Zofia Kielan-Jaworowska døde etter lengre sykdom i sitt hjem på utsiden av Warszawa natt til fredag 13/3. Hun var i perioden 1987-1995 professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum i Oslo.
Hennes akademiske karriere startet med studier på det illegale universitetet i Warszawa under andre verdenskrig. Da forholdene forverret seg ble hun en del av saniteten under Warszawa-opprøret. Da polakkene tilslutt måtte kapitulere, ble hun stuet inn i en kuvogn sammen med mange andre og sendt mot en konsentrasjonsleir. Hun klarte å rømme gjennom en luke i taket før de nådde fram.
Etter andre verdenskrig fortsatte hun sin utdanning, hun tok doktorgraden i zoologi i 1953 og ble professor ved Institutt for paleobiologi i Warszawa i 1961. Hennes mentor gjennom mange år var den verdenskjente professor Roland Kovlowski, som veiledet hennes tidlige studier i trilobitter og kjeveelementer fra fossile mark. Da Polen på begynnelsen av sekstitallet ble tvunget av Sovjetunionen til en utstrakt handel med andre kommunistland, fikk de blant annet mye valuta fra Mongolia. Denne valutaen visste ikke den polske regjeringen hva de skulle gjøre med, da den var uten verdi utenfor Mongolia. Regjeringen bestemte seg for å forhøre seg om muligheter for samarbeid mellom polske og mongolske forskere.
Zofia så dette som en mulighet. Russiske paleontologer på 50-tallet og amerikanske på 20-tallet hadde funnet mange dinosaurer i Gobiørkenen i Mongolia. Med mongolsk valuta ledet hun ekspedisjoner fra 1963 til 1971 som den første kvinnelige ekspedisjonslederen av dinosaurutgravninger noen gang. Funnene til de polsk-mongolske ekspedisjonene vakte oppsikt over hele verden, og mens hennes kollegaer beskrev dinosaurene, konsentrerte hun seg om de tidlige pattedyrene som ble funnet sammen med dem. Hun bestemte også at alle publikasjonene fra ekspedisjonene skulle publiseres på engelsk, ikke polsk eller russisk. Dette gjorde polsk paleontologisk forskning kjent på utsiden av jernteppet. Zofia fikk da kallenavnet “Queen of the Mesozoic”, som hun beholdt livet ut. Sent på 1970-tallet ble hun aktiv i Solidaritet. Hennes høye stilling og hennes medlemskap i vitenskapsakademiet i Polen siden 1967 gjorde at hun i begynnelsen var beskyttet. Men på begynnelsen av 80-tallet ble forholdene verre, og hun tok en toårig stilling som gjesteprofessor ved Museum National d’Histoire i Paris fra 1982-1984. Da en stilling i Oslo som professor i paleontologi ble lyst ut i 1986 ble hun tipset av en kollega om å søke. Hun fikk stillingen, og flyttet til Oslo sammen med sin mann Zbigniew Jaworowski i 1987. Som professor i Oslo underviste hun ikke så mye, men var drivkraften bak en fornying av utstillingene ved museet.
Hennes arbeider på tidlige pattedyr gjorde at hun i 1995 fikk den høyeste utmerkelsen for vertebratpaleontologer, Romer-Simpson medaljen fra Society of Vertebrate Palaeontology. Ti år senere fikk hun av den polske statsministerens utmerkelse for fremragende forskning. Hun var utenlandsk medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 1989. Da hun gikk av fra stillingen sin i 1995, returnerte hun til Warszawa og ble professor emeritus ved sitt gamle institutt. Hun fortsatte som redaktør i tidsskriftet Acta Palaeontologica som hun egenrådig drev opp fra et obskurt polsk tidsskrift til ett av verdens mest anerkjente paleontologiske tidsskrifter. Filosofien hennes etter mange år som forsker bak jernteppet var at forskning skal være tilgjengelig for alle uten betalingsmurer. Sammen med sin redaksjonskomite gjorde hun Acta Palaeontologica til et foregangstidsskrift for «Open access»-publisering lenge før dette var et ord de fleste forskere hadde hørt om.