-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2022).
Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva fra 2014 til 2021.
UiO Naturhistorisk museum Rapport.
ISSN 1891-8050.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Pavels, Henning
(2022).
Tetthet av fisk i Hemsil i 2016-2021.
UiO Naturhistorisk museum Rapport.
ISSN 1891-8050.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Bremnes, Trond
(2022).
Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Vestfold og Telemark fylke. Resultater fra undersøkelsen i 2021 med vurdering av tidligere år. .
UiO Naturhistorisk museum Rapport.
ISSN 1891-8050.
-
Brabrand, Åge & Bremnes, Trond
(2022).
Fisk og bunndyr i Kjelaåi mellom Hyljelihylen og Tveitevatn i Vestfold og Telemark fylke .
UiO Naturhistorisk museum Rapport.
ISSN 1891-8050.
-
Brabrand, Åge & Pavels, Henning
(2022).
Bestandsvurdering og forvaltningsråd for ørret i Ossjøen i Dagali, Viken fylke .
UiO Naturhistorisk museum Rapport.
ISSN 1891-8050.
-
Brabrand, Åge & Pavels, Henning
(2022).
Rekruttering hos ørret i sidevassdrag til Numedalslågen, Viken fylke .
UiO Naturhistorisk museum Rapport.
ISSN 1891-8050.
-
Brabrand, Åge
(2022).
Kunnskapsgrunnlag og strategi for å redusere plager fra tuneflue.
UiO Naturhistorisk museum Rapport.
ISSN 1891-8050.
-
Brabrand, Åge & Borgstrøm, Reidar
(2022).
Magasinmanøvrering: Effekt på næringsdyr og fisk.
Naturen.
ISSN 0028-0887.
2022(5),
s. 199–207.
doi:
10.18261/naturen.146.5.5.
-
Hesthagen, Trygve H.; Vøllestad, Leif Asbjørn; Brabrand, Åge; Enerud, Jørn; Fjellheim, Arne & Larsen, Bjørn Mejdell
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Utbredelse av bekkeniøye i norske vassdrag.
Fauna.
ISSN 0014-8881.
74(1-2),
s. 48–67.
-
Brabrand, Åge
(2019).
Tuneflue i Østfold - et folkehelseproblem.
-
Hesthagen, Trygve H. & Brabrand, Åge
(2018).
Forekomst av dvergmalle i Norge, en innført fiskeart.
Fauna.
ISSN 0014-8881.
71(3-4),
s. 67–74.
-
Brabrand, Åge
(2018).
Habitatkrav hos elvelevende karpefisk.
-
Brabrand, Åge
(2018).
Tuneflue: status og tiltak.
-
Brabrand, Åge
(2017).
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen.
-
Saltveit, Svein Jakob & Brabrand, Åge
(2017).
Hva med de andre vassdragene i Oslo?
[Avis].
Aftenposten.
Vis sammendrag
Akerselva er igjen et smilebånd i byens ansikt. Tiltak for å bedre forholdene for laks fungerer.Tiltak for å forbedre vannkvaliteten bør komme de andre elvene til gode, som Alna
og ikke bare Akerselva.
-
Rønning, Ann-Helen & Brabrand, Åge
(2017).
Blant fisk og slanger i kjelleren på Zoologisk museum.
[Radio].
NRK P2 - ekko.
-
Brabrand, Åge
(2017).
Egglegging hos tuneflue i 2017.
[Radio].
Radio Øst.
-
Brabrand, Åge
(2017).
Om tuneflua i 2017.
[Avis].
Moss Avis.
-
Brabrand, Åge
(2017).
Tuneflue 2017.
[Avis].
Sarpsborg Arbeiderblad.
-
Brabrand, Åge
(2017).
Om tuneflueproblemet i 2017.
[Radio].
Østfoldsendingen-NRK.
-
Brabrand, Åge
(2016).
Tunhovdfjorden – effekt av reguleringer på fisk.
-
Brabrand, Åge
(2016).
Tuneflue i 2016.
[Radio].
Radio Øst.
-
Brabrand, Åge
(2016).
Hvordan blir tuneflueplagen i 2016.
[Avis].
Sarpsborg Arbeiderblad.
-
Brabrand, Åge
(2016).
Tunefluesesongen 2016.
[Radio].
Østfold radio.
-
Nedreaas, Kjell Harald; Hesthagen, Trygve H.; Wienerroither, Rupert; Brabrand, Åge; Bergstad, Odd Aksel & Bjelland, Otte
[Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen]
(2015).
Fisker (Myxini, Petromyzontiformes, Chondrichthyes og Osteichthyes). Norsk rødliste for arter 2015.
I Henriksen, Snorre & Hilmo, Olga (Red.),
Norsk rødliste for arter 2015. Versjon 1.2.
Artsdatabanken.
ISSN 978-82-92838-41-9.
-
Saltveit, Svein Jakob; Alfredsen, Knut; Brabrand, Åge & Casas-Mulet, Roser
(2015).
The significance of groundwater for Atlantic salmon
(Salmo salar) egg and alevin survival in regulated rivers
.
Vis sammendrag
Atlantic salmon (Salmo salar) spawn during late autumn in redds in river bed gravels lacking fine sediments and with high oxygen levels. The eggs develop during winter with hatching and alevin develop¬ment in early spring. Groundwater may constitute 40-100 % of total discharge during low flow periods in Norwegian rivers and can create refugia for eggs and alevins during low flows or hydropeaking episodes in regulated rivers. The significance of groundwater for salmon redd site selection, egg development, egg and juvenile survival is poorly documented in regulated rivers.
In two regulated rivers, Lundesokna and Suldalslågen, with permanent winter drawdown and hydropeaking regulation, respectively, field experiments were conducted to study the importance of hyporheic surface-groundwater interactions for the survival of Atlantic salmon embryos. Cylindrical boxes, each with two compartments (at 15 and 30 cm depth respectively) containing between 30 and 50 Atlantic salmon eggs, were placed in the gravel bed of the permanently wetted area as a reference and in the drawdown zone. They were regularly checked for survival from December 2012 to May 2013, coinciding with salmonid egg development, egg hatching and “swim up” in these catchments. To study surface and subsurface hydrological pro¬cesses in the hyporheic zone, water pressure sensors were placed in piezometers to monitor water level and flow with 2-5 minutes time resolution. In addition, temperature, conductivity and dissolved oxygen were measured at the sites.
The main driver for egg survival in the dewatered areas was groundwater showing sufficient oxygen concentra¬tions. In the hydropeaking Lundesokna, egg survival rates were significantly lower in the top compartments in the ramping zone (78%) compared with the boxes in the permanently wetted area and the lowermost compartments in the ramping zone (survival rates >99%). Egg survival rates in the permanent drawdown river bed of the Suldalslågen, were between 8 and 78 %, compared to 80 to 99 % in the reference wetted area. Survival rates varied with both the relative horizontal position and their relative vertical position along the gravel bar. With no water quality issues and very low inputs of fine sediments in the egg compartments, desiccation and subzero temperatures were the main egg mortality factors.
Newly hatched alevins are more vulnerable, with higher mortality compared to eggs. Alevin survival was remarkably high in the permanently wetted area of both rivers and in the drawdown zone of Lundesokna, contrasting greatly with the drawdown zone of Suldalslågen with 52% survival and a tremendous variability. Shorter periods of dewatering in the river with hydropeaking, gave higher alevin survival compared to the seasonally regulated river, when still permanently drawn down after egg hatching.
The interactions between groundwater and surface river water should therefore be considered when managing fish populations in regulated rivers. The results also emphasize that to maintain a sustainable salmon population in regulated rivers, all life history stages must be taken into account when implementing flow strategies.
-
Brabrand, Åge
(2015).
Tuneflue i 2015-Blir det plagsomt i 2015?
[Radio].
Radio Øst.
-
Brabrand, Åge
(2015).
Tuneflue-tiltak og utvikling i 2015.
[Radio].
P1 Østfold.
-
Brabrand, Åge
(2014).
Ørret og røye i reguleringsmagasiner.
-
Casas-Mulet, Roser; Alfredsen, Knut; Brabrand, Åge & Saltveit, Svein Jakob
(2014).
THE INFLUENCE OF RIVER REGULATION STRATEGIES AND GROUNDWATER DYNAMICS ON HATCHING AND SURVIVAL OF ATLANTIC SALMON (SALMO SALAR) ALEVINS.
-
Saltveit, Svein Jakob; Alfredsen, Knut; Brabrand, Åge & Casas-Mulet, Roser
(2014).
