Artikkelen sto først på trykk i Palmebladet nr. 1 2019
I planteverdenen er det fortsatt mange ukjente arter. Noen er beskrevet og noen finnes i herbarier, uten at man vet hvor den vokser eller hvordan blomsten ser ut.
Stachyurus retusus er en slik art. Eller var, rettere sagt. I september 2018 blomstret den for første gang i Botanisk hage i Oslo. Det spesielle er at den ikke finnes i kultur noe annet sted i verden, ikke i Kina og ikke i andre botaniske hager. Dermed var det en liten verdensnyhet som fant sted på Tøyen.
Frøet til begivenheten, bokstavelig talt, stammer fra Hengduan-fjellene i Kina, der de ble hentet høsten 2012. Botanisk hage-gartner Remi Aleksander Nielsen var da på sin fjerde ekspedisjon og innsamlingsreise i Kina, støttet av Botanisk hages Venner.
Eneste i verden
– Jeg vet at vi er de eneste som har Stachyurus retusus fordi jeg har sjekket med mine kontakter i Kina og andre steder, og også undersøkt andre kilder. De eneste som har herbarie-eksemplarer av arten er Harvard University, som fikk dem ved hjelp av kinesiske botanikere på 1930-tallet, men disse er uten blomst, forteller Remi.
At Stachyurus retusus kom i blomst i september var en overraskelse, siden den normalt blomstrer om våren. Remi mener det har sammenheng med den ekstremt tørre og varme sommeren 2018. I Botanisk hage finner du den blant mellom Urtehagens øvre del og «epleskulpturen» av pil, og i skråningen som omkranser Oldemors hage.
Det finnes totalt ni arter av Stachyurus, en slekt som hører hjemme i Øst-Asia. To av dem, S. praecox og S. chinense, er kjente hagevekster som dyrkes i USA, Storbritannia og sørover i Europa. De er ikke hardføre nok for norsk klima. Remi mener S. retusus er den eneste som egner seg for våre forhold.
Yunnan, Sichuan og Guizhou
I årene 2008-12 gjorde han til sammen fire innsamlingsreiser i fjellområdene som utgjør en forlengelse av Himalaya inn i Kina – i provinsene Yunnan, Sichuan og Guizhou. Grundige forberedelser, nært samarbeid med lokale botanikere og myndigheter – samt god teft for hvor ulike planter trives, kombinert med en porsjon eventyrlyst – var avgjørende faktorer for at han kom hjem med frø av hundrevis av arter. Noen av disse var nye og ukjente, andre var tidligere beskrevet, men ikke innsamlet eller kultivert.
Hovedsaken for Remi var at det aller meste aldri tidligere hadde vært å se i Botanisk hage på Tøyen. Da han søkte midler fra Venneforeningen var det nettopp for å utvide artsmangfoldet i Fjellhagen, arboretet og andre deler av hagen.
Nå kan vi slå fast at han har lyktes med prosjektet. Remi A. Nielsen slår ikke om seg med store ord. Likevel er det en forbløffende opplevelse å bli med han på en rundtur i hagen – han er som et levende oppslagsverk over Kinas flora:
Syriner, edelgran, vingenøtt
– Her er en kommarovsyrin, første gang beskrevet av en russer, den er bare blitt samlet én gang før jeg fant den. Og den der med de røde bærene er en photinia, som er veldig sjelden. Jeg tror den kommer til å vokse seg stor og bli en attraksjon hos oss. Der har du en kinesisk hemlokk, der borte vokser en kinesisk edelgran – og på plenen ser du kinesiske vingenøtt-trær.
De vitenskapelige navnene på slekter og arter, og annen informasjon om plantene, kommer fortløpende. Han husker nøyaktig hvor han fant hver enkelt, og han beskriver gjerne omstendighetene. Ikke sjelden var det strabasiøst, i høyder opp mot 5 000 m.o.h., med vanskelig terreng og en rekke utfordringer.
Til sammen er det nå mellom 50 og 100 arter i Botanisk hage som er resultat av frø Remi har sanket i Kina. Bare i arboretet finnes ca. 40 arter. Antallet øker hele tiden.
Gartnerkollegene til Remi har gjort en formidabel innsats med å oppformere de mange kina-innsamlingene. De må nå en viss størrelse før de kan plantes ut i hagen. De to siste somrene, 2017 og 18, har mange nye blitt plantet ut, og det kommer flere nå i 2019.
Ikke mange andre botaniske hager i verden kan vise til lignende tilvekst av sjeldne arter fra Kina.
Trolig vil det etter hvert komme informasjon til publikum om de kinesiske sjeldenhetene. Men vi skal ikke glemme at gartnere og botanikere fra Tøyen de siste årene også har vært på innsamlingsreiser i Romania/Karpatene og Georgia/Kaukasus, så det blir mye spennende å se fram til i årene som kommer.
For botanikere finnes stipendier og støtteordninger som gjør det mulig å reise til deler av verden som byr på botaniske «hotspots». For gartnere er det ikke mye. Remi trekker fram to faktorer som var avgjørende for at han kunne reise. Den ene er tidligere hagesjef Axel Dalberg Poulsen og hans ønske om å øke andelen busker og trær samlet inn fra naturen. Den andre er tilskuddene fra Botanisk hages Venner.
En god følelse
Fakta
Remi A. Nielsen var på til sammen 4 innsamlingsreiser til fjellområdene sørvest i Kina i 2008, 2009, 2010 og 2012.
En lang rekke av hans kinainnsamlinger, de fleste busker og trær, vokser nå i Botanisk hage. Til sammen er det flere hundre individer.
Kina-plantene finnes spredt i arboretet, i Fjellhagen, i skråningen rundt Oldemors hage, samt i området ved Urtehagen og hovedinngangen.
– Det er veldig tilfredsstillende at jeg har fått det til. Det er moro å se hvor mye som er plantet ut her i Botanisk hage. Ikke minst er det fint å se disse plantene i blomst. Hver av mine ekspedisjoner er jo blitt lagt til den tiden av året når det er størst sjanser for å finne frø. Da er det nesten ingen ting som blomstrer, sier Remi.
– Noen ganger var området dekket av snø. Noen ganger fant jeg planten jeg var ute etter, men den hadde ikke frø. Og det har skjedd at jeg har høstet frø av arter som ikke er i kultur, og dermed veldig ettertraktet, men som vi ikke har fått til å spire. Desto bedre med alt vi har lyktes med, og når jeg ser en sjelden kina-innsamling i blomst for første gang – det er en god følelse!
Les mer
På nettsidene til Botanisk hages Venner ligger PDF av tidligere utgaver av Palmebladet. Her kan du laste ned nr 1 2013 der det er en større artikkel om Remi A. Nielsens syv uker lange opphold i Kina i 2012.