Henning Pavels

• Johnsen, Arild; Brabrand, Åge; Anmarkrud, Jarl Andreas; Bjørnstad, Gro; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2014). Impact of human-induced environmental changes on genetic structure and variability in Atlantic salmon, Salmo salar. Fisheries Management and Ecology. ISSN 0969-997X. 21(1), s. 32–41. doi: 10.1111/fme.12049.
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Koestler, Andreas Georg; Marthinsen, Gunnhild; Pavels, Henning & Rindal, Eirik [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2014). Mass occurrence of bloodsucking blackflies in a regulated river reach: Localization of oviposition habitat of Simulium truncatum using DNA barcoding. Rivers Research and Applications: an international journal devoted to river research and management. ISSN 1535-1459. 30(5), s. 602–608. doi: 10.1002/rra.2669.

Se alle arbeider i Cristin

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2022). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva fra 2014 til 2021. UiO Naturhistorisk museum Rapport. ISSN 1891-8050.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2022). Tetthet av fisk i Hemsil i 2016-2021. UiO Naturhistorisk museum Rapport. ISSN 1891-8050.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2022). Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Vestfold og Telemark fylke. Resultater fra undersøkelsen i 2021 med vurdering av tidligere år. . UiO Naturhistorisk museum Rapport. ISSN 1891-8050.
• Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2022). Bestandsvurdering og forvaltningsråd for ørret i Ossjøen i Dagali, Viken fylke . UiO Naturhistorisk museum Rapport. ISSN 1891-8050.
• Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2022). Rekruttering hos ørret i sidevassdrag til Numedalslågen, Viken fylke . UiO Naturhistorisk museum Rapport. ISSN 1891-8050.
• Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2012). På jakt etter livet i Akerselva. [TV]. Oslo.
• Heggenes, Jan; Kolstad, Astri Øyan; Pavels, Henning; Schartum, Eivind Sandvik; Esbensen, Sander & Pape, Roland [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Vannstanden i Møsvatn over vinteren: effekter på rekruttering av røye. Universitetet i Sørøst-Norge.
• Schartum, Eivind Sandvik; Pavels, Henning; Heggenes, Jan & Saltveit, Svein Jakob (2023). Naturlig rekruttering og utvandring av smolt fra elver til Norsjø. Årsrapport for 2021 og 2022 . Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-147-7.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2023). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-148-4.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2023). Tetthet av ungfisk i Hemsil i 2016-2022 . Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-149-1. Vis sammendrag

  Høsten 2021 ble det gjennomført tetthetsberegning av fisk i Hemsil på 7 stasjoner mellom Hemsedal sentrum og Eikredammen, på en stasjon nedenfor Eikredammen og på en stasjon i Hemsil ovenfor Høllefossen. Resultatene er sammenliknet med tilsvarende tidligere undersøkelser ovenfor Eikredammen i 2001 og 2016-2022, og nedenfor Eikredammen i 2003, 2009, 2012 og 2018 til 2022. I 2019 ble det i tillegg elektrofisket på fire stasjoner oppstrøms Høllefossen (antatt vandringshinder). I 2022 ble bare en av disse undersøkt, den ovenfor Høllefossen. Vassdraget er sterkt regulert. Ovenfor Eikredammen er Hemsil preget av driftsvannføringen fra ovenforliggende kraftverk. Selve Eikredammen er inntaksmagasinet til Hemsil II, og har en vannstand bestemt av forholdet mellom tilsig og driftsvannet til Hemsil II som har utløp i Hallingdalselva ved Gol. Nedenfor Eikredammen er forholdene for fisk sterkt påvirket av eksisterende regulering, med lav restvannføring spesielt i øvre del nær dammen, med manglende minstevannføring, lite vanndekket areal og med et lite gunstig habitat for fisk. Det har tidligere bare ved svært høy vannføring vært overløp over dammen, og da knyttet til snøsmelting og ved mye nedbør sommer og høst. For å sikre et jevnt tilsig av vann fra Eikredammen er det på frivillig basis fra høsten 2009 sluppet en minstevannføring på 0,1m3 /s om sommeren (15. mai til 15. september) og 0,025 m3 /s om vinteren. I Hemsil finnes ørret og ørekyt. På stasjonen, som ligger 400 meter ovenfor Høllefossen, ble det i 2022 bare påvist ørret ≥1+ i lav tetthet; 6,2 fisk/100m2. I tillegg ble det fanget to ørekyt. I Hemsil ble det mellom Hemsedal og Eikredammen i 2022 for alle stasjoner samlet beregnet 21,2 0+/100 m2 og 11,5 eldre/100 m2. Dette tilsvarer den tettheten beregnet i 2021 for begge kategorier. Det var imidlertid store variasjoner mellom stasjonene for begge grupper. Høyest tetthet av 0+ ble beregnet på stasjon 3, mens stasjon 7 hadde som i de fleste tidligere år høyest tetthet av ørret ≥1+. Sammenliknet med tidligere år er det for alle stasjonene samlet ovenfor Eikredammen høy tetthet i 2001 og 2016, mens det fra og med 2017 er en reduksjon i tettheten både for 0+ og eldre ørret. uten at dette kan forklares fullt ut. Prøvefiske i Eikredammen i 2016 viste imidlertid nær halvering av fangstutbytte på nær alle maskevidder under prøvefiske sammenliknet med 2001 noe som peker i retning av færre gytefisk pga. endret habitat for fisk i Eikredammen. Hvorvidt dette er hovedforklaringen på redusert tetthet av ungfisk er usikkert, men dette alene kan forklare nedgangen i ungfisktettheten uten at årsaken til bestandsnedgangen av gytefisk i Eikredammen er avklart. Nedenfor Eikredammen ble det i 2022 på den ene stasjonen påvist to årsunger og 2 eldre ørret.

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Johnsen, Stein Ivar; Lungrin, Elina; Næstad, Frode & Pavels, Henning [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Fiskeribiologiske undersøkelser i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-151-4.
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2023). Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i Hurdal kommune i 1997-2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-145-3.
• Myrvold, Knut Marius; Brabrand, Åge; Heggenes, Jan; Taugbøl, Annette; Karlsson, Sten & Bremnes, Trond [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Fiskebiologiske undersøkelser i Tokkeåi. Undersøkelser i perioden 2020 – 2022. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-5069-6. Vis sammendrag

  - Telemark - Ørret Salmo trutta - Storørret - Overvåking - Tokkeåi - Genetikk - Ungfisk - Gytegrop

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2022). Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Vestfold og Telemark fylke. Resultater fra undersøkelsen i 2021 med vurdering av tidligere år. . Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 1891-8050.
• Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2021). Forekomst av knott i bekker og mindre elver i Våler, Skiptvet og Rakkestad kommuner vår 2020 og 2021. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701286.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2021). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2020. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-124-8. Vis sammendrag