THE INFLUENCE OF HYDROPOWER REGULATION AND GROUNDWATER DYNAMICS ON THE SURVIVAL OF LARVAL STAGES OF ATLANTIC SALMON (SALMO SALAR): A COMPARSION BETWEEN TWO REGULATED NORWEGIAN RIVERS.
10th ISE 2014, Trondheim.
-
Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Brabrand, Åge
(2014).
Økologisk tilstand i Oslo vassdrag basert på bunndyr og fisk.
-
Brabrand, Åge
(2014).
Vanndirektivet: Biologiske undersøkelser gjennomført i Numedalslågen.
-
Heggenes, Jan; Kolstad, Astri Øyan; Pavels, Henning; Schartum, Eivind Sandvik; Esbensen, Sander & Pape, Roland
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Vannstanden i Møsvatn over vinteren: effekter på rekruttering av røye.
Universitetet i Sørøst-Norge.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2023).
Overvåking av ørret og ørekyt
i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2022.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-148-4.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Pavels, Henning
(2023).
Tetthet av ungfisk i Hemsil i 2016-2022 .
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-149-1.
Vis sammendrag
Høsten 2021 ble det gjennomført tetthetsberegning av fisk i Hemsil på 7 stasjoner mellom
Hemsedal sentrum og Eikredammen, på en stasjon nedenfor Eikredammen og på en stasjon i Hemsil
ovenfor Høllefossen. Resultatene er sammenliknet med tilsvarende tidligere undersøkelser ovenfor
Eikredammen i 2001 og 2016-2022, og nedenfor Eikredammen i 2003, 2009, 2012 og 2018 til 2022. I
2019 ble det i tillegg elektrofisket på fire stasjoner oppstrøms Høllefossen (antatt vandringshinder). I
2022 ble bare en av disse undersøkt, den ovenfor Høllefossen.
Vassdraget er sterkt regulert. Ovenfor Eikredammen er Hemsil preget av driftsvannføringen fra
ovenforliggende kraftverk. Selve Eikredammen er inntaksmagasinet til Hemsil II, og har en vannstand
bestemt av forholdet mellom tilsig og driftsvannet til Hemsil II som har utløp i Hallingdalselva ved
Gol. Nedenfor Eikredammen er forholdene for fisk sterkt påvirket av eksisterende regulering, med lav
restvannføring spesielt i øvre del nær dammen, med manglende minstevannføring, lite vanndekket
areal og med et lite gunstig habitat for fisk. Det har tidligere bare ved svært høy vannføring vært
overløp over dammen, og da knyttet til snøsmelting og ved mye nedbør sommer og høst. For å sikre et
jevnt tilsig av vann fra Eikredammen er det på frivillig basis fra høsten 2009 sluppet en minstevannføring på 0,1m3
/s om sommeren (15. mai til 15. september) og 0,025 m3
/s om vinteren. I Hemsil
finnes ørret og ørekyt.
På stasjonen, som ligger 400 meter ovenfor Høllefossen, ble det i 2022 bare påvist ørret ≥1+ i lav
tetthet; 6,2 fisk/100m2. I tillegg ble det fanget to ørekyt.
I Hemsil ble det mellom Hemsedal og Eikredammen i 2022 for alle stasjoner samlet beregnet 21,2
0+/100 m2 og 11,5 eldre/100 m2. Dette tilsvarer den tettheten beregnet i 2021 for begge kategorier.
Det var imidlertid store variasjoner mellom stasjonene for begge grupper. Høyest tetthet av 0+ ble
beregnet på stasjon 3, mens stasjon 7 hadde som i de fleste tidligere år høyest tetthet av ørret ≥1+.
Sammenliknet med tidligere år er det for alle stasjonene samlet ovenfor Eikredammen høy tetthet i
2001 og 2016, mens det fra og med 2017 er en reduksjon i tettheten både for 0+ og eldre ørret. uten at
dette kan forklares fullt ut. Prøvefiske i Eikredammen i 2016 viste imidlertid nær halvering av
fangstutbytte på nær alle maskevidder under prøvefiske sammenliknet med 2001 noe som
peker i retning av færre gytefisk pga. endret habitat for fisk i Eikredammen. Hvorvidt dette er
hovedforklaringen på redusert tetthet av ungfisk er usikkert, men dette alene kan forklare
nedgangen i ungfisktettheten uten at årsaken til bestandsnedgangen av gytefisk i
Eikredammen er avklart.
Nedenfor Eikredammen ble det i 2022 på den ene stasjonen påvist to årsunger og 2 eldre ørret.
-
Brabrand, Åge & Bremnes, Trond
(2023).
Fisk og bunndyr i Sandvikstjønn og Vesle-Kjelavatn, Vestfold og Telemark fylke.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-146-0.
-
Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Johnsen, Stein Ivar; Lungrin, Elina; Næstad, Frode & Pavels, Henning
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Fiskeribiologiske undersøkelser i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-151-4.
-
Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob
(2023).
Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i Hurdal kommune i 1997-2022.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-145-3.
-
-
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2022).
Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Vestfold og
Telemark fylke. Resultater fra undersøkelsen i 2021 med
vurdering av tidligere år. .
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 1891-8050.
-
Dervo, Børre Kind; Brabrand, Åge; Erikstad, Lars; Halvorsen, Rune; Mjelde, Marit & Schartau, Ann Kristin
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Metodehåndbok: Kartleggingsmetodikk for NiN limnisk med vekt på natursystemet. NINA Temahefte 84. Norsk institutt for naturforskning.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-4865-5.
-
-
Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Bremnes, Trond
(2021).
Forekomst av knott i bekker og mindre elver i Våler, Skiptvet og Rakkestad kommuner vår 2020 og 2021.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 9788279701286.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2021).
Overvåking av ørret og ørekyt
i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2020.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-124-8.
Vis sammendrag
Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn, ca 18 km ovenfor Krøderen, er undersøkt i perioden 2014 til 2020. Undersøkelsen i 2020 omfatter ti av tilsammen 27 tidligere undersøkte lokaliteter (19 lokaliteter i 2014) i Usteåne og Hallingdalselva. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». For de ti stasjonene undersøkt i 2020 er det er gitt en presentasjon og vurdering av resultater samlet inn i hele perioden fra 2014.
Høsten 2020 ble det fanget ørret og ørekyt. Tidligere år er det også påvist gjedde (nedenfor Nesbyen i 2018) og 3-pigget stingsild (nedenfor Gol i 2017). Det ble fanget tilsammen 405 ørret i 2020. Antallet karakteriseres som høyt. Ørret var mellom 31 og 230 mm. Høyest antall, 599 ørret, ble fanget i 2016, men da på til sammen 24 stasjoner. Det ble fanget fisk på alle stasjoner i 2020 og årsunger (0+) dominerte. Ørekyt ble ikke påvist på stasjon 2, 8, 10 og 16.
Høyest tetthet i 2020 ble funnet på stasjoner som ligger ovenfor Strandafjorden og på stasjonen rett nedenfor Ustedalsfjorden. De høyeste tettheter av 0+ beregnes på stasjon 3, 9, 8 og 15 med høyere enn 75 ind. pr. 100 m2, mens tettheten av 0+ var svært lav på stasjon 2 og 18. De høyeste tettheter av ørret ≥1+ beregnes på stasjonene ovenfor og nedenfor Strandafjorden. Ingen stasjoner hadde imidlertid tetthet av eldre ørret som var høyere enn 25 ind. pr. 100 m2. Tettheten var påfallende lav på alle stasjonene nedenfor utløpet av Hemsil 3, og det er uklart hvordan driften av Hemsil 3 påvirker 1) stranding gjennom variasjon i vanndekket areal og 2) eventuell gassovermetning nedenfor utløpet i Hallingdalselva.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2021).
Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark
Del 1. Resultater fra undersøkelsen i 2020 med vurdering av tidligere år
Del 2. Harving som biotopforbedrende tiltak.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 1891-8050.
97(97).
Vis sammendrag
Det ble gjennomført elektrofiske og tetthetsberegninger av ørretunger i august 2020 på 7 stasjoner i
Tokkeåi og 2 stasjoner i Dalaåi ved metoden «gjentatt uttak». Stasjonene er de samme som tidligere
benyttet. Alle stasjonene i Tokkeåi ligger nedenfor utløpet av Lio kraftverk og er tilgjengelige gyte- og
oppvekstområder for ørret fra Bandak. I Dalaåi ligger det en stasjon ovenfor det som anses som
vandringshinder for ørret fra Bandak.
På alle stasjoner fra samløp mellom Dalaåi og Tokkeåi og ned til deltaområdet, st. 2 til st. 6, ble det
funnet tilfredsstillende tettheter av årsunger (0+) av ørret i 2020. På en av stasjonene var tettheten
svært høy. Sammenliknet med andre år i undersøkelsesperioden har det bare to tidligere år vært
beregnet høyere tettheter av 0+. Dette gjelder også for tetthet for alle stasjonene i Tokkeåi samlet.
