Invertebrater (uten insekter, mangefotinger og edderkoppdyr)

Når vi tenker på dyr, tenker vi vanligvis på et virveldyr (f.eks. et pattedyr, en fugl eller en fisk). De aller fleste dyr er imidlertid ikke virveldyr (Vertebrata), men virvelløse dyr (invertebrater). Ifølge rapporten til Elven & Søli (2020) er for eksempel 98 % av alle arter i Norge invertebrater, og bare 2 % er virveldyr. Invertebrater forekommer altså 49 ganger oftere enn virveldyr. Den desidert største gruppen av invertebrater er leddyr (insekter, krepsdyr, edderkopper og lignende) med 30567 av 40999 norske arter, og de kan påvirke dette estimatet. Men selv om vi tar leddyrene helt ut av beregningen, er 91 % av alle artene invertebrater (uten leddyr) og 9 % virveldyr. Selv i dette tilfellet er det 10 ganger flere arter av virvelløse dyr.

Invertebrater er definert ved at de mangler to egenskaper, nemlig hode og ryggrad. Ettersom virveldyrene er innkapslet i invertebrater, er invertebrater egentlig ikke en naturlig gruppe, men et overordnet begrep som omfatter et enormt mangfold av kroppsplaner, størrelser, livshistorier og økologier. Dette mangfoldet er betydelig større enn det vi finner hos virveldyrene. Det omfatter for eksempel fastsittende svamper, flyvende sommerfugler, store blekksprut og de minste dyrene på jorden. Dessuten finnes invertebrater overalt på jorden. Til slutt finnes det 31 dyrerekker, og alle er invertebrater. Vertebrata er ikke en rekke, men den største underrekke innenfor rekken Chordata. Det opprinnelige ryggstrengdyr var imidlertid også et virvelløst dyr. Et typisk dyr er derfor et virvelløst dyr og ikke et virveldyr.

I våre samlinger forvaltes invertebrater i fem samlinger. Insektsamlingen omfatter undergruppene Insecta, Myriapoda (mangefotinger) og de fleste Chelicerata (edderkopper, skorpioner, midd og lignende, men ikke Merostomata og Pycnogonida). Alle de andre 30 rekker og leddyrunderrekke Crustacea samt chelicerata-klassene Merostomata og Pycnogonida inngår i samlingene på denne siden. Til sammen omfatter disse gruppene 11992 av de norske artene, noe som utgjør 29 % av det norske artsmangfoldet.

Nærmere bestemt omfatter Lofoforatsamlingen de tre gruppene Brachiopoda, Bryozoa og Phoronida, og 387 arter fra disse gruppene forekommer i Norge. Krebsdyrsamlingen inneholder arter som tilhører leddyrundergruppen Crustacea pluss chelicerate-klassene Merostomata og Pycnogonida samt phylaene Tardigrada og Onychophora. Onychophora er ikke kjent fra Norge, men for alle de andre gruppene finnes det 3002 arter i Norge. Bløtdyrsamlingen består "bare" av rekken Mollusca, men Mollusca er den nest største rekken på jorden etter Arthropoda når det gjelder antall arter. I Norge finnes det 1075 arter. Til slutt er alle de resterende 24 dyrerekkene, inkludert Chordata uten Vertebrata (nærmere bestemt Cephalochordata og Tunicata), samlet under Evertebratsamlingen. 7528 arter fra disse gruppene forekommer i Norge.

Noen av de største dyregruppene blant invertebratene:

