Hvorfor naturtyper i Botanisk hage?

Tekst skrevet av Dag Inge Danielsen, publisert i Palmebladet nr 2. 2023.

– Vi har fem områder med illustrasjoner av naturtyper i Botanisk hage i dag, men ikke alle er tydelig skiltet for publikum, forteller Botanisk hage-sjef Anneleen Kool:
 

• 

  Bekkeløp fra et stykke nedenfor Andedammen og ned mot Jens Bjelkes gate

• Myr i vikinghagen, med naturlig materiale flyttet fra Hedmark

• Flomskogmark ved Klimahuset, med planter hentet fra Vestfold

• Slåttemark – nedenfor fjellhagedammen

• Kalkrygg nederst i Fjellhagen, Osloryggen, med stedtypiske vekster fra Indre Oslofjord

Natur i Norge (NiN) er navnet på et omfattende prosjekt som ble satt i gang av Artsdatabanken i 2005. Naturhistorisk museum har siden samarbeidet med Artsdatabanken om å utarbeide et system for å kartlegge norsk natur. NHM-professor Rune Halvorsen har ledet arbeidet med å utvikle NiN som et verktøy for å beskrive variasjonen i norsk natur og dele denne variasjonen inn i naturtyper.

Torsdag 16. november 2023 skal han og resten av det vitenskapelige teamet presentere tredje generasjon av NiN. Det skjer på Klimahuset ved NHM i regi av Artsdatabanken.

– Det er en grunnleggende ny versjon der vi lanserer flere nye naturtyper. Vi har også endret på noen prinsipper for inndeling, forteller professor i økologi Olav Skarpaas, som leder Geo-økologisk forskningsgruppe ved NHM. Det er denne gruppen som har ansvar for NiN-prosjektet.

Kunnskap om arter og miljø
– Eksempelvis tar vi nå utgangspunkt i organismegruppen som utviser størst variasjon langs sentrale miljøgradienter når vi deler natursystemer inn i typer. Tidligere ble primærprodusentene karplanter, moser og lav tillagt større vekt enn jordbunnsfauna og sopp. Vi har fått ny kunnskap om sopp og mye annet som gjør at vi vil dele inn skogen annerledes, sier Skarpaas.

Sammen med Rune Halvorsen og NiN-teamet ved NHM underviser han biologistudenter ved Universitetet i Oslo i flere emner, blant annet «Norsk naturvariasjon». Det gir en innføring i NiN-systemet, og studentene får praktisk erfaring med kartlegging i felt.

– Hvis vi skulle ha kartlagt naturtypene her i Botanisk hage ut fra objektive kriterier, ville vi trolig ha endt opp med to – i tillegg til veiene, nemlig «plener, parker og liknende» og «blomsterbed og liknende», sier Olav Skarpaas med glimt i øyet.

Hans poeng er at naturtypene i Botanisk hage er bygget opp av mennesker, men det er gjort nettopp for å vise hva naturtyper er. Et eksempel er Osloryggen, der det er samlet mange arter som vokser i åpen grunnlendt kalkmark.

Er det en sammenheng mellom forskningsprosjektet NiN og det som vises i Botanisk hage?

– Vi har et visst samarbeid, men vi kunne helt sikkert ha jobbet sammen for å lage bedre utstillinger om temaet. Vi har også snakket om å anlegge forsøksfelt som vi kunne ha brukt i undervisningen om naturvariasjon. Samtidig har jeg tro på at arbeidet vårt på sikt bidrar til å bevisstgjøre både fagfolk og allmennheten om betydningen av naturtyper.

Over tusen grunntyper

Hvor mange naturtyper har vi i Norge?

– Det er vanskelig å svare presist fordi vi oppdaterer oversikten når vi får ny kunnskap og fordi vi har inndeling på flere nivåer. Vi har landskap, vi har natursystemer, også kalt økosystemer, og vi har livsmiljøer. Et natursystem er en kombinasjon av miljøbetingelser og organismer som lever der. NiN 3 inneholder 149 såkalte hovedtyper og 1 021 grunntyper. «Vanlig skog» er en av hovedtypene, og den omfatter 18 grunntyper, forklarer Olav Skarpaas, som mener arbeidet med naturtyper er viktig fordi Norge trenger et felles språk for naturvariasjon.

Det blir vanskelig for forvaltningen hvis ulike sektorer ikke er enige om hvordan virkeligheten skal beskrives.

– Vi som jobber med det faglige innholdet, er opptatt av å forstå hva som styrer artssammensetningen i et område – og ikke minst hva som skaper og påvirker endringene vi ser. Slik innsikt er viktig for å lage et godt system.