Siden før etableringen av Botanisk hage i 1814 har det rent en bekk gjennom området. Den går fra Andedammen og ned mot hagegjerdet ved Jens Bjelkes gate, der den forsvinner inn i det kommunale avløpssystemet.
Den har sett stusselig ut, nærmest som en grøft. Og den har ikke vært brukt til å vise bekkeplanter. Dessuten har den skapt problemer ved kraftige regnskyll. Løsmasser har tettet utløpet, og overvann har rent ut av hagen.
Landskapsarkitekt Mons M. Dahl har planlagt anlegget. Sammen med anleggsgartner Nils-Petter Bergersen jobbet han gjennom vinteren med omleggingen av bekkeløpet. Gravearbeidene startet i desember. I løpet av våren vil bekkeløpet framstå i ny drakt, men det tar flere år for nye beplantninger å etablere seg.
Bekken kjent fra 1700-tallet
Dahl har besøkt flere arkiver og funnet gamle kart over Tøyen hovedgård. Det eldste der bekken er tegnet inn, er datert 1790.
– Eiendommen strakte seg fra Carl Berners plass opp til Lille Tøyen og ned mot Grønland. I vest var den avgrenset av Tøyenbekken som rant langs Trondheimsveien. En sidegren til Tøyenbekken rant over eiendommen, og det er rester av den vi fortsatt har i Botanisk hage, forteller Dahl.
Bekken blir til som et naturlig tilsig i området ved Andedammen. På 1790-kartet kan vi der se at det er to dammer. Dahl tror at de en gang i tiden kan ha blitt brukt som fiskedammer for å forsyne Tøyen hovedgård med fersk fisk. Det var i alle fall vanlig på herregårder.
Mange tiltak endrer bekken
- Bekkeløpet blir lagt om og får flere svinger.
- En dam nederst og vannspeil lenger opp gir mer liv til området.
- Store steiner lager terskler og forsinker vannet, slik at det blir mindre erosjon.
- Små og store steiner brukes til å bygge et troverdig miljø, så det ser ut som en bekk i norsk natur.
- Et salamanderhotell inne i grushaugen i nedre del tilbyr overvintringsplass for salamandere.
- Planter og trær skal skape miljø og binder masser, i første rekke blir det arter i vierfamilien som selje, osp og pil.
- Fordrøyningsbasseng skal hindre oversvømmelse og begrense mengden vann som går inn i det kommunale avløpssystemet, og sandfang stopper sand og grus fra å gå inn i rørene.
- På sikt vil det trolig også komme nye vannrenner langs grusganger og i hellende terreng, slik at det blir mindre erosjon og overvannsproblemer.
– Målet på sikt er at bekken skal bli en attraksjon i hagen, med insekter og salamandere, variert vegetasjon og en ny bro. Det skal bli et område for skoleklasser og undervisning. Jeg ser for meg informasjonsskilt som forteller om sammenhenger i naturen, sier Dahl.
Stein fra Oslos nye vanntilførsel
Som anleggsgartner har Nils-Petter Bergersen hovedansvaret for å bygge opp det nye bekkeløpet.
Gravearbeidene i nedre del ble utført av A. Tuvsjøen AS. Universitets Eiendomsavdeling har ansvar for kummer, rør og tekniske deler. Steinen er levert fra Oslo kommunes tunnelutsprengning for ny vanntilførsel fra Holsfjorden. Det kom til sammen syv lastebillass med stein i ulike størrelser.
Bekken renner på leirgrunn. Nå får vi illusjon av noe annet.
– I et elveleie i naturen ser du steiner hulter til bulter fordi vannmassene flytter på dem. Her har vi en roligere bekk med lite vann, så vi ønsker å skape et litt mer harmonisk uttrykk, forklarer Bergersen.
Han har plassert store steinblokker slik at det ser ut som partier av grunnfjell som stikker fram noen steder.
– I tillegg har jeg lagt ut steinmasser slik at de skråner slakt ned mot bekken. Det skal se bra ut, og steinene skal dessuten holde på plass jorda som blir fylt på til våren. Beplantningene vil bidra til å binde massene og danne en naturlig overgang mellom bekken og terrenget.
Overvintring for salamandere
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har god erfaring med å anlegge salamanderhotell som kunstig overvintringshabitat. De har bidratt med byggetegninger.
Det skal ha vært observert salamandere i bekken i Botanisk hage, og håpet er at det skal komme noen og slå seg ned her. Alternativt må det søkes om å flytte noen fra et annet sted.
– Vi har bygget opp salamanderhotellet med grov stein, slik at det blir hulrom til å bygge reir og overvintre. Det er flere åpninger der de kan krype inn. Over har vi lagt duk, og vi har lagt inn drensrør, så salamanderne skal få det tørt og varmt, sier Bergersen.
Piletrær fra Hedmark
I denne delen av Botanisk hage har det lenge vokst trær i vierfamilien. Både av den grunn og fordi vierfamilien er vanlig forekommende i bekke- og elvemiljøer, har botaniker og kurator Øystein Lofthus valgt å plante arter som osp, selje og pil langs bekkeløpet:
– Mandelpil og doggpil er begge oppført på Norsk rødliste. Vi har hentet dem fra Rena-området og Åkersvika ved Hamar. De vokser gjerne der vannstanden varierer, så jeg håper de vil trives hos oss, sier Lofthus.
Denne teksten er en redigert versjon av en artikkel i Palmebladet, medlemsblad for Botanisk hages Venner.