Saken er først publisert av Titan, les hele saken her
Forskerne var allerede evakuert og tok en stor risiko ved å vende tilbake til universitet. Få dager senere ble bygget sprengt. Av de 30 000 objektene i samlingen var det 12 000 karplanter, 16 000 objekter lav, 2000 moseobjekter, og 200 typeprøver. Lite av materialet er digitalisert.
– En forlengelse av bergingsarbeidet er å gjøre materialet tilgjengelig digitalt for å sikre dem bedre, sier Dag Endresen ved Naturhistorisk museum.
Nå er 7659 objekter digitalisert, Elleve av dem er holotyper. I tillegg var det åtte andre eksemplarer som var spesielt viktige.
Farlig redningsarbeid
Professor Ivan Moysiyenko, leder for Institutt for botanikk forteller om et farlig redningsarbeid.
– Det var en risiko. Da jeg jobbet i herbariet, hørte jeg eksplosjoner hele tiden og professor Alexander Khodosovtsev også. I tillegg ble universitetet der herbariet ble holdt avskallet og ødelagt dagen før jeg kom dit. Det var heller ikke den første gangen. Det var grunnen til at vi engasjerte et knippe mennesker for å evakuere herbariet, forteller professor Ivan Moysiyenko.
Naturhistorisk museum i Oslo har sponset bergingsarbeidet
Ettersom Ukraina er Naturhistorisk museum i Oslos partner i et prosjekt fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse hadde museet handlingsrom til å bidra økonomisk til redningsaksjonen. Museet har bidratt med nesten 40 000 NOK til redningsaksjonen. I tillegg kommer penger til digitalisering og videre feltarbeid og undersøkelser.
Les hele saken på titan.uio.no
