Derfor har vi en Linné-benk i Botanisk hage

– Ingen ting var mer naturlig enn å lage en benk tilegnet Linné og plassere den ved systematisk hage, forteller botaniker og universitetslektor Kristina Bjureke, som kom med «benkeforslaget» da jubileet ble planlagt.

– Hovedgrunnen var at vi ofte begynner formidling om systematikk med å forklare hvorfor og hvordan organismer deles inn. Linnés arbeid er her helt sentralt, ikke minst fordi hans navnesystem fortsatt brukes over hele verden. Dessuten manglet vi en sittebenk på den aktuelle plassen.

Bydelspolitisk oppfordring

Sist i september 2020 vedtok Gamle Oslo bydelsutvalg å oppfordre Naturhistorisk museum til å fjerne dedikasjonen til Carl von Linné på benken.

Bydelsutvalgets begrunnet anmodningen slik: "Ved fremtidige formidling og markeringer av Linnés arbeid og virke, så oppfordrer vi på det sterkeste til å opplyse om begge sider av Linnés vitenskapelige historie, ikke bare som botanikeren som ble kjent for plantesystemet sitt og latinske navn på planter, men også botanikeren som var blant de tidligst kjente vitenskapelig rasistene gjennom hans arbeid med å systematisere og klassifisere mennesker etter farger".

Saken ble gjenstand for massiv medieomtale.

Fungerende museumsdirektør Jan T. Lifjeld diskuterte saken med rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo. De så ingen grunn til å fjerne benken eller skiltet.

– Vi har mange gode grunner for å beholde benken og skiltet om Carl von Linné, sier Lifjeld, som gjerne vil forklare litt om forbindelseslinjene mellom Linné og museets arbeid i dag.

Innendørs vinteropphold

Men først må vi fortelle at benken faktisk blir tatt inn. Det har med årstiden å gjøre, og har altså en praktisk og ingen politisk eller vitenskapelig begrunnelse.

Det er snakk om årlig vinteropplag. Benken tåler ikke å stå ute gjennom vinteren, dessuten trenger den vedlikehold.

Benken er laget som en slags kistebenk. Under benkeplaten finnes tre skuffer som kan utforskes av alle som besøker hagen. Skuffene inneholder små gjenstander fra henholdsvis mineralriket, dyreriket og planteriket, som er de tre rikene Linné tok for seg i sitt arbeid. Men de tåler ikke kulde og frost.

Startskudd for å kartlegge naturmangfold

Hovedgrunnen for å beholde benken og dedikasjonen er at Linné laget det systematiske fundamentet som biologien fortsatt bygger på. Dessuten var det han som startet arbeidet med å utforske og kartlegge verdens biomangfold.

– Linné hadde mange elever. Flere av de dyktigste botanikkstudentene ble sendt ut på ekspedisjoner og oppdagelsesreiser med svenske handelsskip til fjerne verdensstrøk, forteller museumsdirektør Lifjeld. Blant områdene som fikk besøk av Linnés elever, eller disipler, var Russland, Den arabiske halvøy, Det fjerne østen, Japan, Afrika, Nord- og Sør-Amerika.

– De beskrev en lang rekke nye arter og tok med seg frø og biologisk materiale hjem. Det var startskuddet for å utforske biodiversiteten i verden, sier Jan Lifjeld, som er zoolog og spesialist på fugler samtidig som han er ansatt som forskningssjef.

– Er det noe vi er opptatt av som museum, er det å kartlegge og dele kunnskap om naturens mangfold.

Om Linnés arbeid med å lage et vitenskapelig klassifikasjonssystem sier Lifjeld:

– Linné tenkte at alle arter var skapt en gang for alle og dermed uforanderlige. Vi må huske at han levde hundre år før Charles Darwin. Han så på likheter mellom plantene, ikke slektskap i evolusjonær forstand, slik vi er vant til å tenke i dag. Men det står fast at han grunnla systematikken som vi fortsatt bruker. Og selv om vi har fått DNA-basert analyse og klassifisering av arter, går dette hånd i hånd med prinsippet om å samle biologiske materiale og beskrive hva som karakteriserer en art.

