– Det er en stor overgang. Forskjellen ligger først og fremst i beslutningsstrukturog tempo. I det private kan det gå timer fra idé til beslutning og gjennomføring. Her tar det tid. Når det er sagt, må jeg understreke at det er bra med grundig saksbehandling og god forankring. Vi disponerer tross alt fellesskapets verdier, sier den nye NHM-direktøren.
Tone Lindheim ser verdien i å veksle mellom offentlig og privat sektor, det gir innsikt og forståelse. Hun håper å være en brobygger. Det politiske vedtaket om Tøyenløftet og NHMs store potensial bidro til at hun takket ja, da hun ble kontaktet av en ”hodejeger”:
– Store utfordringer har alltid hatt tiltrekningskraft på meg. En oppgave som dette var det vanskelig å si nei til, selv om jeg hadde det utrolig bra der jeg var, med 25 dyktige medarbeidere.
Behov for samlingssteder
Tone Lindheim har mange ideer og tanker om utvikling av Botanisk hage og NHM. En av dem handler om felles samlingsarenaer for de ansatte, et ønske som også kom fram i en arbeidsmiljøundersøkelse nylig. De ulike gruppenes lunsjtider er nå samordnet, og det er etablert et felles lunsjbord ved driftsbygningen.
Det er også startet et nytt møteforum; torsdagslunsjen med foredrag i Tøyen hovedgård, der ansatte i ulike avdelinger knyttes sammen og blir kjent. Lindheim minner om at det ofte er i skjæringsflaten mellom fagområder at det spennende skjer.
– Vi har ca. 20 spredte kaffeplasser og spiserom, og har derfor behov for fellesarenaer, som lunsjrom og møterom. I samarbeid med Eiendomsavdelingen ved UiO ser vi på ulike løsninger. Det kan bli snakk om rehabilitering av eksisterende bygg eller nybygg, sier Lindheim.
I dag må man leie eksterne lokaler for å arrangere allmøter for de ca. 150 ansatte på NHM.
– Museet trenger auditorier, som vi kan bruke til å invitere skoleklasser og et bredere publikum til faglige presentasjoner og sammenkomster. Mange av våre fagfolk brukes flittig i mediene, men som del av UIO bør vi også ha gode samlingslokaler hvor vi kan drive formidling på egen grunn.
Tone Lindheim er også opptatt av at kafeen i Botanisk hage har et stort potensial:
– Den kan få en interessant økologisk profil, med kortreist og sesongpreget mat. Dagens lokaler i vestfløyen på hovedgården er i minste laget. Vi har så vidt begynt å fable om muligheter for noe større.
Ulltveit-Moes klimasenter
– En av våre solide støttespillere og sponsorer, Jens Ulltveit-Moe, har bekreftet at han vil finansiere et nytt klimasenter ved museet. Vi er nå i en prosess hvor det utarbeides en innholdsbeskrivelse. Så fort rammebetingelsene er fastlagt, kan det settes i gang en arkitektkonkurranse, der utvalgte firmaer inviteres til å komme med forslag.
Klimasenteret er tenkt lagt sørøst for Brøggers hus (Geologisk museum) i området mot Monrads gate. Senteret skal gi innsikt i klimautfordringene verden står overfor.
Brøggers og sommerfugler
På styremøtet for Universitetet i juni ble det bevilget totalt 340 millioner kr til rehabilitering av Brøggers hus.
– Vi er veldig glade for denne store bevilgningen. Den dekker imidlertid ikke kostnadene til utstillingene. Disse trenger ytterligere 90 mill. kr, sier Lindheim.
Byggearbeidene vil ta ca. tre år. Brøggers hus er stengt for publikum, og flytteprosessen til Økern har kommet langt. Også paleontologene, geologene og mineralogene flytter til museets lokaler i Kabelgata. Åpningen av de nye utstillingene i Brøggers hus er planlagt i 2020.
Det arbeides med planer om nye attraksjoner. Lindheim håper å få på plass et sommerfuglhus i et av veksthusene i Forsøksavdelingen. En britisk sommerfuglekspert som har vært ansvarlig for tilsvarende hus utenfor Naturhistorisk museum i London, er involvert.
”Utendørsbygg” for skoleklasser
Seksjon for utadrettet virksomhet ved NHM underviser ca. 14 000 elever pr år. I lang tid har man ønsket seg et utendørs undervisningssted under tak. Et drivhus-inspirert bygg mellom Lids hus (Botanisk museum) og Monrads gate er nå under detaljprosjektering og skal være på plass i løpet av det nærmeste året. Sparebankstiftelsen DNB har allerede bevilget penger til dette formål.
– Dette kan bli et flott kunnskapsdrivhus, fremholder Tone Lindheim.
Fremdrift i veksthussaken igjen
– Den 9. september fikk vi nok en god-nyhet her på Tøyen; Kunnskapsdepartementet sendte et brev til Statsbygg og ba om at planleggingsarbeidet for nytt veksthus på Tøyen settes i gang igjen. Vi ble kjempeglade og feiret begivenheten med edle dråper for alle i Tøyen hovedgård. Veksthuset er en viktig brikke i det store Tøyenløftet. Dette blir et sted vi som museum kan formidle viktig kunnskap.