For stasjonene samlet ble tettheten av 0+ i 2020 beregnet til 38,7 fisk/100 m2. Tettheten av eldre fisk
beregnes samlet til 15,9 fisk/100 m2. Dette er den tredje høyeste som er beregnet i elva. Høyeste
tetthet av ørret eldre enn 0+ ble beregnet på stasjon 2, 4 og 6.
Det er gjort flere habitatforbedrende tiltak flere steder i Tokkeåi etter 2016; justering av terskler,
utlegging av substrat og harving. Statkraft har ønsket å få vurdert effekten av harving som et habitatforbedrende
tiltak. Med det materialet som foreligger på tetthet av årsunger og eldre ørretunger i
Tokkeåi er det fram til og med 2020 ikke grunnlag for å hevde at tettheten av ørret er endret som
følge av harving. Det må her nevnes at kun få stasjoner som er harva inngår i vurderingene, spesielt
for ørretunger eldre enn årsunger.
-
Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob
(2020).
Etterundersøkelse av fiskebestandene i Pålsbufjorden og Rødtjennan etter bygging av terskel ved Rødtjennan, Viken fylke.
Universitetet i Oslo.
ISSN 9788279701163.
Vis sammendrag
Det ble i perioden 2002-2007 gjennomført biologiske forundersøkelser. Terskelen ble bygget i 2014 og etterundersøkelser ble gjennomført i 2019 for å dokumentere de fiskeribiologiske virkningene av ters¬kelen. Det må presiseres at det er et metodisk problem at manøvreringen av Pålsbufjorden ble endret fra og med 2001, noe som medførte at bestanden av både røye og ørret endret seg gjennom forunder¬søkel¬sesperioden. Her bør det også nevnes at utsetting av ørret ble gjort hvert år fra og med 1991 og fram til 2007, men opphørte fra og med 2008.
Det produktive arealet for zooplankton, bunndyr og fisk i Rødtjennan har økt som følge av terskelen. Fra å ha et minste areal på 0,28 km2 ved LRV før terskelen er minstearealet økt til 1,08 km2 når vann¬standen i Rødtjennan er i flukt med damkrona på kote 745. Reguleringshøyden er redusert fra ca 13 m til nå 4,0 m. I oppsummeringen er det lagt vekt på å trekke fram endringer som følge av terskelen ved Rødtjennan, dvs. forskjeller mellom forunder-søkelsene 2002-2007 og etterundersøkelsen i 2019. Der dette ytterligere blir belyst trekkes også forskjellene mellom Rødtjennan og Pålsbufjorden inn.
• Det er ingen observerte forskjeller mellom forundersøkelsene og 2019 når det gjelder tempera¬tursjiktning, vannkjemi eller artssammensetning av zooplankton, verken i Rødtjennan eller i Pålsbufjorden.
• For bunndyr observeres et større innslag av linsekreps (Eurycercus lamellatus) og rundormer (frittlevende Nematoda) i Rødtjennan i 2019 sammenliknet med forunder-søkelsene.
• For fisk er det i 2019 dokumentert en røyebestand i Rødtjennan, og det konkluderes med at denne er et direkte resultat av et permanent større vanndekket areal innenfor terskelen. Påviste årsunger av røye i strandsonen i Rødtjennan viser rekruttering, men aldersfordelingen antyder ujevn rekruttering, både i Rødtjennan og i Pålsbufjorden. Mens røye i siste del av forunder¬søkelsen (2006 og 2007) var fraværende i Pålsbufjorden, var den i 2019 jevnt tilstede både på bunngarn og flytegarn. Det konklude¬res med at rekruttering hos røye i Pålsbufjorden er lav og uforandret fra slik de var i forundersøkelsen, og en årsak kan være at rekrutteringen hos røye nå foregår i Rød-tjennan og at det nå også kommer Pålsbufjorden til gode.
• Fangst av ørret (CPUE) både i Pålsbufjorden og i Rødtjennan er påfallende likt mellom for¬undersøkelsene og det funnet i 2019. Dette til tross for terskel i 2014 og opphør av utsetting av fisk i 2007 (siste år med forundersøkelser). I begge innløps¬elvene til Rødtjennan, Halldalsåi og Rambergåne, foregår det betydelig rekruttering. Til tross for det er det ingen tegn til overtallig bestand av ørret i Rødtjennan, og aldersfordeling, lengdefordeling og vekst er påfallende likt det funnet både i forunder¬søkelsen og i Pålsbufjorden i 2019. Det konkluderes derfor med at det skjer utvand¬ring av ørret fra Rødtjennan til Pålsbufjorden.
• Rekruttering hos ørret i Pålsbufjorden er begrenset til området ved Godfarfossen. De synlige delene av området består av grovt substrat. Det ble forøvrig ikke funnet re¬krutter av ørret i strandsonen i Pålsbufjorden. Det ble høsten 2018 funnet lav tettet av røye- og ørretunger nedenfor fisketrappa mellom Rødtjennan og Pålsbufjorden.
• Det konkluderes med èn felles ørret- og røyebestand i Pålsbufjorden og i Rød¬tjennan, og at disse har lav rekruttering, men at kvaliteten må angis som god eller til dels svært god.
• Bestanden av ørekyt er betydelig, med høye tettheter langs land både i Pålsbufjorden og i Rødtjennan, og i stilleflytende partier i Rambergåne.
-
Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning
(2020).
Tetthet av ungfisk i Hemsil i 2016-2019.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-112-5.
-
Heggenes, Jan; Stickler, Morten; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob
(2020).
Habitatkartlegging av gyte- og oppvekstområder for laks i Ågårdselva.
Naturhistorisk museum, Universietet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-121-7.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2020).
Overvåkning av ørret og ørekyt
i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2019.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-114-9.
Vis sammendrag
Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til
Stavn, ca 18 km ovenfor Krøderen, er undersøkt i perioden 2014 til 2019. Undersøkelsen omfatter
tilsammen 27 lokaliteter (19 lokaliteter i 2014) i Usteåne og Hallingdalselva. Fisk ble innsamlet ved
bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». Det er gitt en
presentasjon og vurdering av resultater samlet inn i hele perioden fra 2014. Videre er ulike
delstrekninger i Hallingdalselva behandlet og vurdert separat.
Høsten 2019 ble det fanget ørret og ørekyt. Tidligere år er det også påvist gjedde (nedenfor
Nesbyen i 2018) og 3-pigget stingsild (nedenfor Gol i 2017). Det ble, som i 2018, gjennomgående
funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Det var en tendens til økt tetthet fram
til 2017. Høyest tetthet i 2019 ble funnet på stasjoner som ligger nær Strandafjorden, både ovenfor
og nedenfor. Tetthet for 0+ var bare høyere enn 25 ind. pr. 100 m2
på stasjon 10, mens det for ørret
≥1+, bare var stasjon 24 som hadde tetthet høyere enn 25 ind. pr. 100 m2
. Årsunger ble ikke funnet
på stasjon 2, 14, 25 og på de fire nederste stasjonene, mens det ikke var ørret ≥1+ på 8 av
stasjonene; syv av disse ligger nedenfor utløp av kraftstasjonen i Gol, Hemsil 3. Tettheten var
påfallende lav på alle stasjonene nedenfor utløpet av Hemsil 3, og det er uklart hvordan driften av
Hemsil 3 påvirker 1) stranding gjennom variasjon i vanndekket areal og 2) eventuell gassovermetning
nedenfor utløpet i Hallingdalselva. På den nederste stasjonen ved Stavn ble det ikke påvist ørret i
2014, mens det senere år her ble funnet ørret 0+ i lave tettheter, men ikke i 2019. I 2015 ble det ikke
funnet ørret på stasjon 14 som ligger rett nedstrøm Gol, mens 0+ ble påvist her i 2016, 2017 og 2018,
men ikke i 2019.
Ørekyt hadde spredt utbredelse og ble påvist på 21 av de 27 stasjonene i 2019. Tettheten varierte
mye mellom stasjoner. De absolutt høyeste tetthetene ble beregnet på stasjoner nedenfor Gol, og da
både på stasjoner ovenfor og nedenfor Hallifossen. Disse hadde tettheter som var høyere enn 150
fisk pr. 100 m2.
-
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2019).
Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark
Resultater fra undersøkelsen i 2019 med vurdering av
tidligere år.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-109-5.
