Biebloggen

Sommervarmen har kommet tilbake, og med den ble det brått girskifte i Tøyen Bee & Bee! De gamle gjestene har fått ny giv, og flere nye gjester har kommet til i løpet av de siste par dagene.

I Smuget er det igjen aktivitet i hull nr. 2. Nå ligger det på ny en haug med bladlus innerst i hullet etter at den forrige haugen ble stjålet. Men er det den forrige eieren, Karin, som har kommet tilbake? Eller er det en helt ny veps? Ikke godt å si sikkert, men det ser veldig ut som Karin. Og siden det ikke er mulig å bevise noe verken den ene eller den andre veien, kaller vi den Karin.

I Bihulen jobber Frøydis på som bare det! Hun har laget to celler i Bihulen 3 og syv celler i Bihulen 4, og jobber nå på ny celle i begge hullene. Det er tydelig at hull nr. tre ikke BARE fungerer som mellomlagringsplass. Nå er det ordentlige celler der også, forseglet med vegger av antatt sagmugg. 

Men samtidig med at Frøydis jobber på, driver jaggu den gamle ...

Frøydis må opplagt ha enda et mellomlager som vi ikke vet om, for nå har alle bladlusene som for et par timer siden forsvant fra Bihulen 3 dukket opp igjen i Bihulen 4! Frøydis e'kke sann altså!

I hvert fall nesten! I dag fikk vi knipset spionbilder av gravevepsen Gørill utenfor hullet hennes i Vepsebu 1. Grundige analyser av bildene foretatt av en av museets mer middelmådige vepseeksperter viser at Gørill er en dverggraver (Passaloecus), mest sannsynlig en hagedverggraver (P. insignis) eller en stengeldverggraver (P. singularis). Og da er trolig Lene samme art, siden de to lager identiske reir.

Dverggraverne er en stor gravevepsslekt som vanligvis bruker strå eller andre naturlige hulrom som reirplass, og som vanligvis mater larvene sine med bladlus eller andre små nebbmunner. Både hagedverggraver og stengeldverggraver følger dette mønsteret. Begge artene bruker kvae til å bygge skilleveggene mellom cellene. Når de har bygget seg ferdig vil vi sannsynligvis kunne bestemme dem med sikkerhet, for hagedverggraveren skal forsegle reirhullet sitt med en propp av ren kvae, mens stengeldverggraveren blander inn småstein sammen med kvaen i den siste proppen.

Hmmmm! I løpet av noen minutter forsvant de fleste bladlusene fra Frøydis' mellomlager i Bihulen 3. Er det Frøydis selv som har flyttet dem? Og hvor flyttet hun dem i så fall til? For hun har ikke flyttet dem til Bihulen 4 nemlig!

Det er ikke så lett å se hva som skjer i Vepsetaljen, for lyset fungerer ikke helt som det skal. Men akkurat nå står sola rett på, og da ser vi det vi har mistenkt en liten stund. Haugen med bladlus som gravevepsen Lise hadde lagt i bunnen av rør nr. 6 er søkk borte! Her som andre steder har det tydeligvis vært en tjuvradd innom og forsynt seg! Akkurat nå kom en svart graveveps inn i røret to ganger på kort tid, inspiserte bunnen av røret og rygget ut igjen. Den så ikke helt ut som Lise, så det kan nok ha vært tyven som kom tilbake for å se om det var mer å stjele.

Vi må nok vurdere å legge ut en haug med bittesmå hengelåser ved hotellet som gjestene kan bruke til å sikre hullene sine.

I Vepsebu er gravevepsene Lene og Gørill tydeligvis ferdige med sabbaten sin og har startet på hver sin nye celle. Så da var det tydeligvis været som gjorde at de sluttet å samle lus. De tre siste ukene har det vært nokså kjølig i været, og Lene og Gørill har tilbragt tiden med å sitte i hullene sine og gjøre minst mulig. De siste par dagene har det imidlertid vært varmere igjen, og dermed er de i full gang igjen.

Og larvene til Lene og Gørill er i ferd med å bli riktig store. Snart er maten i cellene deres spist opp. Men Lenes parasittproblem er større enn tidligere antatt. Vi oppdaget for flere uker siden at en liten parasitt hadde sneket seg inn i celle nr. 2 i Vepsebu 1. Det er den fryktede Melittobia acasta, en liten men utrolig destruktiv parasittveps. Nå kan det se ut som det sitter en Melittobia i celle nummer åtte også, og muligens også i nummer fem. Det er dårlig nytt for Lene!

Nå går det unna så det griner i svingene! Frøydis har fullført sin femte celle i Bihulen 4! Fortsatt driver hun også og stapper inn bladlus i hull nr. 3, men det virker ikke som hun lager celler der, så hypotesen om at hullet bare fungerer som et slags mellomlager står seg. Det blir spennende å gå gjennom videomaterialet i ettertid og se hvordan luseflyten mellom de to hullene arter seg.