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn, ca 18 km ovenfor Krøderen, er undersøkt i perioden 2014 til 2020. Undersøkelsen i 2020 omfatter ti av tilsammen 27 tidligere undersøkte lokaliteter (19 lokaliteter i 2014) i Usteåne og Hallingdalselva. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». For de ti stasjonene undersøkt i 2020 er det er gitt en presentasjon og vurdering av resultater samlet inn i hele perioden fra 2014. Høsten 2020 ble det fanget ørret og ørekyt. Tidligere år er det også påvist gjedde (nedenfor Nesbyen i 2018) og 3-pigget stingsild (nedenfor Gol i 2017). Det ble fanget tilsammen 405 ørret i 2020. Antallet karakteriseres som høyt. Ørret var mellom 31 og 230 mm. Høyest antall, 599 ørret, ble fanget i 2016, men da på til sammen 24 stasjoner. Det ble fanget fisk på alle stasjoner i 2020 og årsunger (0+) dominerte. Ørekyt ble ikke påvist på stasjon 2, 8, 10 og 16. Høyest tetthet i 2020 ble funnet på stasjoner som ligger ovenfor Strandafjorden og på stasjonen rett nedenfor Ustedalsfjorden. De høyeste tettheter av 0+ beregnes på stasjon 3, 9, 8 og 15 med høyere enn 75 ind. pr. 100 m2, mens tettheten av 0+ var svært lav på stasjon 2 og 18. De høyeste tettheter av ørret ≥1+ beregnes på stasjonene ovenfor og nedenfor Strandafjorden. Ingen stasjoner hadde imidlertid tetthet av eldre ørret som var høyere enn 25 ind. pr. 100 m2. Tettheten var påfallende lav på alle stasjonene nedenfor utløpet av Hemsil 3, og det er uklart hvordan driften av Hemsil 3 påvirker 1) stranding gjennom variasjon i vanndekket areal og 2) eventuell gassovermetning nedenfor utløpet i Hallingdalselva.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2021). Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark Del 1. Resultater fra undersøkelsen i 2020 med vurdering av tidligere år Del 2. Harving som biotopforbedrende tiltak. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 1891-8050. 97(97). Vis sammendrag

  Det ble gjennomført elektrofiske og tetthetsberegninger av ørretunger i august 2020 på 7 stasjoner i Tokkeåi og 2 stasjoner i Dalaåi ved metoden «gjentatt uttak». Stasjonene er de samme som tidligere benyttet. Alle stasjonene i Tokkeåi ligger nedenfor utløpet av Lio kraftverk og er tilgjengelige gyte- og oppvekstområder for ørret fra Bandak. I Dalaåi ligger det en stasjon ovenfor det som anses som vandringshinder for ørret fra Bandak. På alle stasjoner fra samløp mellom Dalaåi og Tokkeåi og ned til deltaområdet, st. 2 til st. 6, ble det funnet tilfredsstillende tettheter av årsunger (0+) av ørret i 2020. På en av stasjonene var tettheten svært høy. Sammenliknet med andre år i undersøkelsesperioden har det bare to tidligere år vært beregnet høyere tettheter av 0+. Dette gjelder også for tetthet for alle stasjonene i Tokkeåi samlet. For stasjonene samlet ble tettheten av 0+ i 2020 beregnet til 38,7 fisk/100 m2. Tettheten av eldre fisk beregnes samlet til 15,9 fisk/100 m2. Dette er den tredje høyeste som er beregnet i elva. Høyeste tetthet av ørret eldre enn 0+ ble beregnet på stasjon 2, 4 og 6. Det er gjort flere habitatforbedrende tiltak flere steder i Tokkeåi etter 2016; justering av terskler, utlegging av substrat og harving. Statkraft har ønsket å få vurdert effekten av harving som et habitatforbedrende tiltak. Med det materialet som foreligger på tetthet av årsunger og eldre ørretunger i Tokkeåi er det fram til og med 2020 ikke grunnlag for å hevde at tettheten av ørret er endret som følge av harving. Det må her nevnes at kun få stasjoner som er harva inngår i vurderingene, spesielt for ørretunger eldre enn årsunger.

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2020). Etterundersøkelse av fiskebestandene i Pålsbufjorden og Rødtjennan etter bygging av terskel ved Rødtjennan, Viken fylke. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701163. Vis sammendrag

  Det ble i perioden 2002-2007 gjennomført biologiske forundersøkelser. Terskelen ble bygget i 2014 og etterundersøkelser ble gjennomført i 2019 for å dokumentere de fiskeribiologiske virkningene av ters¬kelen. Det må presiseres at det er et metodisk problem at manøvreringen av Pålsbufjorden ble endret fra og med 2001, noe som medførte at bestanden av både røye og ørret endret seg gjennom forunder¬søkel¬sesperioden. Her bør det også nevnes at utsetting av ørret ble gjort hvert år fra og med 1991 og fram til 2007, men opphørte fra og med 2008. Det produktive arealet for zooplankton, bunndyr og fisk i Rødtjennan har økt som følge av terskelen. Fra å ha et minste areal på 0,28 km2 ved LRV før terskelen er minstearealet økt til 1,08 km2 når vann¬standen i Rødtjennan er i flukt med damkrona på kote 745. Reguleringshøyden er redusert fra ca 13 m til nå 4,0 m. I oppsummeringen er det lagt vekt på å trekke fram endringer som følge av terskelen ved Rødtjennan, dvs. forskjeller mellom forunder-søkelsene 2002-2007 og etterundersøkelsen i 2019. Der dette ytterligere blir belyst trekkes også forskjellene mellom Rødtjennan og Pålsbufjorden inn. • Det er ingen observerte forskjeller mellom forundersøkelsene og 2019 når det gjelder tempera¬tursjiktning, vannkjemi eller artssammensetning av zooplankton, verken i Rødtjennan eller i Pålsbufjorden. • For bunndyr observeres et større innslag av linsekreps (Eurycercus lamellatus) og rundormer (frittlevende Nematoda) i Rødtjennan i 2019 sammenliknet med forunder-søkelsene. • For fisk er det i 2019 dokumentert en røyebestand i Rødtjennan, og det konkluderes med at denne er et direkte resultat av et permanent større vanndekket areal innenfor terskelen. Påviste årsunger av røye i strandsonen i Rødtjennan viser rekruttering, men aldersfordelingen antyder ujevn rekruttering, både i Rødtjennan og i Pålsbufjorden. Mens røye i siste del av forunder¬søkelsen (2006 og 2007) var fraværende i Pålsbufjorden, var den i 2019 jevnt tilstede både på bunngarn og flytegarn. Det konklude¬res med at rekruttering hos røye i Pålsbufjorden er lav og uforandret fra slik de var i forundersøkelsen, og en årsak kan være at rekrutteringen hos røye nå foregår i Rød-tjennan og at det nå også kommer Pålsbufjorden til gode. • Fangst av ørret (CPUE) både i Pålsbufjorden og i Rødtjennan er påfallende likt mellom for¬undersøkelsene og det funnet i 2019. Dette til tross for terskel i 2014 og opphør av utsetting av fisk i 2007 (siste år med forundersøkelser). I begge innløps¬elvene til Rødtjennan, Halldalsåi og Rambergåne, foregår det betydelig rekruttering. Til tross for det er det ingen tegn til overtallig bestand av ørret i Rødtjennan, og aldersfordeling, lengdefordeling og vekst er påfallende likt det funnet både i forunder¬søkelsen og i Pålsbufjorden i 2019. Det konkluderes derfor med at det skjer utvand¬ring av ørret fra Rødtjennan til Pålsbufjorden. • Rekruttering hos ørret i Pålsbufjorden er begrenset til området ved Godfarfossen. De synlige delene av området består av grovt substrat. Det ble forøvrig ikke funnet re¬krutter av ørret i strandsonen i Pålsbufjorden. Det ble høsten 2018 funnet lav tettet av røye- og ørretunger nedenfor fisketrappa mellom Rødtjennan og Pålsbufjorden. • Det konkluderes med èn felles ørret- og røyebestand i Pålsbufjorden og i Rød¬tjennan, og at disse har lav rekruttering, men at kvaliteten må angis som god eller til dels svært god. • Bestanden av ørekyt er betydelig, med høye tettheter langs land både i Pålsbufjorden og i Rødtjennan, og i stilleflytende partier i Rambergåne.

• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2020). Tetthet av ungfisk i Hemsil i 2016-2019. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-112-5.
• Heggenes, Jan; Stickler, Morten; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2020). Habitatkartlegging av gyte- og oppvekstområder for laks i Ågårdselva. Naturhistorisk museum, Universietet i Oslo. ISSN 978-82-7970-121-7.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2020). Overvåkning av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2019. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-114-9. Vis sammendrag

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn, ca 18 km ovenfor Krøderen, er undersøkt i perioden 2014 til 2019. Undersøkelsen omfatter tilsammen 27 lokaliteter (19 lokaliteter i 2014) i Usteåne og Hallingdalselva. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». Det er gitt en presentasjon og vurdering av resultater samlet inn i hele perioden fra 2014. Videre er ulike delstrekninger i Hallingdalselva behandlet og vurdert separat. Høsten 2019 ble det fanget ørret og ørekyt. Tidligere år er det også påvist gjedde (nedenfor Nesbyen i 2018) og 3-pigget stingsild (nedenfor Gol i 2017). Det ble, som i 2018, gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Det var en tendens til økt tetthet fram til 2017. Høyest tetthet i 2019 ble funnet på stasjoner som ligger nær Strandafjorden, både ovenfor og nedenfor. Tetthet for 0+ var bare høyere enn 25 ind. pr. 100 m2 på stasjon 10, mens det for ørret ≥1+, bare var stasjon 24 som hadde tetthet høyere enn 25 ind. pr. 100 m2 . Årsunger ble ikke funnet på stasjon 2, 14, 25 og på de fire nederste stasjonene, mens det ikke var ørret ≥1+ på 8 av stasjonene; syv av disse ligger nedenfor utløp av kraftstasjonen i Gol, Hemsil 3. Tettheten var påfallende lav på alle stasjonene nedenfor utløpet av Hemsil 3, og det er uklart hvordan driften av Hemsil 3 påvirker 1) stranding gjennom variasjon i vanndekket areal og 2) eventuell gassovermetning nedenfor utløpet i Hallingdalselva. På den nederste stasjonen ved Stavn ble det ikke påvist ørret i 2014, mens det senere år her ble funnet ørret 0+ i lave tettheter, men ikke i 2019. I 2015 ble det ikke funnet ørret på stasjon 14 som ligger rett nedstrøm Gol, mens 0+ ble påvist her i 2016, 2017 og 2018, men ikke i 2019. Ørekyt hadde spredt utbredelse og ble påvist på 21 av de 27 stasjonene i 2019. Tettheten varierte mye mellom stasjoner. De absolutt høyeste tetthetene ble beregnet på stasjoner nedenfor Gol, og da både på stasjoner ovenfor og nedenfor Hallifossen. Disse hadde tettheter som var høyere enn 150 fisk pr. 100 m2.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2019). Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark Resultater fra undersøkelsen i 2019 med vurdering av tidligere år. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-109-5.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2019). Overvåkning av ørret og ørekyt i Hallingdalselva 2014-2018. Universitetet i Oslo. ISSN 1891-8050.
• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2019). Tetthet av fisk i Hemsil i 2016-2018. Universitetet i Oslo. ISSN 1891-8050.
• Greipsland, Inga; Pettersen, Ruben Alexander; Reinemo, Jonas; Skrutvold, Johanna; Roseth, Roger & Stabell, Trond [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). E-18 Retvet-Vinterbro. Forundersøkelser av vannkjemi og biologiske kvalitetselementer i 2017 og 2018. NIBIO. ISSN 978-82-17-02357-9. 5(73). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun og LFI utført forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere (bunndyr, begroingsalger og fisk) og vannkjemi i bekker og vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø,GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget...

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2018). Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsen i 2018. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-097-5.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2018). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2017. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-095-1.
• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2018). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 2016 og 2017. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-089-0.
• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2018). Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i Lesja og Nesset kommuner . Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-092-0.
• Brabrand, Åge; Olstad, Kjetil; Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning; Dokk, John Gunnar & Johnsen, Stein Ivar (2018). Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-093-7.
• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2017). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil og Eikredammen i 2016. Naturhistorisk museum. ISSN 978-82-7970-085-2. Vis sammendrag

  Det er høsten 2016 gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Eikredammen og Hemsil med vekt på rekruttering hos ørret, samt vekst og kvalitet på ørretbestanden i Eikredammen. Resultatene er sammenliknet med tilsvarende undersøkelser som ble gjort i 2001. Vassdraget er sterkt regulert og ECO Vannkraft ønsket en oppdatert status av de fiskeribiologiske forholdene nedenfor utløpet av Hemsil I. I Eikredammen ble det med samme garninnsats tatt 61 % mindre ørret i 2016 sammenliknet med 2001, og tilbakegangen er betydelig. Veksten er noe lavere i 2016, men det er fortsatt relativt god vekst de første årene fram til kjønnsmodning. Kondisjonen er beregnet til 0,99 i 2016 og 0,96 i 2001. Bortsett fra samlet antall i fangstene må forskjellen mellom 2001 og 2016 betegnes som relativt beskjedne. Beregnet tetthet for hele elva basert på de ni samme stasjonene viser ingen forskjeller i tetthet verken av årsunger (0+) eller eldre ørretunger mellom 2001 og 2016. For 0+ beregnes det i 2001 totalt en tetthet på 52,8 fisk pr. 100 m2, mens den i 2016 beregnes til 54,8 fisk pr. 100 m2. Tilsvarende for eldre ørretunger; 35,1 fisk pr. 100 m2 i 2001 og 33 fisk pr. 100 m2 i 2016. De største forskjellene dokumenteres for ørekyt. Her har det vært en betydelig reduksjon i tetthet og utbredelse. I 2001 ble ørekyt funnet på hele den undersøkte strekningen, mens ørekyt i 2016 bare ble funnet nedenfor Ulsåk, og da i en svært lav tetthet. Tettheten var også betydelig høyere i 2001 totalt sett og på alle stasjonene. Spesielt var tettheten svært høy på stasjon 2 i 2001, mens det her ikke ble fanget ørekyt i 2016. Det ble i 2016 funnet i alt 19 enkeltgroper og tre gyteområder der det ikke var mulig å skille ut enkeltgroper. Antall groper her ble anslått til 10 (fordelt på to områder) og fem på ett område. I 2001 ble det i november gjennomført tellinger på den samme strekningen. Det var da en langt høyere gyteaktivitet enn i 2016. Det ble funnet 26 enkeltgroper på til sammen seks områder, der antall gytegroper ble antatt å variere mellom 8 og 25. Omregnet til enkeltgroper var antallet 114 i 2001, mens det i 2016 var 44 groper. En rik og variert døgnfluefauna, der flere av artene er lite tolerante for forsuring, viser sammen med en Raddum-indeks lik 1 at Hemsil ikke er påvirket av forsuring. ASPT- verdiene varierte var henholdsvis 6,9 og 7,0. Verdier større enn 6,8 angir «Svært god økologisk tilstand» eller naturtilstanden, men det må presiseres at dette er med tanke på organisk forurensning.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2017). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016. Naturhistorisk museum. ISSN 978-82-7970-080-7. Vis sammendrag

