Illustrasjon fra dagboken til kaptein James Tuckey: "Narrative of an expedition to explore the river Zaire, usually called the Congo, in South Africa, in 1816"Illustrasjon fra dagboken til kaptein James Tuckey: "Narrative of an expedition to explore the river Zaire, usually called the Congo, in South Africa, in 1816"
Han var botanikeren i Tuckey-ekspedisjonen som hadde i oppdrag å finne ut om det var en forbindelsen mellom Kongoelven i Sentralafrika og den vestafrikanske Nigerelven. Christen Smith gjorde seg bemerket i sin samtid, han gjorde store oppdagelser i inn- og utland, men her i hans hjemland er det få som har hørt om ham.
Hvem var Christen Smith?
Christen Smith ble født 17. oktober 1785 i Drammen. Christen viste tidlig interesse for botanikk, men faren mente medisin var et tryggere yrkesvalg. 15 år gammel begynte Christen på latinskolen på Kongsberg. Etter bare ett år bar det videre til medisinstudiet i København hvor botanikk inngikk i fagkretsen. Han virket et par år som lege, men valgte snart å vie seg helt til botanikken.
I årene 1807-13 foretok han lange, strabasiøse botaniseringsreiser i den sørnorske fjellheimen, for det meste til fots. Han undersøkte ikke bare vekstene, men også bergarter og mineraler. Han er blitt kalt Joutunheimens oppdager og regnes som første bestiger av Gaustatoppen sammen med geolog Jens Esmark.
29 år gammel professor
Våren 1814 ble Christen Smith utnevnt til professor i ”botanikk og statsøkonomiske vitenskaper” ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Kombinasjonen botanikk – økonomi skyldtes at myndighetene ønsket en kartlegging av landets naturrikdommer.
Før han tiltrådte sin post ved Botanisk Have, ville han ut i den store verden. Han la opp til en omfattende Europa-turné. I England kjøpte han eksotiske frø, og sendte dem til Tøyen. I april 1815 la han ut på en åtte måneders ekspedisjon til Kanariøyene og Madeira. På Kanariøyene gikk han bokstavelig talt skoene av seg, og samlet ca 600 ulike plantearter, hvorav 50 var nye for vitenskapen.
I den botaniske hagen på Gran Canaria finnes i dag et relieff av Christen Smith, til minne om hans pionerinnsats i utforskingen av Kanariøyenes rike flora.
Dagbok spist av flodhest
Sir Joseph Banks var mannen som sendte unge Smith ut i verden. Joseph Banks var president i Royal Society, og hadde ansvaret for å plukke ut vitenskapsmenn til Kongoekspedisjonen. Han kjente botanikere fra hele verden, men valgte Smith til det ærefulle, men også farefulle oppdraget.
Smith mønstrer på som ekspedisjonens botaniker og geolog. Han skriver i sin dagbok at «Folk, der vare næsten Fremmede for mig, bød mig her Farvel med Taarer i Øinene og med Miner, der syntes at røbe deres Tvivl om nogensinde mere at see mig igjen.”
Og nettopp hans dagbok er facinerende lesning. Den ble utgitt posthumt som “Professor Smith’s Journal i “Narrative of an Expedition to explore the river Zaire, usually called the Congo, in South Africa, in 1816, under the direction of Captain J.K. Tuckey, R.N.” Dette var et av Smiths viktige oppdrag, å gjøre nøyaktige nedtegnelser av sine observasjoner. I instruksen het det at han burde holde seg med tre eksemplarer, da bøkene kunne bli våte eller spist av en krokodille eller flodhest.
Ferden opp Kongofloden er strabasiøs. Etter 160 km må de forlate skipet, for de kan ikke passere fossefallene. I dagboken skriver Smith om hvor fantastisk det er å våkne til ape- og papegøyeskrik og daglig finne nye skatter av naturens rikdom. Et sted sammenligner han Congofloden med Drammenselva, mens kaptein Tuckey mener at naturen endog er vakrere enn strendene langs Themsen.
Tropefeber
Ekspedisjonen har lite mat og alle blir utmattet. Kaptein Tuckey må tilslutt snu. Da har de kommet 450 km inn i landet. Skuffelsen for Smith er enorm. Assistenten hans Mr. Lockhart forteller at «..det var med yderste Vanskelighet han kunde formaaes til at vende om». På returen blir flere rammet av tropefeber. Da de kommer tilbake til skipet Congo skriver en sjokkert Tuckey i sin dagbok «Kl 15 nådde jeg Congo. Fryktelige tilstander om bord. Kister overalt».
Også Christen Smith er rammet av tropefeber. Han utånder den 22. september 1816, ennå ikke 31 år gammel. Hans legeme blir senket i elven ved The Tall Trees. På Strømsgodset kirkegård står et minnesmerke, som ble reist til 200-årsdagen for hans fødsel.
Om hans livsløp ble kort, er arven han etterlot seg stor. På sine turer til den norske fjellheimen, Kanariøyene og Madeira fant han hundrevis av nye plantearter. Den mest unike del av samlingen hans er innsamlingene fra Kapp Verde og Kongo. Av de rundt 700 plantene han samlet der, var en tredjedel nye for vitenskapen.
Disse innsamlingene ble bragt tilbake til London, og andre botanikere beskrev de nye artene basert på Smiths materiale, noen så lenge som 140 år senere. Ifølge professor Per Sunding er Christen Smith den norske botaniker som har fått flest plantenavn oppkalt etter seg; litt over 30.
Christen Smiths metode - og dagens
Det er mye som ikke har endret seg på 200 år. Vi reiser fortsatt ut og samler planter. Vi er ennå ikke ferdige med arbeidet i Kongo. Det biologiske mangfoldet i tropene er så stort at vi er langt fra å kjenne alle artene.
Selv om vi gjør nøyaktig det samme som Smith gjorde for to århundrer siden – samle inn planter, presse dem, legge dem i herbarier – tør jeg påstå at vi ikke er gammeldagse. Moderne teknologi som DNA- og kjemiske analyser gjør at vi kan anvende samlingene våre til å svare på flere og flere spørsmål.
Naturhistoriske samlinger blir mer og mer verdifulle jo lengre tidsserier vi har. Der andre kan «synse» om konsekvenser av klimaendringer, kan vi gå inn å se når bjørken blomstret på Bygdøy for 200 år siden. Vi har den unike mulighet at vi kan teste i retrospekt.
Verken Smith eller hans etterfølgere samlet planter for at vi i dag skal teste ut effekten av global oppvarming ved hjelp av deres materiale. På lignende måte vet vi ikke i dag hva som blir morgendagens store spørsmål. Nettopp derfor er det så viktig at vi forsetter å samle, så vi beholder tidsseriene våre. Objektene i våre naturhistoriske samlinger utgjør en unik datakilde og en nasjonal skatt som må voktes og videreføres.
En forkortet versjon av denne artikkelen ble trykket i Aftenposten tirsdag 11. oktober, og publisert på Aftenposten Viten.
Les mer om ekspedisjonen til Kongo og Smiths palme i Botanisk hage.
Les også intervju med Charlotte Sletten Bjorå om arven etter Christen Smith, publisert i anledning 200-årsminnet for Smiths død - av journalist Bjarne Røsjø, titan.uio.no.