Det er kjempespennende å følge med på hotellgjestene, men en utfordring er at vi foreløpig ikke aner hvem de er! Noen få arter klarer vi å identifisere mens de holder på, men de fleste må bestemmes under stereolupe. Vi vil nødig plage dem med det mens de bygger reir, for da risikerer vi at de blir så skremt at de ikke vil fortsette byggingen etterpå. Av og til klarer vi å knipse såpass gode bilder av gjestene når de flyr ut og inn av reirene sine at vi kan bestemme dem utfra det, men som regel er ikke en gang skarpe bilder nok, fordi man må studere karaktertrekk som ikke synes på bildene.

Vi har imidlertid en plan! Men den kan ikke settes ut i live før til neste år. Gjestene skal få holde på i fred nå, men om et år, når barna deres klekker, så vil vi prøve å avskjære noen av dem på veien ut av reirhullet slik at vi kan få tatt en grundigere titt på dem. Da vil vi forhåpentligvis finne ut hvem Frøydis, Anne, Gørill og Lise egentlig er!

Nå går det bedre for Frøydis! Hun har fått fullført enda en celle i Bihulen 4. Nå er det tre celler der, som alle er fylt med bladlus og forseglet med sagmugg. I Bihulen 3 har hun igjen lagt en nokså stor haug med bladlus innerst i røret, og utenfor denne har hun laget en ganske spinkel skillevegg av det som trolig er sagmugg. Akkurat nå regner og tordner det, og Frøydis sitter i rør nr. 3 og biter i veggene. Hvorfor vet vi ikke.

Frøydis driver altså fortsatt på i to hull samtidig, men det virker faktisk som om det er en dypere tanke bak det. Det ser ut som at hun bruker hull nr. 3 til mellomlagring av lus som deretter skal flyttes til hull 4. Men hva kan fordelen med dette være? Erfaring viser jo at det er utfordrende nok å vokte ett hull mot fiender, og i praksis umulig å passe på to samtidig siden hun bare kan være i ett av hullene om gangen.

Så mange spørsmål! Så få svar! Og så gøy at vi nå kan følge hele byggeprosessen minutt for minutt!

I Tumleplassen 6 er hornmurerbia Inas larver i ferd med å vokse seg store. De ligner ikke så rent lite på medisterpølser.

Hotellgjestene har mange fiender, men en av de verste er parasittvepsen Melittobia acasta. Den er så liten at man nesten må bruke lupe for å se den, men det den mangler i størrelse, tar den igjen i ondskap. Én liten Melittobia kan utradere alle larvene i et helt reirhull! Og i Vepsebu 1 har gravevepsen Lene klart å pådra seg en slik en! Her er historien om hotellets mest fryktede gjest.

Melittobia acasta har en meget spesiell livssyklus! Det starter med at en Melittobia-hunn sniker seg inn i et påbegynt reirhull. Dersom hun hadde vært en vanlig parasittveps, hadde hun lagt et egg i reiret og så stukket av igjen før eieren oppdaget henne. Men Melittobia er ikke noen vanlig parasittveps. Målet hennes er å la seg mure inne sammen med vertens egg. Hun gjemmer seg inne i reiret, og når hun har blitt murt inne, setter hun seg rett og slett tålmodig ned og venter. Etter noen dager klekker vertsegg...

Ved første øyekast ser det ut som livet har stoppet opp i Vepsebu. Gravevepsene Lene og Gørill er der fortsatt, men de har ikke gjort noe på reirene sine på over en uke nå, og ingen nye gjester har kommet til. Men under overflaten er det faktisk en hel del som skjer!

La oss starte med Lene og Gørill selv. For oss kan det se ut som om piffen har gått ut av dem. For to uker siden sto de på og anla henholdsvis ni og seks celler i de to reirhullene sine. Men så stoppet arbeidet helt opp! Siden da har de bare tasset tafatt frem og tilbake i hullene sine. Av og til tar de seg en liten tur ut, men de kommer tilbake uten nye lus.

Med våre øyne virker ikke dette veldig produktivt. I naturen handler jo alt om å få flest mulig barn. I så fall burde vel Lene og Gørill vært ute og utnyttet hvert lille solglimt! I stedet har de nå tilbragt de siste ti dagene med å sitte og kope. Eller er det vi som feiltolker situasjonen? Lene og Gørill er jo resultatet av mange mil...

Makan altså! At det går an! Også nå som Frøydis endelig hadde begynt å få litt orden på livet sitt igjen!