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn er undersøkt i 2014, 2015 og 2016. Til sammen omfatter undersøkelsen 19 lokaliteter i 2014 og 24 lokaliteter i i 2015 og 2016. I 2016 ble også to sideløp ved Gol undersøkt. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». Det ble kun påvist ørret og ørekyt. Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Høyest tetthet ble funnet på stasjoner i Hallingdalselva der denne renner inn i Strandafjorden. I elva nedenfor Hallifossen ble det beregnet svært lave tettheter og på den nederste stasjonen ved Stavn, ble det ikke påvist ørret i 2014. Sammen-lignet med 2014 var tettheten av ørret generelt høyere i 2015 og i 2016 også nedenfor Hallifossen, der det var årsunger på alle stasjoner i 2015, mot bare eldre laksunger i 2014. I 2015 ble ørret ikke funnet på stasjon 14, rett nedstrøm Gol, mens 0+ ble påvist i 2016 i svært lav tetthet. Ørekyt hadde spredt utbredelse, og ble ikke funnet på alle stasjoner i vassdraget. De høyeste tetthetene ble beregnet på øvre og nedre del av den undersøkte strekningen og på en stasjon ovenfor Gol. Bunndyr, innsamlet på seks stasjoner i oktober 2015, ble bearbeidet i 2016. Hensikten med bunndyr var å dokumentere økologisk tilstand i elva med hensyn til organisk forurensning. ASPT- verdiene varierte mellom 5,87 og 6,95. På alle stasjoner med unntak av stasjon 10 ble det beregnet «God» økologisk tilstand med hensyn på organisk forurensning. Verdien beregnet på stasjon 10, 5,87, angir «Moderat» økologisk tilstand. Denne stasjonen hadde også de laveste EPT verdiene (EPT verdi lik 12). Stasjonen ligger i Ål sentrum og kan derfor ha en viss av organisk påvirkning. Hallingdalselva er ikke påvirket av forsuring.

• Brabrand, Åge; Museth, Jon; Dokk, John Gunnar; Rustadbakken, Atle; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2017). Klassifisering av økologisk tilstand av Hurdalssjøen med fisk som kvalitetselement. Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo. ISSN 978-82-7970-086-9. Vis sammendrag

  Det er foretatt en økologisk tilstandsklassifisering av fiskebestanden i Hurdalssjøen i henhold til vanndirektivet. Dette skal omfatte artssammensetning, mengde og bestandsstruktur. Feltarbeidet for undersøkelsen ble gjennomført i august 2016, og omfattet garnfiske i strandnære og pelagiske områder, bruk av el.fiskebåt og hydroakustikk. I tillegg ble det supplert med lokalt innsamlet materiale av sik i november. Tilstandsklassifiseringen er basert på norsk i endringsindeks for fisk (NEFI), beslutningstre, båtelfiske, vekstmønster hos sik og siksild i 1912 og 2016 og en fiskefaglig vurdering. Hurdalssjøen er et reguleringsmagasin fra 1800-tallet med en reguleringshøyde på 3,6 m fra 1905. • 10 av de 14 fiskeartene som er angitt av Huitfeldt-Kaas (1918) ble funnet i 2016. Av disse 14 var to arter (harr og laue) sannsynlig heller ikke til stede i 1918, og to arter (ørekyte og røye) finnes i dag høyere opp i nedbørfeltet. Begge disse to artene er konkurransesvake og vil i flerartssamfunn, sannsynligvis også i naturtilstanden ha ytterst små bestander. Det er ingen indikasjoner på at fiskesamfunnets artssammensetning har endret seg siden 1918. • Garnfiske i pelagiske områder viste et forventet fiskesamfunn med dominans av sik (sik, siksild) og krøkle, med innslag av abbor, mort og ørret. Norsk endringsindeks viser ingen endringer for perioden 1977/79 til 2016, dvs. en periode på 37-39 år. • Elektrisk båtfiske og garnfiske i strandsonen påviste mort, gjedde, hork, abbor, lake, steinsmett, ørret og niøye. • Lengdefordelingen i garnfangstene og ved elektrisk båtfiske påviste også forekomst av små individer fisk av alle arter. Det er ingen indikasjoner på at noen arter har rekrutteringssvikt. Lengdefordelingen i garnfangstene og ved båt el.fiske angir forekomst av små individer fisk for alle bestander. Det er ingen indikasjoner på at noen arter har rekrutteringssvikt, men årsklassestyrke hos siksild kan sannsynligvis enkelte år påvirkes av vannstanden i Hurdalssjøen. • Beregnet n-EQR for WS-FBI (Weighted Stratified Index) var 0,60 som veid snitt for alle transekter, noe som er «god» økologisk status, men på grenseverdien mellom «god» og «moderat». I sentrale pelagiske områder beregnes n-EQR til 0,87 og «svært god» status. • Vekstmønster hos sik og siksild, alder ved kjønnsmodning og vekststagnasjon i materiale fra 1912 og 2016 er svært likt og gir ingen indikasjoner på vesentlige endringer for fisk i pelagiske områder. • Rekruttering hos ørret i innløpselver som er tilgjengelig for oppvandring fra Hurdalssjøen bør angis som en risiko for fiskebestanden i Hurdalssjøen.

• Brittain, John Edward; Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Løfall, Bjørn Petter & Nilssen, Jens Petter (2017). Biodiversity in Wet Sedimentation Ponds Constructed for Receiving Road Runoff. Naturhistorisk Museum. ISSN 978-82-7970-083-8.
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2017). En tilstandsvurdering av Enningdalselva i Østfold. Resultater fra ungfiskeundersøkelser i 2013, 2015 og 2016. . Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 978-82-7970-081-4. Vis sammendrag

