Artikkelen er utviklet av Palmebladet, medlemsbladet for Botanisk hages Venner.
Universitetsrektor Svein Stølen og avdelingsdirektør Johannes Løvhaug fra Forskningsrådet fikk sammen med statsråden en omvisning i Urtehagen og Vikinghagen, da Regjeringen og Forskningsrådet ønsket å markere sin vilje til å satse på nyskapende og tverrfaglig forskning.
Prosjektet heter «People and Plants – Rediscovering and safeguarding Nordic ethnobothanical heritage». Det ledes av botaniker og førstelektor Anneleen Kool ved Naturhistorisk museum, som forteller at det har sitt utspring i Vikinghagen. Noe av idéen med Vikinghagen, da den ble anlagt, var at den skulle danne utgangspunkt for formidling som kan inspirere til ny forskning. Det er det som nå har skjedd.
– Vi har en avdeling med medisinplanter, som er merket Apoteket. Men vi vet lite om hvordan medisinplantene ble brukt i vikingtiden, for det finnes ingen skriftlige kilder fra så langt tilbake, forteller Anneleen.
– Prosjektet People and Plants handler om å kartlegge bruk av planter i Norden fra vikingtiden til nå. Vi skal eksempelvis studere middelalderens klosterhager. Vi ser på hvordan planter ble brukt på 1700-tallet, da de første floraene kom. Og vi ser på hvordan de blir brukt i dag.
Hva er felles i alle kildene og periodene? Hvis det er noe som går igjen hele veien fra middelalderen til i dag, er det stor sannsynlighet for at plantene ble brukt på tilsvarende måte også i vikingtiden. Man kan så å si beregne seg tilbake i tid.
For å få til dette skal forskerne lage et språklig slektstre, der man får fram slektskap og sammenhenger mellom ord i alle de nordiske språkene. Også norrønt skal inn i dette slektstreet, og det skjer ved hjelp av spesialister på Max Planck instituttet i Jena i Tyskland.
– Vi botanikere forsker mye på slektskap mellom plantearter, både ved hjelp av DNA-teknologi og morfologi, som er utseende og bygning. Men her ser vi i stedet på kulturell evolusjon. Vi vil finne ut hvordan bruken av planter har utviklet seg i de nordiske områdene. Da bruker vi språket til å lage et slektstre. Plantenavn og ord blir vårt DNA. Så kan vi benytte plantekunnskap til å kalibrere slektstreet. For eksempel, hvis vi ser at et plantenavn For eksempel, hvis vi ser at et plantenavn fantes allerede i middelalderen, er det sannsynlig at også selve planten fantes på den tiden. Den kan godt ha kommet hit tidligere, men ikke senere.
På denne måten vil forskerne jobbe seg rundt det problemet at de vet lite om vikingtidens bruk av planter generelt og medisinplanter spesielt.
Venneforeningen inviteres til workshop
People and Plants er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt med mange faggrupper og institusjoner, i første rekke Naturhistorisk museum og Humanistisk fakultet ved UiO. Filolog Karoline Skjersrud er ekspert på norrønt og skal bl.a. undersøke og oversette en bok om urter og plantemedisin fra 1300-tallet. Sentral i prosjektet er også etnobotaniker og NHM-forsker Irene Teixidor Toneu.
En rekke tekster skal analyseres av forskere fra UiO og Max Planck Instituttet. Mange av tekstene legges ut på nettet, og interesserte blir invitert til å delta. Workshops med ulike eksperter og interessegrupper skal bidra til å systematisere tekstene og få dem inn i en database.
– Ideen er ikke bare at vi skal finne ut om plantebruk i vikingtiden. Vi vil også levendegjøre kunnskapen for publikum, og vi ønsker at folk skal bli flinkere til å bruke planter på ulike måter. Derfor har vi en rekke samarbeidspartnere, som Sopp- og nyttevekstforeningen og Restaurant Maaemo. Vi planlegger etter hvert også å invitere Botanisk hages Venner til en workshop.
Språkforskere og naturvitenskapsfolk er ikke vant til å samarbeide med hverandre. I dette prosjektet blir det spennende og interessant å finne overlappingen mellom de ulike fagfeltene. Og det blir nødvendig å finne fram til et felles språk – siden faggruppene er gjensidig avhengig av hverandre.
Referanse:
Irene Teixidor-Toneu, Fiona M. Jordan & Julie A. Hawkins (2018) Comparative phylogenetic methods and the cultural evolution of medicinal plant use. Nature Plants 4: 754–761