-
Bakken, Tor Haakon; Beck, Valerie; Schönfelder, Lennart Hagen; Charmasson, Julie; Thrane, Jan-Erik & Lindholm, Markus
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2019).
Testing and evaluation of a HYMO classification system for lakes and reservoirs - Proposed new and modified hydromorphological (HYMO) classification system.
SINTEF Energi.
ISSN 978-82-14-06234-2.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This project has tested and evaluated a hydromorphological (HYMO) classification system for lakes and reservoirs, published in 2018. The results revealed that applying the full set of parameters require extensive resources, and for some parameters data is hardly available. Based on the test results and the following evaluation, a revised version of a classification system is proposed. The revised system is divided into five classes, ranging from ‘near natural’ to ‘severely modified’ and consists of 17 HYMO parameters, in contrast to the original 30 parameters. The selected parameters are all considered being ecological relevant. The parameters are a mix of parameters describing alterations from natural conditions and degree of alterations. Many of the parameters can be calculated by employing hydrological models and with the use of digital bathymetric maps, if available. We have proposed a procedure for aggregating the individual parameter values into overall types of HYMO alterations, i.e. hydrological change, morphological change and barriers and fragmentation. Furthermore, we have proposed a system for screening of lakes and reservoirs with the purpose of sorting out those lakes that are either limited modified by HYMO alterations or extensively/ severely modified. This will reduce the number of lakes that will need to undergo a full classification
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2019).
Overvåkning av ørret og ørekyt i Hallingdalselva 2014-2018.
Universitetet i Oslo.
ISSN 1891-8050.
-
Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning
(2019).
Tetthet av fisk i Hemsil i 2016-2018.
Universitetet i Oslo.
ISSN 1891-8050.
-
Greipsland, Inga; Roseth, Roger; Pettersen, Ruben Alexander; Bechmann, Pernille; Lundsør, Elisabeth & Brabrand, Åge
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2019).
E-18 Lysaker-Ramstadsletta. Forundersøkelser av vannkjemi og biologiske kvalitetselement 2018.
NIBIO.
ISSN 978-82-17-02301-2.
5(39).
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Det er planlagt bygging av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Bærumsdiagonalen fra Gjønnes til Strand, samt ny adkomst til Fornebu inngår i prosjektet. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartnere Norconsult og LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og
Innlandsfiske, UiO) utført forundersøkelser av vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen.
Undersøkelsene har omfattet resipienter både i ferskvann og i kystsonen, og har hatt som mål å klarlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi. I marint miljø og i strandsonen har det også blitt utført undersøkelser for å klarlegge naturverdi og lokalt naturmangfold....
-
Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Brabrand, Åge
(2018).
Fiskebestanden i Ellingsrudelva og Losbyelva i Fjellhamarvassdraget, Lørenskog kommune.
Universitetet i Oslo.
ISSN 9788279701002.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Pavels, Henning
(2018).
Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark.
Resultater fra undersøkelsen i 2018.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-097-5.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2018).
Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2017.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-095-1.
-
Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning
(2018).
Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 2016 og 2017.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-089-0.
-
Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2018).
Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i Lesja
og Nesset kommuner
.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-092-0.
-
Brabrand, Åge; Olstad, Kjetil; Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning; Dokk, John Gunnar & Johnsen, Stein Ivar
(2018).
Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-093-7.
-
Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning
(2017).
Bestandssammensetning og tetthet av fisk
i Hemsil og Eikredammen i 2016.
Naturhistorisk museum.
ISSN 978-82-7970-085-2.
Vis sammendrag
Det er høsten 2016 gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Eikredammen og Hemsil med vekt
på rekruttering hos ørret, samt vekst og kvalitet på ørretbestanden i Eikredammen. Resultatene er
sammenliknet med tilsvarende undersøkelser som ble gjort i 2001. Vassdraget er sterkt regulert og ECO
Vannkraft ønsket en oppdatert status av de fiskeribiologiske forholdene nedenfor utløpet av
Hemsil I.
I Eikredammen ble det med samme garninnsats tatt 61 % mindre ørret i 2016 sammenliknet med 2001,
og tilbakegangen er betydelig. Veksten er noe lavere i 2016, men det er fortsatt relativt god vekst de
første årene fram til kjønnsmodning. Kondisjonen er beregnet til 0,99 i 2016 og 0,96 i 2001. Bortsett
fra samlet antall i fangstene må forskjellen mellom 2001 og 2016 betegnes som relativt beskjedne.
Beregnet tetthet for hele elva basert på de ni samme stasjonene viser ingen forskjeller i tetthet verken
av årsunger (0+) eller eldre ørretunger mellom 2001 og 2016. For 0+ beregnes det i 2001 totalt en
tetthet på 52,8 fisk pr. 100 m2, mens den i 2016 beregnes til 54,8 fisk pr. 100 m2. Tilsvarende for eldre
ørretunger; 35,1 fisk pr. 100 m2 i 2001 og 33 fisk pr. 100 m2 i 2016.
De største forskjellene dokumenteres for ørekyt. Her har det vært en betydelig reduksjon i tetthet og
utbredelse. I 2001 ble ørekyt funnet på hele den undersøkte strekningen, mens ørekyt i 2016 bare ble
funnet nedenfor Ulsåk, og da i en svært lav tetthet. Tettheten var også betydelig høyere i 2001 totalt
sett og på alle stasjonene. Spesielt var tettheten svært høy på stasjon 2 i 2001, mens det her ikke ble
fanget ørekyt i 2016.
Det ble i 2016 funnet i alt 19 enkeltgroper og tre gyteområder der det ikke var mulig å skille ut
enkeltgroper. Antall groper her ble anslått til 10 (fordelt på to områder) og fem på ett område. I 2001
ble det i november gjennomført tellinger på den samme strekningen. Det var da en langt høyere
gyteaktivitet enn i 2016. Det ble funnet 26 enkeltgroper på til sammen seks områder, der antall
gytegroper ble antatt å variere mellom 8 og 25. Omregnet til enkeltgroper var antallet 114 i 2001,
mens det i 2016 var 44 groper.
En rik og variert døgnfluefauna, der flere av artene er lite tolerante for forsuring, viser sammen med en
Raddum-indeks lik 1 at Hemsil ikke er påvirket av forsuring. ASPT- verdiene varierte var henholdsvis
6,9 og 7,0. Verdier større enn 6,8 angir «Svært god økologisk tilstand» eller naturtilstanden, men det
må presiseres at dette er med tanke på organisk forurensning.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2017).
Bestandssammensetning og tetthet av fisk
i Hallingdalselva 2014 til 2016.
Naturhistorisk museum.
ISSN 978-82-7970-080-7.
Vis sammendrag
Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn er undersøkt i 2014, 2015 og 2016. Til sammen omfatter undersøkelsen 19 lokaliteter i 2014 og 24 lokaliteter i i 2015 og 2016. I 2016 ble også to sideløp ved Gol undersøkt. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak».
Det ble kun påvist ørret og ørekyt. Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Høyest tetthet ble funnet på stasjoner i Hallingdalselva der denne renner inn i Strandafjorden. I elva nedenfor Hallifossen ble det beregnet svært lave tettheter og på den nederste stasjonen ved Stavn, ble det ikke påvist ørret i 2014. Sammen-lignet med 2014 var tettheten av ørret generelt høyere i 2015 og i 2016 også nedenfor Hallifossen, der det var årsunger på alle stasjoner i 2015, mot bare eldre laksunger i 2014. I 2015 ble ørret ikke funnet på stasjon 14, rett nedstrøm Gol, mens 0+ ble påvist i 2016 i svært lav tetthet. Ørekyt hadde spredt utbredelse, og ble ikke funnet på alle stasjoner i vassdraget. De høyeste tetthetene ble beregnet på øvre og nedre del av den undersøkte strekningen og på en stasjon ovenfor Gol.
Bunndyr, innsamlet på seks stasjoner i oktober 2015, ble bearbeidet i 2016. Hensikten med bunndyr var å dokumentere økologisk tilstand i elva med hensyn til organisk forurensning. ASPT- verdiene varierte mellom 5,87 og 6,95. På alle stasjoner med unntak av stasjon 10 ble det beregnet «God» økologisk tilstand med hensyn på organisk forurensning. Verdien beregnet på stasjon 10, 5,87, angir «Moderat» økologisk tilstand. Denne stasjonen hadde også de laveste EPT verdiene (EPT verdi lik 12). Stasjonen ligger i Ål sentrum og kan derfor ha en viss av organisk påvirkning. Hallingdalselva er ikke påvirket av forsuring.
-
Brabrand, Åge; Museth, Jon; Dokk, John Gunnar; Rustadbakken, Atle; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob
(2017).
