Andre invertebrater

Invertebratsamlingen er en ny samling som ble opprettet i 2023. Den omfatter deler av de tidligere helmint- og krepsdyrsamlingene. Samlingen inkluderer alle invertebratgrupper utenom Panarthropoda, Mollusca, Bryozoa, Brachiopoda, Phoronida og Vertebrata, og omfatter gruppene i oversikten nedenfor. Totalt har samlingen ansvaret for 25 virvelløse hovedtaksa (23 er kjent som phyla eller rekker og to som subphyla eller underrekker). Med opphav i museets forskningshistorie har samlingen flere forskjellige hovedfokus. Et takson med spesiell forskningsinteresse er flerbørstemarker (Annelida). En annen gruppe var parasitter som infiserer fisk, slik som haptormarker (Monogenea, Gyrodactylus) og ikter (Digenea, Phyllodistomum), og rundmarker (Nematoda, Elaphostrongylus) som infiserer hjortefamilien (Cervidae). Nesledyrene og pigghudene utgjør også store grupper i samlingen. I tillegg har mange forskere gjennom tidene samlet inn annet materiale både fra ferskvann og marine områder i Norge og en rekke andre land. Det finnes også materiale fra flere ekspedisjoner fra 1800-tallet og 1900-tallet. Det eldste materialet går tilbake til samlingsaktiviteter av Michael Sars.

Samlingen omfatter omtrent 15000 katalogiserte objekter. I tillegg finnes ukatalogiserte objekter (anslagsvis 8000 preparater) og også usortert materiale fra forskjellige ekspedisjoner og prosjekter. Størstedelen av dette er spritkonservert materiale (våtsamlinger) og mikroskopslides. Over 265 arter er førstebeskrivelser (typemateriale) med 410 objekter, og er derfor spesielt verdifulle.

Alle aksesjonsførte prøver er digitaliserte, og er delvis tilgjengeliggjort på GBIF. Resten vil snart tilgjengeliggjøres.

Samlingen benyttes av museets forskere og studenter, og av forskere fra inn- og utland som enten låner materiale eller kommer på gjesteforskerbesøk til museet.

Formål med samlingen er å

1.            være en kilde til nasjonal og internasjonal forskning (for eksempel eksterne prosjektarbeider) og for den pågående forskningen på museet. I tillegg skal objekter i samlingen bli gjort tilgjengelige for DNA-basert forskning som genomsekvensering. Dette vil være spesielt viktig med hensyn til de nye store, globale genomprosjektene og at mange arter kun vil være mulig å sekvensere fra museumsmateriale. Det siste er spesielt krevende for materiale fra våtsamlinger.

2.            ivareta vitenskapelige belegg, som typemateriale og referansemateriale

3.            utgjøre dokumentasjon av artsmangfold

4.            i noen grad brukes til formidling

Taksa, norsk og engelsk navn og antall arter både i verden, og i Norge: