Jørn Hurum under utgravning på Svalbard. Foto: Linn Kristin Novis
En spent trettenåring står på perrongen i Mjøndalen. I sekken har han et fossil han har funnet. Det er tidlig åtti-tall, og han er på vei til Geologisk museum i Oslo. Der blir han tatt i mot av professor David L. Bruton, som kan fortelle at gutten hadde funnet fossilet av en trilobitt som levde for 480 millioner år siden. Gutten fikk høre om ”Oslo-feltet”, og hvorfor fjell og fjord i Oslo-området ser ut som de gjør.
Da gutten senere kom tilbake med flere fossiler han hadde funnet, ble han vist hvor i museet han kunne se andre fossiler fra samme periode, og han fikk selv finne ut hva det var han selv hadde funnet. Den vitebegjærlige trettenåringen ble tatt i mot på en måte som forsterket nysgjerrigheten hans, og fikk rollemodeller som holdt på med det han selv ønsket å bli. Og på museet fikk han se ekte skjeletter og fossiler.
Denne gutten var Jørn Hurum, i dag forsker ved Naturhistorisk museum (NHM). Han har forsket på dinosaurer og tidlige pattedyr, og leder forskningen på svaneøgler og fiskeøgler fra Svalbard. I kjelleren i W.C. Brøggers hus (Geologisk museum) pusles de 147 millioner år gamle skjelettene møysommelig sammen. Mest kjent er han kanskje for fossilet Ida, som for fem år siden tok verden med storm.
Vekke interesse og undring
Det 47 millioner år gamle fossilet er det best bevarte primatfossilet fram til menneskene begynte å begrave sine døde. Fra dette utgangspunktet ble det formidlet på flere plan: fra vitenskapelige publikasjoner og debatt, til fjernsynsfilmer, nettsider, utstillinger og barnebok. Likevel kommer folk langveis fra for å se det ekte fossilet bak en glassplate.
NHM har Norges største samling av naturhistoriske objekter – over 6 millioner. Disse objektene er det helt enestående som universitetsmuseene kan tilby elever og publikum: det ekte fossilet, krystallen, meteoritten, planten eller dyret.
Her møter de vitenskapen ansikt til ansikt, og kan se at forskerne ikke trenger være ikledd hvite frakker i laboratorier, men like gjerne kan gå i fleecejakker og dongeri. Vanlige folk, bare med en lidenskap for naturen.
Det er mange flere enn Jørn Hurum som kan fortelle om møte med lærere og formidlere som gjennom sin egen lidenskap har klart å vekke interessen og undringen hos dem selv. Det er denne undringen vi ønsker å tenne hos alle barn og unge. Ikke alle kommer til å tennes til selv å bli forskere, men gode, grunnleggende kunnskaper om naturen trenger alle å ha med seg fra barndommen og gjennom resten av livet.
Attraktive utstillinger utslagsgivende
I mer enn ti år har det vært arbeidet systematisk for å øke interesse og kunnskap rundt realfagene. Vi trenger bedre kunnskap i hele befolkningen, og vi trenger flere som velger yrker med utgangspunkt i realfag.
Vi ser at ingeniørstudiene tiltrekker seg flere studenter enn tidligere. Det er bra. Vi trenger imidlertid også økt kunnskap om natur og miljø. Mange av morgendagens viktigste utfordringer vil dreie seg om klimaendringer, artsmangfold og fornybar energi. Kompetente lærere, gode lærebøker, film og digitale løsninger gir et svært viktig kunnskapsgrunnlag. Når det kan toppes av opplevelsen av de ekte objektene og den virkelige naturen, får vi naturen tilbake til naturvitenskapen.
I fjor fikk bortimot 9000 skoleelever undervisning med museumslærer ved NHM. Til sammen hadde vi like over 100 000 besøkende i museumsbygningene i 2014, mens vi i 2009 – Ida-året – hadde over 140 000. Det viser at attraktive utstillinger er utslagsgivende for besøkstallet ved museet, og dermed for hvor godt vi klarer å løse formidlings- og rekrutteringsoppgavene våre.
Naturlig hjørnestein
For noen er det de store spørsmålene som fenger interessen: hvordan ble universet til, hvordan oppstod livet? Andre vil lokkes av mer dagsaktuelle spørsmål: hvordan påvirker menneskeskapte klimaendringer biomangfoldet, og hvor raskt kan organismer tilpasse seg nye levevilkår? Isbjørnen er øverst på næringskjeden i Arktis, hva skjer om den ikke lenger kan jakte fra isen? Bienes pollinering er et viktig bidrag til verdens matvareproduksjon, men hva om bestandene fortsetter å minke i samme tempo som nå? Slike spørsmål må få en sterkere plass i læreplanene i skoleverket, og nå starter et omfattende samarbeid mellom NHM og Oslo kommune ved Hersleb og Tøyen skole.
Med rundt 700 000 besøkende hvert år er NHM den naturlige hjørnesteinen i Tøyen vitenpark og en viktig del av det Tøyen-løftet som bystyret i Oslo har vedtatt. Vi må ruste opp de gamle bygningene og utstillingene våre, og planleggingen av et nytt utstillingsveksthus er i gang.
Sammen med et vitensenter som skal bygges med bidrag fra sponsorer, og fornuftig bruk av de gamle lokalene til Munch-museet, vil vi bli en enda mer kraftfull formidler av naturvitenskap til barnehagebarn, skoleelever, lærerne deres, studenter og befolkningen for øvrig. Naturhistorisk museum har potensiale til å bli en viktig del av løftet for realfagene lokalt, regionalt og nasjonalt.
Denne kronikken ble trykket i Aftenposten 7. mars 2014