  Enningdalselva,i Halden kommune i Østfold renner ut av Bullaresjøen i Sverige. På norsk side er elva 13 km lang og renner nordover og inn i Iddefjorden. Hele elvestrekningen på norsk side fører anadrom fisk. Det meste av denne elvestrekningen består av små innsjøer og stille¬flyt¬ende partier, mens til sammen ca. 3 km er strykstrekninger. Fiskefaunaen er artsrik og det er i løpet av undersøkelsesperioden påvist 12 fiskearter. De mest tallrike fiskearter på strykstrek¬ningene var laks og laue. Ørret var fåtallig. Undersøkelsen omfatter beregning av tetthet av laks- og ørretunger, beregning av smoltantall basert på presmolttettheter og beregninger av gytebestand og gytebestandsmål basert på fangst og fekunditet hos laks. Fisketetthet er beregnet ut fra avtak i fangst ved tre gangers av¬fisking med elektrisk fiske¬apparat på 12 lokaliteter på strykstrekningene i elva. Undersøkelsen er gjennomført om høsten siden 1997. Videre er det gitt en vurdering av årsaken til at det siden 2000 har vært fravær eller lave tettheter av laksunger øverst i elva (ved Holtet). Det har også her vært en betydelig reduk¬sjon i elvemuslingbestanden her i samme periode. Veksten til laksungene må generelt karakteriseres som god. I 2015 og 2016 var årsungene statistisk signifikant (p<0.05) mindre enn de fleste øvrige år (unntatt 1997 og 2012). Noe av årsaken kan forklares av innsamlingstidspunktet. Bestanden av laks besto hovedsakelig av to årsklasser, 0+ og 1+, noe som viser at de fleste laksungene smoltifiserer etter to vekst¬sesonger og vandrer ut i sjøen som 2+. Tettheten av årsunger (0+) har variert svært mye i perioden 1997 til 2016. Høye tetthet av årsunger beregnes i 2015 og i 2016 med henholdsvis 42,5 og 41,1 fisk/100 m2. Dette var en statistisk signifikant høyere tetthet enn i alle tidligere år. Mellom disse to årene var det ingen statistisk signifikant (p< 0.05) forskjell i tetthet. Tettheten som beregnes for 1+ i 2012, 12,9 fisk/100 m2, er den statistisk høyeste som hittil er beregnet. Den naturlige reproduk¬sjonen hos laks i Enningdalselva er god. Eggtetthetene som beregnes er høye og langt høyere enn det som er påkrevet i forhold til oppvekstarealet. Sannsynligvis produseres det et over¬skudd av 0+. Enningdalselva er ett av ni vassdrag i Norge der det foreligger et tilstrekkelig datagrunnlag egnet til modellering av bestand-rekrutteringsforhold (SR) hos laks. Disse danner grunnlag for beregning av såkalte førstegenerasjons gytebestandsmål for norske laksevassdrag, som er hvor mange egg som bør gytes og det antall hunnfisk som er nødvendig for en bærekraftig laksestamme i et vassdrag. Gytebestandsmålet for Enningdalselva er så langt satt til 1 egg pr m2 eller 226 kg hunnfisk (variasjon 113-339). Forvaltningsmålet ansees som nådd og dagen beskatning fremstår som bærekraftig. For laks er det trolig fravær av gyting som er årsak til at det ikke påvises laksunger ved Holtet. År-sak til høy dødelighet av elvemusling er en annen, men er neppe bunnet i generell dårlig vann-kvalitet. En vurdering basert på bunndyr viser at den økologiske tilstanden i Enningdalselva er god. Elva er ikke påvirket av forsuring.

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2016). Fiskeribiologiske undersøkelser i Øvre Langeidvatn, Nedre Langeidvatn og Bordalsvatn i Vinje kommune. Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. ISSN 1891-8050.
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2016). Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i Hurdal kommune i 1997-2015. Naturhistorsik museum, Unioversitetet i Oslo. ISSN 1891-8050.
• Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning & Brabrand, Åge (2016). Fisketrapp i Akerselva ved Nedre Foss. Tetthet av ungfisk og gytegroper før og etter trappeåpning. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-071-5. Vis sammendrag

  Oslo kommune har bygget en fisketrapp ved Nedre Foss i Akerselva. Trappen ble åpnet for-sommeren 2014, noe som gjorde elva opp til Seilduksfossen tilgjengelig for oppvandrende fisk fra høsten 2014. For å kunne evaluere virkningen av fisketrappa blir det gjennomført en undersøkelse av rekruttering og gyting på tre avsnitt av elva nedenfor Øvre Foss. Strekningen mellom Seilduksfossen og opp til Øvre Foss er ikke tilgjenge¬lig for oppvandrende fisk, og er kontrollstrekning for naturlig rekruttering av stasjonær ørret og innslag av utsatt kultivert laks og sjøørret; strekningen mellom Nedre Foss og Seilduksfossen; dvs. nyåpnet anadrom strekning; nåværende anadrom strekning, dvs. nedstrøms Nedre Foss. På hver av delstrek¬ningene ble det lagt tre sta¬sjoner, der det ble gjennom¬ført elektro¬fiske og telling av gytegroper. Rapporten inneholder resultater for 2013, 2014 og 2015. Det foreligger ingen informasjon om vandring gjennom trappen i 2014. I 2015 ble det montert en fisketeller fra VAKI Aquaculture Systems Ltd. Telleren kom i drift 1. juli. All fisk som vandrer opp forbi Nedre Foss må benytte trappen. I perioden 1. juli til 1. desember 2015 ble det registrert totalt 602 oppvandrende fisk. Flest fisk vandret opp i september; færrest i november. I perioden ble det registrert at 228 fisk vandret ned gjennom trappen. Dette vil være et absolutt minimumstall på nedvandrende fisk, idet fisk også vil kunne slippe seg ned gjennom fossen. Høsten 2013 ble det bare registrert gytegroper på anadrom strekning nedenfor Nedre Foss; 19 enkelt groper og to gyteområder med flere groper. Høsten 2014 ble det funnet fem enkeltgroper og et område med flere groper på den nye strekningen mellom Seilduksfossen og Nedre Foss. På naturlig anadrom strekning var antall gytegroper fem og altså lavere enn i 2013. Totalt sett var det altså langt færre gytegroper i 2014 enn i 2013. På den nye gytestrekningen ble det høsten 2015 observert 47 enkeltgroper og et gyteområde bestående av flere groper som gikk over i hverandre i utstryket av kulpen nedenfor Seilduksfossen. Det ble ved snorkling observert store mengder laks og en del sjøørret. På naturlig anadrom strekning ble det registrert 52 gytegroper høsten 2015. Ingen gytegroper eller gytefisk er observert på referansestrekningen ovenfor Silduksfossen i perioden. Tettheten av laksunger var langt høyere i 2015 enn i 2014 og 2013 ( som hadde de laveste tetthet-ene). I 2015 ble det beregnet høye tettheter av laksunger både på naturlig anadrom strekning (Delstrekning 3) og på strekningen som nå er tilgjengelig for oppvandrende fisk gjennom fisketrappen (Delstrekning 2).

• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2016). En vurdering av økologisk tilstand i Akerselva og Hovinbekken basert på bunndyr og fisk. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-069-2.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2016). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 . Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-068-5. Vis sammendrag

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn ble undersøkt i perioden 22.-29. september 2014. Til sammen omfatter undersøkelsen 19 lokaliteter i 2014 og 24 lokaliteter i perioden 25.8-7.10 i 2015. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». Det ble kun påvist ørret og ørekyt. Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Høyest tetthet ble funnet på stasjoner i Hallingdalselva der denne renner inn i Strandafjorden. I elva nedenfor Hallifossen ble det beregnet svært lave tettheter og på den nederste stasjonen ved Stavn, ble det ikke påvist ørret i 2014. Sammenlignet med 2014 var tettheten av ørret generelt høyere i 2015 også nedenfor Hallifossen, der det var årsunger på alle stasjoner i 2015, mot bare eldre laksunger i 2014. I 2015 ble ørret ikke påvist på stasjon 14, rett nedstrøm Gol. Ørekyt hadde spredt utbredelse, og ble ikke funnet på alle stasjoner i vassdraget. De høyeste tetthetene ble beregnet på øvre og nedre del av den undersøkte strekningen og på en stasjon ovenfor Gol.

• Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2015). Prøvefiske i Østensjøvannet, Oslo kommune 2014. NHM, Univ. i Oslo. ISSN 1891-8050.
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Haaland, Ståle Leif; Gjemlestad, Lars & Saltveit, Svein Jakob (2015). Fiskeribiologisk undersøkelse i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune. UiO, Naturhistorisk museum. ISSN 978-82-7970-063-0.
• Kraabøl, Morten; Braband, Åge; Bremnes, Trond; Heggenes, Jan; Johnsen, Stein Ivar & Saltveit, Svein Jakob [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet. Sluttrapport for perioden 2010-2013. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2666-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn og hensikt: NVE åpnet for vilkårsrevisjon av Tokke-Vinje vassdraget i 2007. I den forbin-delse ønsket Statkraft å gjennomføre ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi fra utløpet av Lio kraftverk og ned til Bandak. Hovedfokuset på undersøkelsene har vært storørret og økologiske forhold omkring dens livshistorie og bestandsstatus. Storørret representerer spesielle økologiske og kulturelle verdier, og er en av innlandsvassdragenes mest verdifulle fiskeressurser. Hensikten med prosjektet Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og de tilhørende tilleggsundersøkel-ser var følgende: Kartlegge dagens situasjon og bestandsstatus for storørretstammen, vurdere del-taområdets økologiske funksjon i forhold til storørret og dens byttedyr, evaluere effektene av de selvpålagte restriksjonene til Statkraft og foreslå eventuelle nye tiltak i Tokkeåi og Bandak. Under-søkelsene omfattet bunndyr, ungfisk hos ørret, ørretens byttefiskarter og diett, vanntemperatur og genetiske undersøkelser. Nedenfor gis et sammendrag av resultetene, drøftingene og forslag til tiltak. Bunndyr i Tokkeåi: Det var en betydelig dominans av fjærmygglarver på alle stasjonene, og tetthe-ten av bunndyr var generelt lav. Døgnfluene ble funnet i størst individantall øverst og nederst i den storørretførende delen av elva. Steinfluene økte i antall nedover elva, mens vårfluene var fåtallige både øverst og nederst. Flere arter av planktoniske og halvplanktoniske krepsdyr ble funnet i Tok-keåi. Disse funnene relateres til vanninntaket til Lio kraftstasjon og må ha kommet ned til Tokkeåi gjennom tunnelen ved tapping fra Byrtevatn. Alle stasjonene (med unntak av st. 3) fikk en beregnet økologisk tilstandsklasse «God» eller «Svært god» i 2012. St. 3 fikk en normalisert EQR verdi på 0,55, som gir tilstandsklasse «Moderat», dvs. lavere enn akseptabel tilstandsklasse. Indeksene angir kun tilstand som følge av organisk påvirkning i rennende vann og kan ikke brukes til å angi og klassifisere virkninger av vassdragsreguleringer. Bunndyr i deltaet: Bunndyrsamfunnet i deltaområdet var variert og bestod av viktige næringsdyr for fisk. Krepsdyrene marflo og asell ble funnet i høye tettheter, og særlig i deltaets østlige del. Damsnegl den vanligst forekommende sneglearten. Flere arter av vårfluer, døgnfluer og steinfluer ble funnet hvert år, men i 2012 var individantallet svært lavt. Døgnfluer var den mest vanlige av disse gruppene, og de var tilstede på alle stasjoner. Døgnfluer, steinfluer og vårfluer finnes i et større antall i den vestlige delen av deltaet. Det strandlevende krepsdyret linsekreps, som er et viktig næringsdyr for fisk, ble funnet i høye individantall på flere av stasjonene i deltaet. Linsekreps er halvplanktonisk og er assosiert med grunne områder med vannvegetasjon. Den mest tallrike gruppen i bunnprøvene var imidlertid fjærmygg. Ungfisk i Tokkeåi: På strekningen fra samløpet mellom Dalaåi og Tokkåi og videre ned til deltaom-rådet ble det funnet relativt høye tettheter med årsunger av ørret. Tetthetene av årsunger var noe lavere på de fire øverste stasjonene sammenlignet med de tre nederste. I 2011 ble det registrert tettheter mellom 30 og 40 ind. /100 m2 på de fleste stasjonene, mens det i 2012 var over 40 ind. /100 m2 på flere stasjoner. Tettheten av eldre ørretunger var gjennomgående lavere, og snittet for alle stasjonene varierte mellom 10 og 14 ind. /100 m2. Tettheten av eldre ørret var også lavest i de øvre deler av den storørretførende delen av Tokkåi. Veksten karakteriseres som beskjeden og typisk for elver med lav sommertemperatur. I tillegg til ørret ble det funnet ørekyt og bekkeniøye, men med påfallende lave tettheter. Tokke-Vinje vassdraget, ørret, storørret, niøye, stingsild, sik, bunndyr, temperaturforhold, ferskvannsbiologiske undersøkelser, vilkårsrevisjon, Tokkeåi, Bandak, Telemark, Tokke kommune,

• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2015). Tilstand for bunndyr og fisk i Lysakerelva og Mærradalsbekken i 2014 . Universitetet i Oslo. ISSN 1891-8050. Vis sammendrag

