La oss bare slå det fast med én gang. Nei, kolibrier finnes ikke i Norge. Vi befinner oss på "feil" kontinent. De karakteristiske fuglene lever kun på de amerikanske kontinentene og ville heller aldri overlevd en transatlantisk ferd, selv med hjelp fra medvind.
Så hva er det folk har sett når de hevder å ha hatt en kolibri flygende blant nellikene i hagen eller balkongkassa?
Møt dagsvermeren – Macroglossum stellatarum – en stor sommerfuglart og hovedmistenkt i forvekslingssaken. Selv en insektsekspert forstår at folk tar feil.
– Likheten er slående, fastslår entomolog Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum.
Steinar Simensen fanget nylig en dagsvermer på film da den besøkte en klynge hagenellik i Stange kommune i Hedmark.
Videoen er publisert med tillatelse fra Simensen
Fotograf: Steinar Simensen
– Dagsvermeren har størrelse og fasong som en kolibri og oppfører seg på akkurat samme måte. Den flyr hurtig fra blomst til blomst og står stille i luften foran hver blomst mens den lepjer i seg nektaren ved hjelp av en lang tunge. De korte vingene slår så raskt at de bare sees som en tåke. Den har til og med en liten stjert bakerst, bestående av svarte og hvite hårdusker.
Innbydende sommer
– Dagsvermeren er vanligvis veldig sjelden i Norge, den overlever ikke vinteren her. Så de individene man ser her til lands er migranter sørfra, eller de er avkom av migranter som har utviklet seg i Norge i løpet av sommermånedene.
– De siste årene har det imidlertid vært to store invasjoner av dagsvermere til Norge, først en i 2006 og nå en i 2018. Også årene i mellom har den vært vanligere å se enn normalt, forteller Elven.
Naturhistorisk museum har i løpet av sommeren fått flere henvendelser om dagsvermer-observasjoner, og Elven er klar i sin sak om hvorfor.
– Vi kan nok takke den eksepsjonelt varme sommeren for årets invasjon av dagsvermere. Også flere andre sommerfugler som vanligvis er svært sjeldne har hatt et særdeles godt år i år, blant annet den vakre dagsommerfuglen sølvkåpe.
– Vi kan garantert forvente hyppigere invasjoner av sydlige arter i årene som kommer i takt med at kloden blir gradvis varmere.
Konvergent evolusjon
Zoolog Petter Bøckman skyter inn at dagsvermeren sammen med kolibri utgjør et godt eksempel på konvergent evolusjon. Det vil si at fjernt beslektede arter uavhengig utvikler like egenskaper for å tilpasse seg et likt miljø.
– Begge spiser samme mat på samme måte og dermed likner de, selv om kolibri og dagsvermer stammer fra dyregrupper som er så forkskjellig som det går an.
Har du sett en dagsvermer må du gjerne registrere observasjonen på artsobservasjoner.no.