Frøydis begynte i går omsider på en ny celle i Bihulen 4. Hun puttet også noen få lus i Bihulen 3, men det ser ut som hun nå har tatt til vettet og stort sett konsentrerer seg om ett hull om gangen. Det er nok lurt, for det er mer enn nok jobb å skulle passe på ett enkelt hull gitt! Det fikk hun bittert erfare i dag!

Mens Frøydis var ute og jaktet lus, begynte nemlig en annen graveveps å raide hullet hennes! Flere ganger stakk den inn og forsynte seg med Frøydis' bladlus! Planla den å bruke dem i sitt eget reir? Å neida, dette var ren sabotasje! Den bar lusene med seg et lite stykke bort fra hullet, og så slapp den dem bare ned på bakken før den gikk tilbake etter flere!

Men det er risky business å skulle raide andres hull. Hva om eieren kommer tilbake mens du er der inne? Og det var nettopp det som skjedde. Mens den utkrøpne tjuvradden...

Åsså har vi rotet litt når det gjelder gravevepsen Karin i Smuget 2. Reiret hennes har tre skillevegger av tynt materiale utenfor lusehaugen (det vil si: utenfor der lusehaugen lå før noen stjal den). Vi trodde det var Karin selv som hadde laget disse skilleveggene, men det er det selvsagt ikke! Dette er jo det gamle reiret etter Benedicte, en graveveps som startet på et reir der i fjor høst. Benedictes larver rakk aldri å gjennomføre utviklingen før vinteren kom. Karin har rett og slett rensket ut av Benedictes gamle reir og gjenbrukt det. Det er altså Benedictes gamle celler vi ser restene av i de tre skilleveggene.

Det er påfallende at flere av årets gjester har foretrukket å rydde ut av gamle, brukte reirhull istedenfor å ta i bruk helt ubrukte hull. Det må være en evolusjonær fordel med å gjenbruke gamle celler! Spennende!
 

Det har vært en del regn i det siste, og det har vært ganske kjølig også når sola har vært fremme. Det ser ut til å ha lagt en demper på aktiviteten inni de kameraovervåkede reirhullene i Tøyen Bee & Bee. Gjestene sitter der, og av og til tar de seg en tur ut og kommer tilbake, men de bygger ikke på reirene sine.

Derfor var det litt overraskende å oppdage at det MYLDRET av liv utenpå hotellet i går ettermiddag. Mengder av graveveps fløy rundt på modulene og krøp ut og inn av de ulike hullene. Det var flere ulike arter i sving, inkludert noen ganske slanke noen som trolig tilhører slekten kvistgravevepser. Artene som svermet på hotellet styrer tydeligvis utenom de kameraovevåkede hullene, men de finnes i mengder i de øvrige hullene i hotellet. Det er godt håp om at noen av dem kan flytte inn der hvor vi kan se dem også.

Men for å oppsummere litt:

I Kongelosjen 1 har to av hagemurerbien Annes larver gjort seg helt ferdige med å spinne kok...

Karrieren ble visst kort for gravevepsen Karin. For fem dager siden begynte hun på et reirhull i Smuget 2. Hun la en beskjeden liten haug med bladlus i bunnen av hullet og bygde tre skillevegger av uvisst materiale utenfor denne. Og så forsvant hun. Og nå har bladlusene forsvunnet også. Vi har ikke fått fulgt med på alt som har skjedd, men trolig er det en annen graveveps som har oppdaget de ubevoktede lusene og har stukket av med dem for bruk i eget reir. De gjør sånt!

Gravevepsen Frøydis har fått ryddet opp i rotet sitt i Bihulen 3. Det vil si: hun har tydeligvis bestemt seg for å kaste alt og begynne på nytt. Både bladlus og sagmugg har blitt skyflet ut av hullet, som nå er gullende rent! Nå blir det spennende å se om hun begynner å sanke nye bladlus og innrede hullet på nytt. Det finner vi først ut når sola titter frem igjen. I dag har det stort sett regnet, og det skal det gjøre i morgen også.

Frøydis driver fortsatt og roter. Hun flytter bladlusene i Bihulen 3 frem og tilbake og hit og dit, uten at det blir noe mer ut av det. Men kan det hende at det er vår skyld? Det er mulig at hun ikke likte å få på hvitt lys i hullene sine. Kanskje lyset forvirrer henne? Derfor har vi nå gått tilbake til infrarødt lys, så får vi se om det gjør en forskjell.

Også i Vepsetaljen har vi endret tilbake til infrarødt lys. Der er det noe i veien med de hvite lampene, så vi ser faktisk bedre med IR enn vi gjør med hvitt lys. Og det plager sikkert ikke Lise å få det mørkt i hullet sitt igjen.
 

Veps fyker inn og ut av hullene hele tiden nå. Noen blir værende og bygger reir, men de fleste bare kommer og går. Noen er parasittveps som spaner ut påbegynte reirhull. Og noen bare overnatter i hullene. Ekte hotellgjester altså!