Klassifisering av økologisk tilstand av Hurdalssjøen med fisk som kvalitetselement.
Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo.
ISSN 978-82-7970-086-9.
Vis sammendrag
Det er foretatt en økologisk tilstandsklassifisering av fiskebestanden i Hurdalssjøen i henhold til vanndirektivet. Dette skal omfatte artssammensetning, mengde og bestandsstruktur. Feltarbeidet for undersøkelsen ble gjennomført i august 2016, og omfattet garnfiske i strandnære og pelagiske områder, bruk av el.fiskebåt og hydroakustikk. I tillegg ble det supplert med lokalt innsamlet materiale av sik i november. Tilstandsklassifiseringen er basert på norsk i endringsindeks for fisk (NEFI), beslutningstre, båtelfiske, vekstmønster hos sik og siksild i 1912 og 2016 og en fiskefaglig vurdering. Hurdalssjøen er et reguleringsmagasin fra 1800-tallet med en reguleringshøyde på 3,6 m fra 1905.
• 10 av de 14 fiskeartene som er angitt av Huitfeldt-Kaas (1918) ble funnet i 2016. Av disse 14 var to arter (harr og laue) sannsynlig heller ikke til stede i 1918, og to arter (ørekyte og røye) finnes i dag høyere opp i nedbørfeltet. Begge disse to artene er konkurransesvake og vil i flerartssamfunn, sannsynligvis også i naturtilstanden ha ytterst små bestander. Det er ingen indikasjoner på at fiskesamfunnets artssammensetning har endret seg siden 1918.
• Garnfiske i pelagiske områder viste et forventet fiskesamfunn med dominans av sik (sik, siksild) og krøkle, med innslag av abbor, mort og ørret. Norsk endringsindeks viser ingen endringer for perioden 1977/79 til 2016, dvs. en periode på 37-39 år.
• Elektrisk båtfiske og garnfiske i strandsonen påviste mort, gjedde, hork, abbor, lake, steinsmett, ørret og niøye.
• Lengdefordelingen i garnfangstene og ved elektrisk båtfiske påviste også forekomst av små individer fisk av alle arter. Det er ingen indikasjoner på at noen arter har rekrutteringssvikt. Lengdefordelingen i garnfangstene og ved båt el.fiske angir forekomst av små individer fisk for alle bestander. Det er ingen indikasjoner på at noen arter har rekrutteringssvikt, men årsklassestyrke hos siksild kan sannsynligvis enkelte år påvirkes av vannstanden i Hurdalssjøen.
• Beregnet n-EQR for WS-FBI (Weighted Stratified Index) var 0,60 som veid snitt for alle transekter, noe som er «god» økologisk status, men på grenseverdien mellom «god» og «moderat». I sentrale pelagiske områder beregnes n-EQR til 0,87 og «svært god» status.
• Vekstmønster hos sik og siksild, alder ved kjønnsmodning og vekststagnasjon i materiale fra 1912 og 2016 er svært likt og gir ingen indikasjoner på vesentlige endringer for fisk i pelagiske områder.
• Rekruttering hos ørret i innløpselver som er tilgjengelig for oppvandring fra Hurdalssjøen bør angis som en risiko for fiskebestanden i Hurdalssjøen.
-
Johnsen, Stein Ivar & Brabrand, Åge
(2017).
Vurdering av konsekvenser for fisk ved endredefyllingskrav for Tesse, Lom og Vågå kommuner.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-3089-6.
Vis sammendrag
I 2011 ble reguleringskonsesjonene for Tesse revidert og fornyet, og ny samlet konsesjon ble gitt til Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). De nye konsesjonsvilkårene har bl.a. krav om magasinfylling til 3,5 m under HRV innen 1. juli. Det har nå vært 5 år med de nye kon-sesjonsvilkårene og det har vært større produksjonstap enn forventet. GLB har derfor søkt om justering av dato for fyllingskravet fra 1. til 10. juli. I den forbindelse ønsket GLB at NINA i sam-arbeid med LFI gjør en vurdering av konsekvenser for fisk i Tesse
Næringstilbudet i strandsonen er sterkt redusert som følge av reguleringen, og produksjon av ørret i Tesse er i svært stor grad basert på næringsdyr i den pelagiske næringskjeden i form av zooplankton. Det avgjørende her er at primærproduksjonen i form av fytoplankton opprettholdes. Her er turbiditeten (siktedypet) en avgjørende faktor. Dersom siktedypet reduseres vil produk-sjonen i den pelagiske næringskjeden bli tilsvarende redusert.
Utsatt fylling av Tesse er derved vurdert å ha betydning for fiskeproduksjonen dersom konse-kvensen av sen fylling reduserer siktedypet. Redusert fylling vil gjøre at strandsonen med fine sedimenter i den nedre delen av reguleringssonen vil bli eksponert for bølgeerosjon, noe som kan gi redusert siktedyp dersom lav vannstand etter isgang og vind opptrer samtidig. Denne kombinasjonen opptrer selvsagt uforutsigbart, der vind og hvilken fyllingsgrad dette eventuelt opptrer ved, er viktige faktorer. Virkningen på den pelagiske næringskjeden avhenger av sikte-dypreduksjonen og varigheten av dette, men vil ha virkning på fisk mest sannsynlig i form av redusert tilvekst og kondisjon.
I det store bildet vil raskere fylling gi mindre sannsynlighet for vindeksponering og bølgeerosjon ved lav vannstand. I tillegg vil raskere fylling i gjennomsnitt gi raskere tilgang på skjul for småfisk. Av dette følger at et fyllingskrav innen 1. juli er bedre enn 10. juli. Intet fyllingskrav, som i den gamle konsesjonen, ga mindre forutsigbarhet og dårligere forhold for fisk sammenlignet med fyllingskrav enten 1. juli eller 10. juli.
-
Sandlund, Odd Terje; Brabrand, Åge; Davidsen, Jan Grimsrud; Gjelland, Karl Øystein; Heggberget, Tor Gravråk & Knudsen, Rune
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Fiskebiologiske undersøkelser i Limingen, Nord-Trøndelag, 2016.
NINA.
ISSN 9788242630377.
1334(1334).
Vis sammendrag
Fiskesamfunnet i Limingen omfatter røye, aure, ørekyt og trepigget stingsild. Også kanadarøye fanges fra tid til annen. Røyebestanden inkluderer tre økologiske former: normalrøye, dvergrøye og grårøye. Selv om bestanden av normalrøye trolig har gått mye tilbake siden reguleringene (6 m i 1953 og ytterligere 2,7 m i 1963) finnes det fremdeles en livskraftig bestand. Det samme gjelder dvergrøye og grårøye som trolig har vært mindre berørt av reguleringene. Aurebestanden i innsjøen har hatt en minst like kraftig tilbakegang som normalrøya, og har i dag dårlig vekst og lav kondisjonsfaktor. Dette skyldes både begrensete gyte- og oppvekstmuligheter og en vid og utvasket strandssone. Basert på fiskebestanden må økologisk tilstand for Limingen settes til «dårlig», og det er ingen realistiske tiltak som kan bringe bestanden opp til «god» tilstand. Dette passer med at Limingens tilstand i Vann-nett er satt til sterkt modifisert vannforekomst (SMVF).
Det ble prøvefisket med både bunnsatte og pelagiske nordisk oversiktgarn og pelagisk trål i au-gust-september 2016. Målt som fangst per innsats (antall fisk per 100 m2 garnareal per natt, CPUE) dominerte ørekyt og aure i strandsona (CPUE lik hhv. 7,5 og 3,1). Fra 10 m til mer enn 50 m dyp dominerte røye i fangstene. Fangsten av normalrøye var størst i 20-30 m dyp (CPUE=5,0), mens CPUE for både dvergrøye og grårøye var størst i 30-50 m dyp (CPUE hhv. 7,8 og 2,2). I de åpne vannmassene ble det bare fanget normalrøye. I flytegarna ble det fanget kun ni normalrøye mellom 14 og 40 cm, mens trålfangsten bestod av 63 normalrøye mellom 4 og 30 cm.
Normalrøya hadde best vekst av røyeformene, og stagnerte i vekst ved ca. 35 cm ved seks-sju års alder. Dette er også alder ved kjønnsmodning. Dvergrøya vokste langsomt og nådde ca. 23 cm ved 10 års alder. Grårøyas vekst var en mellomting mellom disse, og den nådde ca. 25 cm ved åtte års alder. Aurens vekst var dårlig, ca. 3,7 cm i året fram til sju års alder, da gjennom-snittlig lengde var ca. 26 cm. Aure fra Gjersvika, der vannstanden holdes stabil ved hjelp av en terskel, hadde vekstomslag ved 4-5 års alder og nådde 43,5 cm ved sju år.