Fysiske objekter fortsatt viktige

– En av våre viktigste oppgaver som museum er nettopp å ivareta alt det fysiske materialet som er samlet inn i arbeidet med systematikk. Vi skal være et referansebibliotek som viser hvordan organismene ser ut og er bygd opp.

Naturhistorisk museum oppbevarer en rekke typeeksemplarer, som danner utgangspunkt for den opprinnelige beskrivelsen av en art. Navnet er knyttet til dette objektet. Typeeksemplaret for en art brukes som referanse, en slags «gullstandard», for forskere verden over når de ser på variasjoner og skal avgjøre om organismer er samme art eller ulike arter. Dette er igjen sentralt for å forstå evolusjonen.

– Det er en del av vår rolle som naturhistorisk museum å bidra til økt kunnskap om evolusjonen. Jeg mener det finnes mange utbredte misforståelser, blant annet at naturen oppfattes som stabil og uforanderlig. Det normale er tvert imot forandring. Men vi må huske at artsdannelse skjer gjennom millioner av år, sier Lifjeld, og legger til at dette også gjelder oss mennesker og bør prege vårt menneskesyn.

Menneskesynet har utviklet seg

– Mennesket har sin opprinnelse i Afrika og utvandret derfra for kanskje 200 000 år siden. Så spredte vi oss over hele kloden, og vi tilpasset oss til lokale, ytre forhold. Hudfarge var noe som utviklet seg som en tilpasning til sollys og klima, og det endret seg raskt. Når Linné beskrev at mennesker hadde ulikt utseende og hudfarge på ulike deler av kloden, mener jeg at det ikke er rasistisk i seg selv å karakterisere slike tilpasninger og variasjoner. Men det er selvsagt naturlig at mange tolker dette annerledes ut fra dagens verdisyn.

Det er også verd å nevne at Linné regnet mennesket blant dyrene. Botaniker og professor emeritus Klaus Høiland skriver i en artikkel i Blyttia (Norsk Botanisk Forenings tidsskrift) nr 1 2007 om Linnés betydning for vitenskapen:  «Han laget også et system for dyr, men dette er ikke på langt nær så originalt og (for sin tid) banebrytende som plantesystemet.»  «Han forsøkte også et system for sitt tredje rike, mineralriket, men her mislyktes han – naturlig nok – fullstendig.»

Darwin og Nansen

Tilbake til debatten om benken, Linné og hans syn på raser, sier Lifjeld avslutningsvis:

– Vi må være klar over at dagens menneskesyn og likhetsideal ikke har kommet av seg selv. Det har eksistert mye rasisme opp gjennom årene. Men vi har hatt en offentlig debatt som har formet og endret våre oppfatninger. Jeg mener det er viktig med kunnskap om den historiske utviklingen. Vi må vite hva Linné mente, hva Darwin sto for, hva Fridtjof Nansen tenkte – og videre opp mot vår tid. Hvis vi ikke er klar over at det er en historie og en evolusjon som ligger bak dagens høyverdige menneskesyn og moralbaserte politikk, så har vi mistet noe viktig.

Hallvard Elven og hans afrikanske bille

At Linnés navnesystem fortsatt fungerer utmerket, finner vi mange eksempler på ved Naturhistorisk museum. Nylig fikk insektforskeren Hallvard Elven overraskende vite at en afrikansk bille nå bærer hans navn.

– Det er en stor ære å få en ny art oppkalt etter seg. I mitt tilfelle må jeg nok innrømme at alt jeg gjorde for å fortjene det var å snuble over billa. Jeg og doktorgradsveilederen min fant flere nye billearter for vitenskapen under en ekspedisjon til Rwenzorifjellene i Uganda i 2008, og en av dem ble oppkalt etter meg. Kenyacus elveni er jo et særdeles velklingende navn, og dessuten et godt eksempel på Linnés navnesystem, forteller Elven. Latinsk genitivsform av hans etternavn er altså elveni.