Annelida

Annlida er en dyrrekke som også kalles leddormer. Dette skyldes deres kroppsoppbygging, som består av gjentatte kroppsenheter som vanligvis er identiske med hverandre og kalles segmenter eller ledd. Kroppen ser ut som en kjede av ringer. De mest kjente leddormene er nok meitemark, som alle har sett i hagen eller på gaten etter et kraftig regnvær. Meitemark og lignende kalles vanligvis fåbørstemarker. Den nest mest kjente gruppen av leddormer er sannsynligvis igler. De opptrer ofte i filmer som blodsugere, men brukes også til det samme formålet i medisinen. Den tredje store gruppen annelider er flerbørstemarker, som hovedsakelig lever i havet og har svært forskjellige størrelser, livshistorier og økologier. Når det gjelder kroppsplan, er de også den mest mangfoldige av de tre leddormgruppene. På verdensbasis finnes det ca. 20000 arter av Annelida, fordelt på ca. 2100 slekter i mer enn 170 familier. De aller fleste artene finnes blant flerbørstemarkene med ca. 14 000 arter, deretter følger fåbørstemarker med ca. 5150 arter og til slutt igler med ca. 850 arter. I Norge skal det finnes 30 arter igler, 472 arter fåbørstemarker og rundt 1000 arter flerbørstemarker.

Bryozoa

Rekken Bryozoa kalles mosdyr, ettersom de vokser som mos over overflater. De er kolonidyr som finnes både i havet og i ferskvannshabitater som innsjøer og elver. Individene i hver koloni er bare noen få millimeter store, men koloniene kan bli ganske store. Dyrene filtrerer maten fra vannet ved hjelp av en tentakelkrone som de stikker ut i vannet, men som de også raskt kan trekke inn i kroppen. Kroppen er beskyttet av et kitin- eller kalkholdig ytre lag. Alle individene i en koloni kan ha samme kroppsform, og i noen grupper kan individene, selv om de er kloner av naboindividene, ha forskjellige kroppsformer med ulike funksjoner som næring, beskyttelse eller reproduksjon. I tillegg har denne gruppen av invertebrater, spesielt på grunn av de forkalkede kroppene, en svært rik fossil dokumentasjon. De rundt 6500 artene av bryozoer er gruppert i fire grupper. Phylactolaemata forekommer utelukkende i ferskvann, og 11 av de 80 artene finnes i Norge. De tre andre gruppene er gruppert sammen som Gymnolaemata med ca. 6400 arter globalt og 360 i Norge. Stenolaemata er utpreget marine, og kroppen er beskyttet av et kalkholdig ytre lag. I likhet med Stenolaemata er Cheilostomata eksusivt marine og har en forkalket kropp. Til slutt har Ctenostomata en kitinholdig kropp og er nesten utelukkende marine, med svært få arter i ferskvann.

Cnidaria

Cnidaria omfatter blant annet maneter, sjøanemoner og koraller, men også parasitter. Bortsett fra parasittene er nesledyrene filtrerende, også manetene. De forekommer både i ferskvann og i marine miljøer. Det mest fremtredende kjennetegnet deres, og det vi vanligvis møter dem på, er at de kan sette nesler på byttet sitt eller på oss. Til dette har de spesifikke celler som kalles cnidocytter. Dette gjør noen arter av nesledyr til de dødeligste dyrene på jorden. Opprinnelig besto nesledyrenes livssyklus av to stadier: et fastsittende stadium, som reproduserer seg ukjønnet, og et pelagisk stadium, som reproduserer seg kjønnet. Denne livssyklusen har imidlertid blitt sterkt modifisert i flere grupper, fra helt sessile til helt pelagiske. Dessuten kan nesledyr være enkeltindivider eller kolonier. På verdensbasis er det beskrevet ca. 13200 arter, som er delt inn i tre større grupper. Anthozoa, sjøanemoner, koraller og lignende, omfatter ca. 6200 arter, hvorav 157 forekommer i Norge. Medusozoa, som omfatter maneter, har ca. 4800 arter, hvorav 305 norske. Den tredje gruppen er den parasittiske gruppen, Myxozoa, med ca. 2200 arter globalt og 200 i Norge.