  Etter oppdrag fra Oslo kommune, Vann og avløpsetaten er det gjennomført en undersøkelse av bunndyr og fisk for å belyse økologisk tilstand i henhold til vannforskriften i Lysakerelva og Mærradalsbekken i 2014. Resultatene skal benyttes som kontroll på eventuelle endringer som finner sted over tid som følge av tiltak mot forurensning. Undersøkelsen omfatter syv stasjoner i Lysakerelva og fire stasjoner i Mærradalsbekken. Fisk er innsamlet med elektrisk fiskeapparat, mens bunndyr er inn-samlet på strykstrekninger ved bruk av sparkemetoden. Økologisk tilstand er basert på bunndyr og ASPT-indeks, og verdiene fra denne er omregnet til N-EQR. EPT indeksen, som er summen av antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer er benyttet til å vurdere endringer i diversitet.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2015). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-057-9.
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2014). Fiskeribiologisk undersøkelse i nedre del av elvene Mår og Gøyst i Tinn kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700500.
• Brabrand, Åge; Pavels, Henning; Saltveit, Svein Jakob & Rustadbakken, Atle (2014). Del 1: Tetthet av ørretunger i tilløpselver til Krøderen. Del 2: Fisketetthet i Krøderen målt med hydroakustikk. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-055-5.
• Brabrand, Åge; Pavels, Henning; Bremnes, Trond; Marthinsen, Gunnhild; Dokk, John Gunnar & Museth, Jon (2014). Påvisning av gyteområder for asp og erfaring med bruk av el-fiskebåt i Leira og Nitelva. Naturhistorisk museum, UiO. ISSN 978-82-7970-054-8.
• Bremnes, Trond; Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2014). Tilstand for bunndyr og fisk i Alna og Sognsvannsbekken-Frognerelva i 2013. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-047-0.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Heggenes, Jan & Pavels, Henning (2013). Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 1891-8050.
• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2013). Fiskeribiologisk undersøkelse av Strandavatn i Hol kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-039-5.
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2013). Status for fisk, bunndyr og elvemusling i Brusdalsvassdraget. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-040-1.
• Kraabøl, Morten; Braband, Åge; Bremnes, Trond; Dokk, John Gunnar; Johnsen, Stein Ivar & Pavels, Henning [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2013). Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet - Resultater fra undersøkelsene i 2012. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 978-82-426-2561-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne årsrapporten presenteres de viktigste resultatene fra undersøkelsene i 2012 i det fire-årige undersøkelsesprogrammet «Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi». I forbindel-se med revisjon av Hogga dam ble det i tillegg igangsatt undersøkelser for å kartlegge ungfisk av ørret, niøye og bunndyr i deltaområdet til Tokkåi i Bandak. Resultatene er kun rapportert summarisk. En mer utførlig diskusjon i henhold til prosjektets formål vil bli gjort i sluttrapporten i 2014. Bunndyr i Tokkeåi og Dalaåi: Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av bunndyr i Tokke-åi. På alle de undersøkte stasjonene var det antallmessig betydelig dominans av små fjær-mygglarver. Dersom fjærmygglarver trekkes ut av materialet, var det små forskjeller i den pro-sentvise fordelingen mellom de såkalte EPT-artene (døgn-, stein- og vårfluer), der steinfluer dominerte. EPT-artene er viktige næringsdyr for fisk. De er relativt store og inngår i drivet, som er en viktig for ørretunger på næringssøk. Alle stasjonene med unntak av st. 3 fikk en økolo-gisk tilstandsklasse «God» eller «Svært god», i henhold ti EU sitt Vanndirektiv. St. 3 fikk til-standsklasse «Moderat», dvs. lavere enn akseptabelt. Bunndyr i deltaet: Bunndyrsamfunnet bestod av larver av vårfluer, døgnfluer, fjærmygg og mudderfluer, hvorav flere er viktige næringsdyr for fisk. Det ble imidlertid også funnet høye tettheter av marflo og asell på flere av stasjonene, men variasjonen i utbredelse og tetthet var stor. Av øvrige krepsdyr ble linsekreps funnet i store mengder på alle lokalitetene. Temperaturmålinger i deltaet: Det ble målt små forskjeller i temperatur mellom bunnsubstratets overflate og 30 cm nede i grusen. Disse forklares med døgnvariasjon og forsinket soloppvar-ming nede i substratet. Det ble ikke registrert utstrømning av grunnvann med typiske grunn-vannstemperaturer. Ungfiskregistreringer i Tokkeåi og Dalaåi: På strekningen fra samløp med Dalaåi til deltaområ-det ble det funnet relativt høye tettheter av årsunger (0+) av ørret i 2012, og tettheter over 40 ind. /100 m-2 ble beregnet på flere stasjoner. Tettheten av ørretunger eldre enn 0+ lå på de fleste stasjoner mellom 1 og 25 ind./100 m-2 Generelt sett var tettheten av eldre ørretunger høyere på de fleste stasjonene i 2012 sammenlignet med 2011. I Dalaåi nedenfor foss ble det i 2012 beregnet 19,4 ind. av 0+/100 m-2, mens tettheten ovenfor var 14,1 ind. av 0+/100 m-2. Det bemerkes at det i 2011 ikke ble funnet 0+ ovenfor fossen. Det ble også funnet lave tettheter av ørekyt og bekkeniøye i 2012, men ingen 3-pigget stingsild. I 2012 var 0+ ørret i Tokkeåi mel-lom 40 og 64 mm, og kroppslengdene i 2012 var signifikant mindre sammenlignet med 2011 på de øverste stasjonene.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Haaland, Ståle Leif; Gjemlestad, Lars & Pavels, Henning (2013). Effekt på bunndyr og fisk i Akerselva etter utslipp av fyringsolje. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-041-8.
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2013). En tilstandsvurdering av Enningdalselva i Østfold. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 978-82-7970-038-8.
• Pavels, Henning; Wollebæk, Jens & Brabrand, Åge (2012). Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker. Natrurhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-032-6.
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Gjemlestad, Lars; Haaland, Ståle Leif; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2012). Fiskeribiologisk undersøkelse i Våsjøen i Moksavassdraget, Øyer kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-031-9.
• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2012). Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore-Uvdal kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-029-6.
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Saltveit, Svein Jakob & Schneider, Susanne Claudia (2012). Del 1. Biologisk tilstandsvurdering av Hølenvassdraget, basert på bunndyr og fisk. Del 2. Begroingsalger i Hølen-vassdraget – resultater fra undersøkelser i 2011. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-027-2.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2012). Tilstand for bunndyr, fisk, edelkreps og elvemusling i Akerselva etter utslipp av hypokloritt. Universitetet i Oslo. ISSN 978-82-7970-036-4.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Heggenes, Jan & Pavels, Henning (2012). Hemsil 3. Fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Sluttrapport. Universitetet i Oslo.
• Johnsen, Stein Ivar; Kraabøl, Morten; Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob; Dokk, John Gunnar & Pavels, Henning (2012). Fiskebiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi 2011. Norsk institutt for naurforvaltning. ISSN 978-82-426-2457-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har ikke vært gjennomført større fiskebiologiske undersøkelser i Bandak før eller etter reguleringen i 1892. Den første undersøkelsen av ørret fanget i Bandak ble gjennomført i perioden 1911-1913. I nyere tid har undersøkelsene hatt fokus på storørret og vært konsentrert til innløpselven Tokkeåi og dens utløp i deltaområdet ved Dalen. På grunn av manglende kunnskap om fiskesamfunnet fra tidligere kan vi ikke si noe om historiske endringer. For å øke kunnskapen om fiskesamfunnet ble det gjennomført en fiskebiologisk undersøkelse i Bandak 2011. I tillegg til undersøkelsen i Bandak gjennomføres det parallelt en fireårig undersøkelse av de biologiske forholdene i Tokkeåi og på deltaflaten ved Tokkeåis utløp i Bandak. Begge undersøkelsene gjennomføres i samarbeid mellom NINA og LFI. I Bandak ble det gjennomført et prøvefiske i siste halvdel av august. Det ble satt garn i fire ulike habitater; strandsone (0-15 m), profundalsone (>30 m), øvre del av pelagialen (0-6 m) og dypere deler av pelagialen (15-21 m). Som et supplement til prøvefiske ble det gjort undersøkelser av strandsonen og deltaområdet utenfor Dalen med elfiskebåt. I tillegg til undersøkelsene i innsjøen ble det utført ungfiskregistreringer i Tokkeåi, flere mindre tilløpsbekker og i strandsonen i Bandak. Det er også gjennomført temperaturmålinger i Tokkeåi og Dalaåi, samt registreringer av gytefisk og gytegroper i Tokkeåi. Denne rapporten er den endelige rapporteringen av undersøkelsene i Bandak. Undersøkelsene i Tokkeåi skal sluttrapporteres i 2014, og funn fra dette prosjektet i 2011 er i hovedsak presentert i resultatkapittelet. Enkelte resultater fra Tokkeåi er imidlertid diskutert nærmere, da de har betydning for tolkningen av undersøkelsene i Bandak. I tillegg til å oppdatere status for fiskebestandene, var hovedhensiktene med undersøkelsen i Bandak å vurdere reguleringseffekter og tilrå aktuelle kompensasjonstiltak for fisk. Hovedfunnene fra undersøkelsen i Bandak og Tokkeåi i 2011: - Sik dominerer i de frie vannmassene i Bandak, mens ørret dominerer i strandsonen. Røye ble kun fanget i dypere områder langs bunn og i de frie vannmassene. - Effekter av reguleringen av Bandak er vurdert som små for sik- og røyebestanden. Dette gjelder i forhold til både næringsforhold og rekruttering. Ørretbestanden synes å ha mer en god nok rekruttering i forhold til næringsgrunnlaget rundt hele Bandak. Fiskeutsettinger ansees som uaktuelt. Strandsonen i Bandak er liten med bratte strender, og reguleringseffekten på næringsdyrproduksjonen er trolig relativt liten. Det må her understrekes at grunne områder som deltaflaten ved Dalen er langt mer utsatt for vannstandsendringer som følge av regulering. Denne diskusjonen vil tas opp i sluttrapporteringen av undersøkelsene i Tokkeåi. På et generelt grunnlag antas det at tapping av vann fra dypere vannlag fra Byrtevatn og Vinjevatn kan ha redusert temperaturen i Bandak gjennom vekstsesongen. Dette kan ha ført til redusert næringsdyrproduksjon og endret dominansforholdet mellom arter. - Sikbestanden beskattes i svært liten grad. Dette reflekteres i alderssammensetningen med relativt mye fisk eldre enn 10 år. NØKKELORD : Norge, Telemark, Bandak, Tokkeåi, ørret, sik, røye, fiskebiologisk undersøkelse, KEY WORDS : Norway, Telemark county, Bandak, Tokkeåi, brown trout, whitefish, arctic char, Hydroelectric impoundment