Apollosommerfuglen

I Linnés system får hver art et unikt, todelt (binært) navn som består av et slektsnavn og et artsepitet. Et viktig prinsipp er at navnet ikke nødvendigvis trenger å beskrive arten, det skal bare fungere som merkelapp. Det høres kanskje ikke så revolusjonerende ut, men det var en stor forbedring i forhold til det gamle systemet hvor navnet var en beskrivelse i seg selv.

– Favoritteksempelet mitt er apollosommerfuglen, en av våre største og vakreste dagsommerfugler. Linné fikk oppleve arten under ekspedisjonen til Gotland i 1741. Når han skildrer sitt møte med sommerfuglen, slår han samtidig et lite slag for det nye navnesystemet. Han ramser først opp det gamle navnet på arten, som lød: "Papilio hexapus, alis erectis rotundatis integerrimis albis: inferioribus ocellis quator superne, septem inferne", før han legger til: "eller Papilio alpinus".

Arten har endret navn noen ganger og heter i dag Parnassius apollo etter den greske guden Apollo, men prinsippet om et enkelt, binært navn består.

Varig betydning for vitenskapen

Botaniker Kristina Bjureke var ansvarlig for en stort anlagt Linnéutstilling i Botanisk hage i 2007, som ledd i markeringen av at det var 300 år siden Linné ble født. Hun trekker fram fire hovedgrunner til at navnet Carl von Linné ruver i vitenskapshistorien, og at vi fortsatt har noe å lære av han:

1. Han tenkte internasjonalt. Hans navnesystem ble tatt i bruk internasjonalt og førte til at vitenskapsfolk i ulike land kunne kommunisere. Tidligere kunne navnet på en art være en lang setning på latin i ett land, og en annen setning i et annet land. Hans navnesystem var praktisk og brukervennlig. Flere av de navnene Linné satte på arter er de samme i dag (det står L. etter det vitenskapelige navnet), men andre er forandret ettersom forskere etter hans tid har funnet frem til at noen arter må splittes i to, eller andre arter må flyttes over i en annen slekt.
2. Han var en god pedagog og formidler og brukte uortodokse metoder. I sin undervisning tok han studentene med seg ut på lange turer i naturen, med både piknikkurv, blomster i hatten, sang og musikk. Hans ekskursjoner ble så populære at de ikke bare dro med seg studenter, men også vanlig folk i Uppsala. Det var ekstra morsomt for meg når jeg leste at det var første gang kvinner var med på ekskursjon. Riktignok var de få, men tidligere var det ingen.
3. Linné ga oss det formelle systematiske grunnlaget som all biologisk vitenskap bygger på. Han opprettet et klassifikasjonssystem. Han innordnet planter i slekter og klasser i forhold til pollenbærernes utseende, antall og plassering. Pollenbærerne er plantenes hannlige organ og derfor ble hans system kalt et seksualsystem. Det var et kunstig system, noe han selv var helt klar over. Linnés seksualsystem brukes ikke i dag, men det ble starten på systematiseringen som andre kunne overta og videreutvikle.
4. Hans nøyaktige beskrivelser fra sine reiser i ulike landskap i Sverige, som Lappland, Skåne, Öland og Gotland, er blitt stående. De er så detaljerte at de nå brukes som kilder for folkelivsforskere og historikere. Han beskrev alt fra gruvedrift, klesdrakter, plantefarging og jordbruk til de naturhistoriske. Dette gjorde han på oppdrag for de svenske styremaktene som ønsket grundig informasjon om hva folk levde av og hvordan levekårene var i de ulike landsdelene.

Kilder

Per M. Jørgensen, Linné og Norge, Blyttia nr 1 2007

Klaus Høiland, Vitenskapsmannen Carl von Linné, Blyttia nr 1 2007

Carl von Linné, Store norske leksikon