Det skal nå utarbeides et forprosjekt basert på det nye konseptet, med et romprogram som museet har satt opp. Dette er en videreføring av skisseprosjektet laget av sivilarkitekt Stein Halvorsen AS.
Et nasjonalt løft
Tone Lindheim er opptatt av at det nye utstillingsveksthuset skal være et opplevelses- og kunnskapssenter for hele landet.
– Videre bevilgninger kommer i konkurranse med andre store og viktige bygg over hele landet. Vi må fortelle hvorfor det er viktig å bruke skattekroner her på Tøyen.
I tillegg til regnskog og tropisk klima blir det klimasoner som arktisk og ørken. Det skal bli en sanselig opplevelse å bevege seg mellom klimasonene – fra varm og fuktig tropeluft til tørr ørkenluft og kald arktisk luft.
– Vi har fått et kostnadsramme på 495 millioner kroner, så vi må sette tæring etter næring. Det er mulig vi ikke får råd til å bygge alle klimasonene vi ønsker oss. Det er bedre å sørge for at de klimasonene vi faktisk bygger blir veldig bra, enn å bygge så mange som mulig i nedskalert versjon. Nå går vi inn i en spennende fase hvor vi skal få utredet hva vi kan få til innenfor rammen.
Gartnernes innsats løftes frem
– Hva skjer med utearealene i Botanisk hage?
– Det er et privilegium å ha arbeidsstedet sitt i Botanisk hage. Her er det helt herlig! Her er mye skjønnhet, mye god kunnskap og en fin veksling mellom åpne og mer intime rom. Her er det vakre siktlinjer i et spennende terreng og fin variasjon av teksturer, farger og former. Hagen har en anselig samling vekster som møysommelig er blitt alet fram og godt ivaretatt, sier den hageglade NHM-direktøren.
– Jeg har en god dialog og et hyggelig samarbeid med overgartnerne Oddmund Fostad og Finn Ervik, som i fellesskap fungerer som hagesjefer etter at Axel Dalberg Poulsen sluttet. Men jeg vil også gjerne løfte frem gartnernes innsats. De gjør en kjempejobb og får hagen til å skinne!!
Lindheim legger ikke skjul på at hagen også har sine utfordringer:
– Vi ser en del uvettig bruk av hagen. Sarte vekster blir tråkket ned. Vi har hatt visse narko-utfordringer. En del lærere/førskolelærere har ikke nok kustus på barna, slik at slitasjen på denne verdifulle hagen blir unødvendig stor. Kanskje kunne det vært en tanke å få etablert et slags vertskapskorps i hagen.
I løpet av sommeren er Botanisk hage blitt tilnærmet bilfri. Ansatte har vært positive til dette tiltaket. De som bruker bil til jobb, parkerer på NHMs plasser i nærliggende gater. Man snakker også om å redusere mengden asfalt til fordel for grus og grønt.
Museumsdirektøren er svært fornøyd med å ha en så idealistisk og entusiastisk venneforening, og fremhever Vårtreffet, plantegruppas og guidekorpsets innsats.
Nærmiljøet viktig
Tone Lindheim har vært i kontakt med kommunen for å få forbedret aktivitetsarealer og lekeplasser i nærområdene til Botanisk hage. Ved å vitalisere lekeplasser og parkområder i nabolaget tror hun det vil bli mindre pågang til Botanisk hage fra folk som primært ønsker et grøntområde for grilling, lek og ballspill.
– Det vil lette trykket på hagen. Vi er jo en del av Tøyenløftet, og vi interesserer oss for det som skjer utenfor hagens porter. De gamle portnerstuene i Blytts gate og ved Caltexløkka bør restaureres og tas i bruk til glede for bydelen.
Fra Nøtterøy til Alta-aksjonen
Tone Lindheim fikk sin hageinteresse da hun vokste opp på Nøtterøy, med foreldre som utviklet en vakker skogstomt. Det var mye blomster ute og inne. I voksen alder har hun brukt mye tid i egen hage, samtidig som hun har bygget opp firmaet Bjørbekk & Lindheim og ledet store endringsprosjekter for Oslo kommune og private utbyggere. Hun har bl.a. vært prosjektleder for utearealene i Pilestredet Park, Nansenparken og Ekebergparken. I tillegg har hun vært professor ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU i nær 20 år.
En slik veletablert posisjon kan komme godt med når Botanisk hage og NHM skal skaffes midler til sine prosjekter. Samtidig er det ingen ulempe med en fortid som miljøaktivist når man sammen med styreleder Kristin Halvorsen skal få et bredt spekter av politikere med på laget. Som ung jobbet Lindheim i redaksjonen i Miljømagasinet sammen med bl.a. Rasmus Hansson. Og hun var å finne blant aksjonistene som protesterte mot Altautbyggingen.
Balansegang
– Er Botanisk hage først og fremst en vitenskapelig institusjon eller en publikumsattraksjon?
– Vi skal være begge deler, og balansegangen er viktig. Hagen skal være et sted for formidling, forskning og gode sanseopplevelser. Det er viktig at man opplever det som å komme innenfor paradisets porter, bort fra byens støy og mas. Det er et samfunnsoppdrag å sette dette stedet på kartet for flere mennesker – også for turister og besøkende til Oslo.
Denne saken ble først publisert i Palmebladet.