Kondisjonsfaktoren til både normalrøye og aure over 25 cm var 0,86. Ca. 45 % av normalrøya over 15 cm hadde rød kjøttfarge, mens bare 29 % av auren hadde rødt kjøtt.
Dietten til normalrøya var dominert av dyreplankton og mysis, med et mindre innslag av overfla-teinsekter, bunndyr og fisk. Hos dvergrøya var mysis viktigste næringsdyr sammen med dyre-plankton, mens grårøya tok mest fisk og mysis. Hos auren var overflateinsekter og dyreplankton de viktigste næringsdyra. Mysis utgjorde bare en liten andel av mageinnholdet til auren, og fisk ble bare så vidt registrert.
Både røye (normalrøye) og aure har gått kraftig tilbake i Limingen etter reguleringene. For røyas del er dette i noen grad kompensert ved at fiskens vekst og kvalitet er relativt god. Dette skyldes sannsynligvis det «nye» næringsdyret mysis som ble introdusert tidlig på 1970-tallet. Den fåtal-lige aurebestanden har langsom vekst og lav kondisjonsfaktor, og ser ikke ut til å utnytte den introduserte ørekyta som byttedyr. I Gjersvika, der vannstanden holdes stabil vha. en terskel, viser auren vekstomslag som tyder på at den har langt bedre næringsforhold enn i selve Li-mingen, og muligens i noen grad utnytter ørekyt som byttefisk.
Nord-Trøndelag, Røyrvik og Lierne kommuner, Limingen, røye, aure, ørekyt, etterundersøkelse, tilstandsvurdering, historisk utvikling, polymorfisme hos røye, Nord-Trøndelag county, Røyrvik and Lierne municipalities, Lake Limingen,
Arctic charr, brown trout, European minnow, fish stock assessment, temporal development, polymorphism in Arctic charr
-
Saltveit, Svein Jakob & Brabrand, Åge
(2016).
Konsekvenser av vannføringsendringer og lave vannføringer på biologiske forhold i Akerselva.
Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum.
ISSN 1891-8050.
Vis sammendrag
Maridalsvannet er Oslos viktigste drikkevannskilde, og som en følge av dette er utløpselva Akerselva regulert og har en minstevannføring som måles og slippes ved utløpet av vannet. Minstevannføringen er 1,5 m3s-1 om sommeren og 1,0 m3s-1 om vinteren. I de senere år er det kommet kritikk på at reguleringen og vannstandsvariasjonene i Akerselva kan ha negative konsekvenser for fisk. Mye av kritikken knyttes til stranding av fisk ved reduksjoner i vannføring. Viktige spørsmål som er belyst er hastighet på økning og reduksjon i vannføring ved endringer i henhold til manøvrerings-reglementet. Videre er det et ønske å få vurdert hvor langt ned vannføringen kan reduseres i ekstremt tørre år før skadene på det biologiske livet blir omfattende.
Grunnlagsdata for vurderingene er beregninger av ulike hydrauliske og hydrologiske forhold gjennomført av Norconsult. Valgte parametere er bredde på elv, vanndekket areal, vanndyp og vannhastighet. Videre er det gjennomført målinger av hvor hurtig vannstanden synker på to steder i Akerselva ved åtte ulike reduksjoner i vannføring; ved utløp Maridalsvannet og nederst ved Vestre Elvebakke. Arealendring og hastighet på de ulike endringene i vannføring, er grunnlag for vurde-ringen av stranding. Stranding er imidlertid først en problemstilling når vannføringen reduseres og elvearealer tørrlegges.
Biologiske konsekvenser knyttes til tre ulike scenarier hva angår endringer og manøvrering av vannføring; 1) Fastsatt prosedyre for reguleringen av vannføringen 2) Overgang fra sommer- til vintervannføring og 3) Endringer knyttet til lavere vannføring enn minstevannføring.
Resultatene viser at bredde på elv eller vanndekket areal først reduseres når vannføringen blir lavere enn ca. 3,5 m3s-1. Det er derfor bare fra 3,5 m3s-1 og ned til sommer- eller vintervannføringen at vannføringsreduksjon vil tørrlegge arealer, og at hastigheten på senkningen er en aktuell problemstilling knyttet til risiko for stranding av fisk.
1) Ved fastsatt prosedyre for vannføringsreduksjon er en reduksjon i vannføring vurdert ikke å gi stranding av fisk mellom Maridalsvannet og Brekkedammen, grunnet ingen endring i vanndekket areal. Fisk vil ikke strande ved reduksjon fra 3,5 m3s-1 nedenfor Brekkedammen pga. liten areal-endring og fordi reduksjonen skjer langsomt.
2) Ved overgang fra sommer- til vintervannføring (1. november) er arealendringene svært små og senkningen slik den praktiseres i dag skjer for hele elva langsommere enn anbefalt senkningshastighet. I de nedre deler er senkingen langsommere enn den høyeste som ansees som akseptabel for å eliminere stranding på strandingsutsatte lokaliteter. Det er derfor vurdert at en overgang fra sommer- til vintervannføring ikke fører til stranding av fisk eller økt dødelig hos laks og ørret. Senkningen i vannføring medfører heller ikke tørrlegging av gytegroper.
3) Endringer knyttet til lavere vannføring enn minstevannføring, dvs. reduksjoner i vannføring fra 1,0 m3s-1, medfører betydelige endringer i elvebredde med påfølgende tørrlegging av strandnære områder. Imidlertid synker vannstanden svært langsomt, og reduksjon i vannføring lavere enn minstevannføring fører derfor ikke til økt dødelig hos laks og ørret som følge av stranding.
-
Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob
(2016).
Fiskeribiologiske undersøkelser i Øvre Langeidvatn,
Nedre Langeidvatn og Bordalsvatn i Vinje kommune.
Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 1891-8050.
-
Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob
(2016).
Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva
og Hegga i Hurdal kommune i 1997-2015.
Naturhistorsik museum, Unioversitetet i Oslo.
ISSN 1891-8050.
-
Sandlund, Odd Terje; Brabrand, Åge; Gjelland, Karl Øystein; Høitomt, Lars Erik; Linløkken, Arne & Olstad, Kjetil
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2016).
Overvåking av fiskebestander i store innsjøer. Metodeutprøving og anbefalinger.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2935-7.
1274(1274).
Vis sammendrag
Fiskebestandene i de åpne vannmassene (pelagialsona) ble undersøkt i seks store innsjøer (Nisser, Norsjø, Eikeren, Tinnsjå, Tyrifjorden, Randsfjorden) i Sør-Norge i august-september 2015. Målsetningen for prosjektet var å gi anbefalinger om hvilke metoder som bør brukes for innsamling av data om fiskebestandene i forbindelse med overvåking av økologisk tilstand under vannforskriften, samt å klassifisere vannforekomstene basert på de pelagiske fiskebestandene etter WS-FBI-indeksen (Weighted Stratified Fish Biomass Index). Denne indeksen relateres til eutrofiering i innsjøen og beregnes ut fra fiskebiomasse over og under sprangsjiktet (i hhv. epi- og hypolimnion).
Utprøvingen av metoder viste at ekkolodd egner seg godt til analyse av pelagisk fiskebestand, men bør ledsages av dokumentasjon av hvilke arter og størrelsesgrupper som forekommer i pelagialsona i vannforekomsten. Prøvefisket med partrål og ulike typer flytegarn viste at partrål fanger alle størrelsesgrupper av fisk i de åpne vannmassene i innsjøer med krøkle og sik som dominerende pelagiske fiskearter, dvs. f.o.m. årsyngel av krøkle (30-40 mm) til gytemoden sik (300 mm og mer).
I henhold til WS-FBI-indeksen er både Nisser, Norsjø, Tinnsjå, Tyrifjorden og Randsfjorden i svært god tilstand i forhold til påvirkning fra eutrofiering. Eikeren er noe mer påvirket, men er også den i god tilstand.
Det ble foretatt hydroakustiske (ekkolodd-) registreringer av pelagiske fiskebestander om natta i alle innsjøene. Fangst av fisk ble utført med pelagisk trål i tre av innsjøene, nordisk oversiktsgarn flytegarn i fire av sjøene og serier av flytegarn i tre av sjøene.