Crustacea

Krepsdyr omfatter blant annet krabber, hummer, reker, strandsnegler, pillekreps, rur og hoppekreps. Av alle leddyr har de sannsynligvis det største mangfoldet i kroppsformer og er også den mest kjente gruppen av virvelløse dyr ved siden av insekter. Kroppen består i hovedsak av tre regioner: hodet, brystkassen (vanligvis med bena) og bakkroppen (vanligvis med forplantningsorganene). Men noen parasittiske krepsdyr er som voksne bare en klump og en streng av celler uten kroppsstrukturer som hode, ben eller gjeller. Hver region, kalt tagmata, består av et ulikt antall segmenter. De er hovedsakelig marine, men forekommer også ofte i ferskvann, men mer sjelden i terrestriske miljøer. I havet kan enkelte arter av krepsdyr utgjøre en betydelig biomasse. For eksempel er biomassen til den ene arten av krill i Antarktis anslått til 500 millioner tonn. Dette er nesten like mye som biomassen til alle maurartene på jorden. I likhet med invertebrater er krepsdyrene ikke en naturlig gruppe, ettersom Insecta er plassert innenfor dem. Med andre ord er insekter landlevende krepsdyr. Globalt er det beskrevet ca. 70000 arter av krepsdyr, hvorav 2498 skal forekomme i Norge. På grunn av det store mangfoldet av kroppsformer deles krepsdyrene inn i 11 klasser, og det er usikkert hvordan de er beslektet med hverandre. I Norge tilhører de fleste krepsdyrene til klassene Malacostraca, som blant annet omfatter krabber, hummer og reker, og Maxillopoda, som omfatter hoppekreps.

Echinodermata

Echinodermata er også ofte relativt godt kjent ettersom rekken omfatter blant annet kråkeboller, sjøstjerner, sjøpølser, sjøliljer og slangestjerner. De er utelukkende marine og hører til blant de mer bisarre dyrene. I likhet med oss har de fleste dyr en høyre og en venstre side. Dette betyr at de er bilateralt symmetriske. For Echinodermata er dette imidlertid ikke tilfelle. De har ikke en høyre og en venstre side, men fem sider. Dette ser man best hos sjøstjerner og slangestjerner, men hvis man ser nøye etter, kan man også se det hos kråkeboller og sjøpølser, selv om de ofte ser ut som kuler eller pølser. Pigghuder kan være svært små med en diameter på under 1 cm, men de kan også være veldig store, og noen sjøpølser kan bli opptil 3 m lange. Hittil er det kjent ca. 7300 arter av pigghuder, men de har også en rik fossil dokumentasjon med dobbelt så mange arter. I Norge er det hittil bare registrert 164 arter. Echinodermata deles inn i fem klasser, og alle forekommer også i Norge. Crinoidea omfatter sjøliljer og fjærstjerner, mens sjøstjernene er i Asteroidea og slangestjernene i Ophiuroidea. Kråkeboller og lignende grupperes i Echinoidea og sjøpølser i Holothuroidea.

Mollusca

Foruten krepsdyr er bløtdyr de mest spiste virvelløse dyrene på jorden, og omfatter blåskjell, kamskjell, muslinger, snegler, og blekkspruter. Bløtdyrskall har også blitt brukt til andre formål, blant annet som prydgjenstander og som betalingsmiddel. Bløtdyr har, i likhet med mange av disse store invertebrate gruppene, et stort mangfold av kroppsformer. De kan være bare noen få mm lange eller opp til 13 m som kjempeblekkspruten. Kroppen kan generelt deles inn i tre regioner: hodet, foten og innvollsmassen som er dekket av mantelen. Mantelen genererer skjellene. Alle disse områdene kan imidlertid være sterkt modifisert eller redusert hos de ulike gruppene. De fleste bløtdyr har skall, men ikke alle. Hos noen grupper har skjellene blitt borte, er innvendige eller er redusert til små skjeller eller små pigger. Et annet eksempel er Bivalvia (blåskjell o.l.) med to skall, der foten og hodet er redusert for å støtte filtreringen. Mollusca omfatter ca. 80000 arter på jorden og 1075 i Norge. Bløtdyrene deles inn i åtte klasser, hvorav syv forekommer i Norge; bare Monoplacophora mangler. De mest artsrike klassene er Gastropoda og Bivalvia, både globalt og i Norge. I Norge finnes det ca. 650 snegler og 290 muslinger.