Fredshåp fra Hiroshima skal spire i Oslo

Fingeren i jorda: Ordførerne Tomihisa Taue (t.v.) og Kazumi Matsui, i hhv. Nagasaki og Hiroshima, byrådsleder i Oslo Raymond Johansen og UiO-rektor Svein Stølen planter fredsfrø under overrekkelsen ved Naturhistorisk museum. Foto: Terje Heiestad. 

Trær med opprinnelse i Hiroshima skal i framtiden minne Oslos innbyggere og besøkende om de ufattelige ødeleggelsene en atombombe medfører.

Lørdag 9. desember 2017 hadde Botanisk hage besøk av en fredsprisdelegasjon bestående av 39 japanere. 22 av disse var overlevende fra atombombeangrepene i Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Ordførerne fra Nagasaki og Hiroshima var til stede for å overrekke frø av fire ulike treslag som klarte seg gjennom katastrofen.

UiO-rektor Svein Stølen ønsket velkommen til seremonien ved Tøyen hovedgård. Foto: Terje Heiestad

– Trærne som overlevde bombingen av Hiroshima er kraftfulle symboler på håp og overlevelsesevne i naturen og hos mennesket, sa universitetsrektor Svein Stølen da han ønsket de mange frammøtte velkommen til universitetets storstue på Naturhistorisk museum. Hans forgjenger som rektor, Ole Petter Ottersen, var en av de som foreslo å gi fredsprisen til ICAN.

Det var en høytidelig ramme rundt den seremonielle overrekkelsen av fredsfrø på Tøyen hovedgård, slik man kunne vente når begivenheten var så sterkt knyttet til Nobels fredspris.

Noen av de overlevende fra Nagasaki og Hiroshima har lenge engasjert seg i fredsarbeid og deltatt på Peace Boat-initiativene som inngår i ICAN, the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons. For andre var det første gang de var på reise i regi av Peace Boat.

En fredsprisdelegasjon bestående av 39 japanere, inkludert 22 overlevende fra atombombene i Hiroshima og Nagasaki, besøkte Naturhistorisk museum for å overrekke frø fra fire treslag som overlevde atombombeangrepet i Hiroshima. Foto: Terje Heiestad.


Cellisten Sandra Lied Haga spilte musikk av Bach og Rachmaninoff.  Fire krukker med god såjord var satt fram. Ti japanske TV-stasjoner og avisredaksjoner var på plass, og et kobbel av fotografer og pressefolk fra inn- og utland var klare til å registrere det som skulle skje.

Fingeren i jorda

Nagasakis ordfører Tomihisa Taue stakk fingeren i jorda og sådde Ginkgo biloba, også kjent som tempeltre. Hiroshimas ordfører Kazumi Matsui gjorde det samme med et frø av Ilex rotunda, en rundbladet, japansk kristtorn. Oslos byrådsleder Raymond Johansen sådde Celtis sinensis var. Japonica, et nesletre. Og UiO-rektor Svein Stølen sådde en Ziziphus jujuba, et jujube frukttre.

– Frøene er i god stand, og jeg håper at de får godt stell og mye kjærlighet, sa Hiroshima-ordføreren, som sto for den offisielle frøoverrekkelsen.

Betydningsfull og symboltung gave: NHM-direktør Tone Lindheim takket for gaven og fortale og museets rolle som nasjonal frøbank. Foto: Terje Heiestad

NHM-direktør fortalte om den internasjonale frøutvekslingen mellom botaniske  hager og Naturhistorisk museums rolle som nasjonal frøbank i Norge. Hun takket for den betydningsfulle og symboltunge frøgaven.

Byrådsleder Raymond Johansen var invitert til Naturhistorisk museum for å ta imot frøene på vegne av Oslo kommune.

 – Vi har mange trær i Oslo, men disse blir helt spesielle på grunn av symbolkraften de bringer med seg. De vil få en varig verdi som bærere av et budskap om håp og fred, sa Johansen, og takket på vegne av Oslo by for fredsfrøene og for arbeidet mot atomvåpen.

Leder for Botanisk hage, Tor Carlsen, forteller at det vil ta noen år før det blir bestemt hvor fredstrærne fra Hiroshima skal vokse.  Det kan bli både på egnede steder i byen og i Botanisk hage.  I første rekke får de dyktige gartnerne i Botanisk hage i oppgave å dyrke fram planter fra både de seremonielt overrakte frøene og en del supplerende frø som er blitt levert fra Hiroshima.

Flere medier, inkludert ti japanske redaksjoner, var tilstede for å dekke overrekkelsen. Foto: Terje Heiestad

Fra den botaniske hagen i Hiroshima

Frøene ble tilbudt Naturhistorisk museum gjennom Unicef-organisasjonen Unitar, og de er dyrket fram av Hiroshima Botanical Gardens.  170 av trærne som overlevde bomben lever fortsatt, de er fordelt på 50 forskjellige arter.

– Hiroshima har et subtropisk klima, men ginkgo, japansk kristtorn og nesletre tåler frost og norske vintere, slik at vi kan plante dem ute. Ginkgo har vi allerede flere steder i  hagen. Jujube skal vi derimot dyrke inne i veksthus, sier Andreas Løvold, som er gartner og trepleier i Botanisk hage.

Han forteller at noen av frøene stammer fra trær som står på sitt opprinnelige voksested fra 1945, mens andre er fra trær som er blitt flyttet.  Han regner med at det vil gå mellom fem og ti år før de første trærne kan plantes ut i Oslo.

”Vi måtte skjule at vi var overlevende”

– Det er en stor glede for meg å være til stede i Oslo, og at kampen mot atomvåpen fikk Nobels fredspris, sier 88 år gamle Toyotaro Narita som var 16 år da han befant seg nær bombenedslaget i Nagasaki i 1945. Foto: Terje Heiestad.

88 år gamle Toyotaro Narita var den nest eldste av de overlevende som deltok i delegasjonen på Tøyen hovedgård.  Han var 16 år og befant seg 1,2 km fra stedet der atombomben falt i Nagasaki den 9. august 1945 kl. 11.02 på formiddagen.

Narita vokste opp i byen Kumamoto, ikke langt fra Nagasaki på øya Kyushu lengst sør i Japan.  Under krigen flyttet han til Nagasaki for å begynne på videregående skole, men straks etter ble han innrullert i det militære og tvunget til å jobbe på en torpedofabrikk.  Der befant han seg da atombomben falt.

– Jeg var blant de mange som var på jobb i fabrikken, og vi hørte sirener som varslet fly, så vi evakuerte. Men så skjedde det ingen ting, og vi gikk inn i fabrikkbygningen igjen, forteller Narita.

– Det var en voldsom varme fra eksplosjonen da jeg våknet opp, og jeg forsto ikke hva som hadde skjedd.  Det var ingen ting igjen i rommet, og det var bare en dame og jeg som hadde overlevd. Jeg tok henne på ryggen og bar henne ut og ned. Men jeg orket ikke bære henne lenger, og måtte slippe henne for å komme unna. Og jeg løp over lik for å komme ut I skogen.

Narita kom seg tilbake til sovesalen på skolen der han hadde gått, og fant venner og skolekamerater døde eller hardt skadet.

–De fleste var mer alvorlig skadet enn meg. Det var ingen behandling eller noe de kunne gjøre for meg.  Etter tre dager kom jeg meg bort fra Nagasaki med det første toget ut av byen. Jeg havnet etter hvert på et marinesykehus, der de fant ut at jeg nesten ikke hadde hvite blodlegemer. Og jeg var en av de første som fikk behandling for det.

Etter krigen besteme Toyotaro Narita seg for å jobbe med salg av sportsutstyr, siden han hadde sterk tro på at idretten ville få en viktigere rolle I fredstid.  Han flyttet tilbake til hjembyen Kumamoto, derhan bor I dag.

Besøket i Oslo i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris var hans første reise til Europa.

Flere av de overlevende fra Nagasaki og Hiroshima har lenge engasjert seg i fredsarbeid og deltatt på Peace Boat-initiativene som inngår i ICAN, the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons. Fotoe: Terje Heiestad


– Jeg ble veldig, veldig glad da jeg hørte at ICAN fikk Nobelprisen, forteller han.  – For meg personlig er dette en oppreisning etter mer enn syv tiår med lidelse, selvoppofrelse, skam, og endeløse forsøk på å stoppe atomtrusselen. I tillegg har det vært en voldsom tilleggsbelastning for oss “hibakusha” – overlevende – at vi matte skjule at vi ble utsatt for den farlige strålingen. Vi ble regnet som smittefarlige, og dermed ble vi ansett som annenrangs borgere.  Derfor er det ekstra stort for meg å være til stede her i Oslo i dag!

 

Emneord: fredstre, Hiroshima, Japan, Botanisk hage, atombombe Av Dag Inge Danielsen
Publisert 14. des. 2017 14:22 - Sist endret 12. des. 2019 21:15