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2011). Biologiske undersøkelser i Numedalslågen. Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner. Naturhistorisk Museum,.
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2011). Blodsugende knott og vassdragsreguleringer. Kan masseforekomst predikeres? Norges vassdrags- og energidirektorat. ISSN 978-82-410-0772-9.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2011). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2010. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for Naturforvaltning. Vis sammendrag

  Kalking av Vikedalselva ble iverksatt fordi det var en tilbakegang i laksefisket og fordi det i flere år fra 1981 ble registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva (SFT 1983). Laks utgjorde imidlertid fram til begynnelsen av 1990-tallet en langt mindre andel av fangstene enn sjøørret. Fangstene av sjøørret økte før elva ble kalket. Etter kalking var det en betydelig økning i fangstene av laks fram til 2001. Fisket etter sjøørret var fredet fra 2008. Tellingeneav gytefisk fram til 2009 viste at elva fremdeles hadde en livskraftig bestand av sjøørret. Det høye antall gytefisk i 2010 gir nå grunn til optimisme for sjøørretbestanden i vassdraget. Det synes i tillegg å være en reduksjon og negativ tendens i fangstene av laks, noe som har ført til at elva ble fredet i 2010. Dykkerregistreringene viste at gytebestanden av laks i 2008 var nesten dobbelt så høy som i 2007, men at den i 2009 var lavere enn i 2007. Imidlertid var den svært høy i 2010. Et høyt antall gytefisk kan skyldes fredningen. Det forventes økte tettheter av 0+ laks i 2011. Begrensende faktorer for produksjon av sjøørret bør klarlegges slik at andre tiltak enn kalking kan iverksettes.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2011). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2010. Rødneelva. 3 Fisk. Direktoratet for Naturforvaltning. Vis sammendrag

  ble konkludert med at laksebestanden var truet på grunn av økt forsuring. Fredning av laks i perioden 1989 til 1992, dvs. i perioden forut for kalking, gjør det vanskelig å avgjøre effekten av kalking. Den kraftige reduksjonen i ørretfangster på slutten av fredningsperioden for laks kan tyde på at vannkvaliteten ikke var optimal før kalking. I årene 2000 til 2005 var det en økning i fangstene av laks til omtrent samme nivå som i perioden 1980 - 1989, og det er ikke urimelig å sette dette i sammenheng med kalkingen av vassdraget. Den største endringen etter kalking er en betydelig reduksjon i fangst av sjøørret og i tettheten av ungfiskbestanden av ørret. Denne reduksjonen i tetthet inntreffer selv om sjøørreten har vært fredet de siste tre årene. Tellingene av gytefisk viste også at antallet sjøørret var lavt i forhold til vassdragets størrelse i 2008, men en dobling av antallet i 2009 ga ingen økt tetthet av 0+ ørret i 2010.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2011). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2010. Frafjordelva. 3. Fisk. Direktoratet for Naturforvaltning. Vis sammendrag

  Kalking har opplagt hatt en positiv effekt på bestanden av laks i Frafjordelva, og det fanges nå mer laks enn noen gang i vassdraget. Det er imidlertid etter 2000 en reell nedgang i sjøørretfangst, som nå er på et lavmål (i 2009). Tellingene av gytefisk i Frafjordelva viser også at antallet sjøørret er lavt og synkende. Dette gir grunn til bekymring for ørret bestanden. Tellingene gir en indikasjon på at det var en svært bra gytebestand av villaks, med dominans av mellomlaks. Tettheten av 0+ laks ble fram til 2010 karakterisert som tilfredsstillende, selv om det har vært en reduksjon fra 2006. Tettheten av eldre laksunger var også fram til 2010 tilfredsstillende og økende. Den lave tettheten i 2010 lar seg ikke umiddelbart forklare, men kan skyldes flom i forkant av fiskeunder søkelsene. Det ble tidligere satt ut yngel av laks i elva, og dette ga en usikkerhet med å vurdere effekten av kalking. Dette skyldes ikke bare det forhold at den utsatte fisken ikke lot seg skille fra naturlig reprodusert fisk, men også det forhold at gytefisk benyttes i produksjon av utsatt fisk. I 2010 ble det satt ut øyerogn på strekningen nedenfor Molaugvatnet. Klekkeprosenten var svært høy, men til tross for disse utsettingene og naturlig reproduksjon fra en tilfredsstillenede gytebestand ble det ikke funnet 0+ på strekningen med utsetting.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Rødneelva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Frafjordelva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Kleiven, Einar; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Espedalselva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Ogna. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Bjerkreimsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Sokndalselva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Kvinavassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Lygnavassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Audna. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Mandalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Kleiven, Einar; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Tovdalsvassdraget. 3 Anadrom fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Vegårvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Arendalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2010). Vurdering av økologisk tilstand og forhold for fisk i bekk ved Kopstad og Tangenbekken, Horten kommune. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 0333-161X.
• Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2010). Kraftutbygging i Rullestad og Skromme, Etne kommune. Fiskeundersøkelser i Rullestadvatnet i 2010. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 0333-161X.
• Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning; Bremnes, Trond & Brabrand, Åge (2010). Kartlegging av elvemusling i Buskerud. Naturhistorisk Museum. ISSN 0333-161X.
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Saltveit, Svein Jakob; Edvardsen, Hanne & Mjelde, Marit (2010). Biologiske undersøkelser i Numedalslågen. Naturhistorisk Museum. ISSN 0333-161X.
• Skarbøvik, Eva; Gjemlestad, Lars; Saltveit, Svein Jakob; Haaland, Ståle Leif; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum. Biologisk og kjemisk tilstand i elvene Fura, Vingerjessa og Terninga. Bioforsk. ISSN 978-82-17-00719-7. 5(164). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bioforsk og LFI har på oppdrag fra Statens Vegvesen overvåket elvene Fura, Vingerjessa og Terninga i forbindelse med at det planlegges ny Riksvei 3 mellom Løten og Elverum. Vannkjemi, bunndyr, fisk, og bunnsediment (kjemi og kornfordeling) er undersøkt. Vannforekomstene oppnår i dag ikke god tilstand, hovedsakelig pga. for høye verdier av næringsstoffer og enkelte tungmetaller. Undersøkelsene gir stort sett et godt grunnlag for vurdering av nåtilstand, dvs. før ny vei anlegges, men det anbefales at vannkjemi undersøkes bedre, enten ved mer frekvente målinger av utvalgte parametre eller ved å sette opp automatisk overvåking med sensorer.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Rødneelva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Sokndalselva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Tovdalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Vegårvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Bjerkreimsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Espedalselva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008.Frafjordelva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Jørpelandssvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Kvinavassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Lygnavassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Mandalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. ISSN 0802-1546.

Se alle arbeider i Cristin