuet er først publisert i Palmebladet, gjengitt med velvillig tillatelse