I Nisser ble det fisket med nordisk oversikts flytegarn i tre dyp (ned til 24 m). Det var små fangs-ter; åtte sik og tre aure, mellom 180 og 350 mm, alle fanget i 0-6 m dyp. Total biomasse beregnet ut fra ekkolodd-data var 1,03 kg ha-1, som fordelte seg med 0,54 kg ha-1 over sprangsjiktet (i epilimnion) og 0,49 kg ha-1 under sprangsjiktet (i hypolimnion). Små garnfangster gjør det vans-kelig å beregne andel sik og aure i dette. Basert på WS-FBI-indeksen betyr dette at fiskebestan-den i de åpne vannmassene i Nisser er i svært god tilstand i forhold til eutrofiering.
I Norsjø ble det fisket med trål i to dyp (ned til 25 m), med nordisk oversikts flytegarn i tre dyp (ned til 24 m) og flytegarn i SNSF-serien i to dyp (ned til 12 m). Fangstene i alle redskaptyper var størst nær overflata (<10 m dyp). Trålen fanget krøkle i alle størrelsesgrupper, fra 30-40 mm (0+) til 130 mm (kjønnsmoden fisk). Sikfangstene i trålen var dominert av fisk mellom 210 og 300 mm (juvenil og kjønnsmoden fisk), og med enkelte ungfisk ned til 110 mm. Nordisk flytegarn fanget ikke 0+ krøkle, men ellers tilnærmet de samme lengdegruppene som trålen, dvs. fra krøkle på ca. 75 mm til sik på 300 mm. SNSF-serien fanget ikke krøkle, bare sik fra 10 til 285 mm. Biomasse av pelagisk fisk i Norsjø beregnet ut fra ekkolodd-data var 1,47 kg ha-1 krøkle og 4,08 kg ha-1 sik. Basert på WS-FBI-indeksen indikerer fiskebestanden i de åpne vannmassene at Norsjø er i svært god tilstand i forhold til eutrofiering.
-
Museth, Jon; Brabrand, Åge; Dervo, Børre Kind & Sandlund, Odd Terje
(2016).
Økologisk tilstandsklassifisering av
vannforekomster i Glomma og Vorma. Kan den europeiske fiskeindeksen (EFI+) brukes i artsrike elver på Østlandet?
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-2914-2.
1262(1262).
Vis sammendrag
Overvåking i henhold til vannforskriften skal gi informasjon om sammensetning, mengde og al-dersstruktur for alle de viktigste fiskeartene som er tilstede. Tradisjonelle metoder som garnfiske og bruk av bærbart elektrisk fiskeapparat er lite egnet i store elver som f.eks. Glomma og Vorma. Målsettingen med dette prosjektet har vært gjøre et forsøk på å klassifisere kvalitetselement fisk for ulike deler av Glomma fra Braskereidfoss (Hedmark fylke) til Rånåsfoss (Akershus fylke) og i Vorma nedstrøms Svanfoss. Forsøksvis tar vi i bruk den europeiske fiskeindeksen EFI+ for å klassifisere vannforekomsten, og gjør en vurdering av hvordan denne felleseuropeiske indeksen fungerer under norske forhold. Som en del av dette prosjektet ble det høsten 2015 gjennomført båtelfiske i Glomma oppstrøms Kongsvinger kraftverk, i Glomma opp- og nedstrøms Rånåsfoss kraftverk og i Vorma nedstrøms Svanfoss. I tillegg har vi benyttet data fra tidligere båtelfiske i Glomma ved de samme lokalitetene (2011 – 2013) og i Vorma ved Svanfoss (2011-2013).
Vorma ved Svanfoss: I 2015 ble det fanget 153 fisk fordelt på 11 fiskearter ved båtelfiske ned-strøms dammen ved Svanfoss. Det er også gjennomført båtelfiske på denne lokaliteten i 2011, 2012 og 2013, og EFI+ er beregnet for hvert av disse årene. Beregnet fiskeindeks (EFI+) for Vorma nedenfor Svanfoss var på 0,76-0,94, noe som gir strekningen «svært god» og «god» økologisk tilstand iht. til den europeiske fiskeindeksen. At indeksen viser laveste verdi i 2015 kan trolig tilskrives at båtelfiske ble gjennomført relativt sent om høsten pga. at flom ikke gjorde det mulig å gjennomføre båtelfisket tidligere. For å belyse betydningen av substrat og fall, som er viktige inngangsparametere for indeksen, ble det gjort beregning av EFI+ med tre forskjellige substratkategorier (silt, sand, grus) og tre forskjellige fallverdier (0,32 m/km, 0,5 og 1,0), mens de øvrige inngangsparameterne ble holdt konstant. Effekten av større fall med de samme elbåt-fangstene gir lavere EFI+ indeks. Dette var forventet fordi økt vannhastighet (større fall) burde gi bedre forhold og derved større fangster av flere arter som tilhører et «Salmonide-type» fiske-samfunn. Indeksverdien ble imidlertid relativt lite endret og det var bare for 2015 at fiskesamfun-net i dette konstruerte tilfellet ble klassifisert som «moderat».
Glomma ved Braskereidfoss, Kongsvinger og Rånåsfoss: I 2015 ble det gjennomført båtelfiske opp- og nedstrøms Rånåsfoss kraftverk og oppstrøms Kongsvinger kraftverk i Glomma. Det ble totalt påvist 10 fiskearter ved Rånåsfoss og 10 fiskearter ved Kongsvinger. Data fra tidligere undersøkelser ved Braskereidfoss ble også benyttet til beregning av EFI+. På grunnlag av ob-servasjon under fiske ble sand angitt som dominerende substrat, og det er beregnet et fall i elva mellom Kongsvinger og Braskereidfoss på 0,24 m/km. Nedstrøms og oppstrøms Braskereidfoss kraftverk og Kongsvinger kraftverk ble fiskesamfunnet klassifisert som «moderat» til «dårlig», mens det både ovenfor og nedenfor Rånåsfoss er klassifisert som «god». Årsaken til dette ligger i andel harr, sik og ørret i fangstene var betydelig større ved Rånåsfoss enn ved Kongsvinger. De beregnede indeksene varierte lite ved manipulering av fall og substrat.
Det gjennomførte båtelfisket i Glomma og Vorma og beregningene av EFI+ viser at dette kan være en effektiv metode for å kartlegge fiskesamfunn i store og artsrike elver og for å fastsette økologisk tilstand. Det er imidlertid fortsatt et stort behov for å teste og videreutvikle metoden, og dataene fra denne undersøkelsen er inkludert i et pågående europeisk interkalibreringspro-sjekt for tilstandsklassifisering av store elver.
Glomma, Hedmark fylke, Akershus fylke
fiskesamfunn, flerartssamfunn, store elver
vannforskriften, økologisk tilstandsklassifisering, vannforekomster
kvalitetselement fisk
-
Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Saltveit, Svein Jakob
(2016).
Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny
E-18 mellom Tvedestrand og Arendal.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-073-9.
Vis sammendrag
I forbindelse med at Statens vegvesen planlegger bygging av ny trase for E18 mellom Tvedestrand og Arendal, har Fylkesmannen i Aust-Agder krevd at vannmiljø undersøkes i forkant av anleggsperioden etter et opplegg som gjør det mulig å klassifisere økologisk status i henhold til vannforskriften, men som også gjør det mulig å dokumentere eventuelle virkninger av veianlegget på vannmiljø både i anleggsperioden og etter at tiltaket er ferdig. I vannforskriften bestemmes den økologiske tilstanden basert på kvalitetselementene påvekstalger, bunndyr og fisk.
Multiconsult og Norconsult fikk ansvaret for forundersøkelser av disse utbyggingene, og har gitt Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo i oppdrag å vurdere den økologiske tilstanden i elver og bekker som berøres av tiltaket basert på bunndyr.
-
Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning & Brabrand, Åge
(2016).
Fisketrapp i Akerselva ved Nedre Foss. Tetthet av ungfisk og gytegroper før og etter trappeåpning.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-071-5.
Vis sammendrag
Oslo kommune har bygget en fisketrapp ved Nedre Foss i Akerselva. Trappen ble åpnet for-sommeren 2014, noe som gjorde elva opp til Seilduksfossen tilgjengelig for oppvandrende fisk fra høsten 2014. For å kunne evaluere virkningen av fisketrappa blir det gjennomført en undersøkelse av rekruttering og gyting på tre avsnitt av elva nedenfor Øvre Foss. Strekningen mellom Seilduksfossen og opp til Øvre Foss er ikke tilgjenge¬lig for oppvandrende fisk, og er kontrollstrekning for naturlig rekruttering av stasjonær ørret og innslag av utsatt kultivert laks og sjøørret; strekningen mellom Nedre Foss og Seilduksfossen; dvs. nyåpnet anadrom strekning; nåværende anadrom strekning, dvs. nedstrøms Nedre Foss. På hver av delstrek¬ningene ble det lagt tre sta¬sjoner, der det ble gjennom¬ført elektro¬fiske og telling av gytegroper. Rapporten inneholder resultater for 2013, 2014 og 2015.
Det foreligger ingen informasjon om vandring gjennom trappen i 2014. I 2015 ble det montert en fisketeller fra VAKI Aquaculture Systems Ltd. Telleren kom i drift 1. juli. All fisk som vandrer opp forbi Nedre Foss må benytte trappen. I perioden 1. juli til 1. desember 2015 ble det registrert totalt 602 oppvandrende fisk. Flest fisk vandret opp i september; færrest i november. I perioden ble det registrert at 228 fisk vandret ned gjennom trappen. Dette vil være et absolutt minimumstall på nedvandrende fisk, idet fisk også vil kunne slippe seg ned gjennom fossen.
Høsten 2013 ble det bare registrert gytegroper på anadrom strekning nedenfor Nedre Foss; 19 enkelt groper og to gyteområder med flere groper. Høsten 2014 ble det funnet fem enkeltgroper og et område med flere groper på den nye strekningen mellom Seilduksfossen og Nedre Foss. På naturlig anadrom strekning var antall gytegroper fem og altså lavere enn i 2013. Totalt sett var det altså langt færre gytegroper i 2014 enn i 2013. På den nye gytestrekningen ble det høsten 2015 observert 47 enkeltgroper og et gyteområde bestående av flere groper som gikk over i hverandre i utstryket av kulpen nedenfor Seilduksfossen. Det ble ved snorkling observert store mengder laks og en del sjøørret. På naturlig anadrom strekning ble det registrert 52 gytegroper høsten 2015. Ingen gytegroper eller gytefisk er observert på referansestrekningen ovenfor Silduksfossen i perioden.
Tettheten av laksunger var langt høyere i 2015 enn i 2014 og 2013 ( som hadde de laveste tetthet-ene). I 2015 ble det beregnet høye tettheter av laksunger både på naturlig anadrom strekning (Delstrekning 3) og på strekningen som nå er tilgjengelig for oppvandrende fisk gjennom fisketrappen (Delstrekning 2).
-
Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Pavels, Henning
(2016).
En vurdering av økologisk tilstand i Akerselva og Hovinbekken basert på bunndyr og fisk.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-069-2.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2016).
Bestandssammensetning og tetthet av fisk
i Hallingdalselva 2014 og 2015
.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-068-5.
Vis sammendrag
Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn ble undersøkt i perioden 22.-29. september 2014. Til sammen omfatter undersøkelsen 19 lokaliteter i 2014 og 24 lokaliteter i perioden 25.8-7.10 i 2015. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak».
Det ble kun påvist ørret og ørekyt. Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Høyest tetthet ble funnet på stasjoner i Hallingdalselva der denne renner inn i Strandafjorden. I elva nedenfor Hallifossen ble det beregnet svært lave tettheter og på den nederste stasjonen ved Stavn, ble det ikke påvist ørret i 2014. Sammenlignet med 2014 var tettheten av ørret generelt høyere i 2015 også nedenfor Hallifossen, der det var årsunger på alle stasjoner i 2015, mot bare eldre laksunger i 2014. I 2015 ble ørret ikke påvist på stasjon 14, rett nedstrøm Gol. Ørekyt hadde spredt utbredelse, og ble ikke funnet på alle stasjoner i vassdraget. De høyeste tetthetene ble beregnet på øvre og nedre del av den undersøkte strekningen og på en stasjon ovenfor Gol.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Bremnes, Trond
(2016).
Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-070-8.
Vis sammendrag
• Utslippet av boreslam har ikke medført dødelighet på ørret- eller laksunger i Øverlandselva
• Mengden ørretunger er markert høyere både i Nadderudbekken (hardest belastet med boreslam) og i Øverlandselva nedenfor samløpet, sammenlignet med stasjonen ovenfor Nadderudbekken
• Stor eggdødelighet som følge av tilslamming av allerede lagte gytegroper vil først kunne spores i form av en redusert årsklasse i 2016, men høy dødelighet pga. dette utslippet er ikke sannsynlig
• Det ble ikke funnet en reduksjon i filtrerende arter/grupper, som knottlarver
• De endringer i fanasammensetning som dokumenteres, en lavere EPT-verdi og ASPT indeks nedenfor Nadderudbekken, må tilskrives økt organisk belastning
Dersom dette er begrenset til ett utslipp, vil mindre effekter på bunndyr relativt raskt bli kompensert ved drift av organismer fra ovenforliggende områder, forutsatt at bunnforholdene ikke er varig endret gjennom sedimentasjon og at organisk belastning fra Nadderudbekken reduseres. I henhold til vannforskriften må tiltak iverksettes for å bedre økologisk tilstand i Nadderudbekken.
-
Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Bremnes, Trond
(2015).
Prøvefiske i Østensjøvannet, Oslo kommune 2014.
NHM, Univ. i Oslo.
ISSN 1891-8050.
-
Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Brittain, John Edward; Saltveit, Svein Jakob; Gjemlestad, Lars & Haaland, Ståle Leif
(2015).
En vurdering av virkning på bunndyr og fisk ved
økt senkning av Vinstern i Oppland.
UiO, Naturhistorisk museum.
ISSN 978-82-7970-058-6.
-
Brabrand, Åge & Saltveit, Svein Jakob
(2015).
Rekruttering hos ørret i utvalgte innløpsbekker til Ståvatn i Vinje og Odda kommuner.
UiO, Naturhistorisk Museum.
ISSN 978-82-7970-061-6.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Haaland, Ståle Leif & Gjemlestad, Lars
(2015).
Ferskvannsbiologisk undersøkelse i Bora, Songaåi og Bituåi i Vinje kommune.
UiO, Naturhistorisk Museum.
ISSN 978-82-7970-062-3.
-
Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Haaland, Ståle Leif; Gjemlestad, Lars & Saltveit, Svein Jakob
(2015).
Fiskeribiologisk undersøkelse i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune.
UiO, Naturhistorisk museum.
ISSN 978-82-7970-063-0.
-
Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Pavels, Henning
(2015).
Tilstand for bunndyr og fisk i Lysakerelva og
Mærradalsbekken i 2014
.
Universitetet i Oslo.
ISSN 1891-8050.
Vis sammendrag
Etter oppdrag fra Oslo kommune, Vann og avløpsetaten er det gjennomført en undersøkelse av bunndyr og fisk for å belyse økologisk tilstand i henhold til vannforskriften i Lysakerelva og Mærradalsbekken i 2014. Resultatene skal benyttes som kontroll på eventuelle endringer som finner sted over tid som følge av tiltak mot forurensning. Undersøkelsen omfatter syv stasjoner i Lysakerelva og fire stasjoner i Mærradalsbekken. Fisk er innsamlet med elektrisk fiskeapparat, mens bunndyr er inn-samlet på strykstrekninger ved bruk av sparkemetoden. Økologisk tilstand er basert på bunndyr og ASPT-indeks, og verdiene fra denne er omregnet til N-EQR. EPT indeksen, som er summen av antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer er benyttet til å vurdere endringer i diversitet.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2015).
Bestandssammensetning og tetthet av fisk
i Hallingdalselva 2014.
Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-057-9.
-
Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Bremnes, Trond
(2014).
Fiskeribiologisk undersøkelse av Votna elv,
Buskerud fylke
.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978 82 7970-049-4.
-
Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning
(2014).
Fiskeribiologisk undersøkelse i nedre del av elvene Mår og Gøyst i Tinn kommune.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 9788279700500.
-
Brabrand, Åge
(2014).
Innførsel av tre arter stør, sibirstør (Acipencer baerii), russisk stør (A. gueldenstaedtii) og sterlett (A. ruthenus) til Norge i forbindelse med oppdrett.
Universitetet i Oslo.
ISSN 9788279700531.
-
Brabrand, Åge; Pavels, Henning; Saltveit, Svein Jakob & Rustadbakken, Atle
(2014).
Del 1: Tetthet av ørretunger i tilløpselver til Krøderen. Del 2: Fisketetthet i Krøderen målt med hydroakustikk.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-055-5.
-
Brabrand, Åge; Pavels, Henning; Bremnes, Trond; Marthinsen, Gunnhild; Dokk, John Gunnar & Museth, Jon
(2014).
Påvisning av gyteområder for asp og erfaring med bruk av el-fiskebåt i Leira og Nitelva.
Naturhistorisk museum, UiO.
ISSN 978-82-7970-054-8.
-
Bremnes, Trond; Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob
(2014).
Tilstand for bunndyr og fisk i Alna og Sognsvannsbekken-Frognerelva i 2013.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
ISSN 978-82-7970-047-0.