I Prinsessesuiten sitter det nå to slike gjester. I hull 2 sitter det en hunn av hornmurerbie, og i hull nr. 6 en antatt graveveps med meget spesielt utseende. Det kan se ut som den er svart med gule bein og gule striper på bakkroppen, men vi må ta forbehold om at man ikke egentlig kan vurdere farger når man filmer i IR-lys. Kanskje den egentlig har polkadott-mønster. Vi håper den blir værende slik at vi kan finne ut mer om den.

Gravevepsen Lise, som tok over det gamle reiret i Vepsetaljen 6, er tilsynelatende ferdig med ryddesjauen sin. Hun gadd ikke å feie ut alt det gamle rotet etter Luselise, bare så mye som hun trengte for å komme seg ut og inn. De innerste fem-seks cellene etter Luselise har blitt helt rensket, og der har Lise nå anlagt sin første celle og startet på celle nr. 2. Cellene ser ut til å være fylt med bladlus, og de er skilt fra hverandre med en syltynn skillevegg av et veldig lyst materiale. Veggen ligner mistenkelig på silkeveggene som Luselise lagde, og styrker mistanken om at også Lise er en frynsebladlusgraver. Kanskje til og med et av barna til Luselise.

Men her kommer det interessante spørsmålet! Vepsetaljen inneholder seks reirhull. Fire av dem er helt tomme, ett har litt rusk helt innerst, og ett krevde en større ryddesjau før det kunne tas i bruk. Hvorfor valgte Lise nettopp dette hullet fremfor de andre? Liker hun å rydde? Eller finnes det en selektiv fordel ...

Frøydis er altså gravevepsen i Bihulen som jobber i to huller i parallell. Men hva hun egentlig gjør er ikke så lett å forstå seg på. I det nedre hullet (nr. 4) har hun laget to små celler fylt med bladlus. Hver celle har blitt plugget igjen med sagmugg (så vidt vi kan bedømme) samt en tynn hinne av et hardere materiale av uviss natur.

Men hva driver hun med i nr. 3? For tre dager siden hadde hun fylt hele bunnen av røret med bladlus, bygd en skillevegg av sagmugg, og begynt på en ny lusehaug utenfor denne igjen. Alt var som forventet bortsett fra at cellen var påfallende mye større enn cellene i hull nr 4. Men var dette bare en form for mellomlagring? På kvelden for tre dager siden demonterte hun nemlig hele lusehaugen igjen. Hun dro både lusene og sagmuggen lenger ut i gangen slik at hun kom seg forbi dem og inn til bunnen av hullet. Der begynte hun å bearbeide veden innerst i gangen med munnen. Om hun slikket eller beit i den er uvisst, men hun holdt det gående...

I går dukket det jammen opp enda en gjest i Tøyen Bee & Bee! I smuget 2 har en liten, svart graveveps begynt på et reir. Hun heter Karin. Hun har så langt lagt en nokså beskjeden haug med bladlus innerst i gangen, og utenfor denne har hun laget TRE skillevegger av et tynt, lyst materiale. Man skulle nesten tro hun var en maskebie, for de pleier å lage en serie med ikke helt tette skillevegger som fungerer som delvis beskyttelse mot fiender mens reiret blir proviantert. Men mathaugen ser veldig ut som bladlus, og da må Karin være en graveveps og ikke en maskebie. Bier provianterer som kjent med pollen og nektar.

Tøyen Bee & Bee er dårlig nytt for bladlusene i Botanisk hage!

Altså ikke bokstavelig talt, men i løpet av de siste tre dagene har det billedlig talt eksplodert med gjester i hotellet! Nye reir har blitt påbegynt både i Bihulen 3 og 4, i Vepsebu 1 og 6, og i Vepsetaljen 4 og 6! Alle de nye gjestene er graveveps, men de tilhører minst tre forskjellige arter. Vi vet ikke hvilke ennå, men de skiller seg fra hverandre både i størrelse, kroppsfasong og byggestil.

I Bihulen 3 og 4 jobber én stor, svart graveveps i to hull samtidig! Den heter Frøydis, og utfra størrelsen og kroppsfasongen er det muligens en tregraveveps (Pemphredon), uten at vi kan si det sikkert. Dette er første gang vi har observert en veps jobbe på to reir samtidig, men det er liten tvil. Vi observerer bare én veps om gangen, og den løper vekselvis inn i Bihulen 3 og 4, og har også noen bomturer innom 2 og 5. Den provianterer de to hullene med store, mørkegrønne bladlus. Den hadde allerede forseglet én celle i Bihulen 4 i går, og nå driver den og forsegler celle ...

Vi har litt tekniske problemer i Tøyen Bee & Bee for tiden. Ekkokammeret har vært offline et par dager men er nå heldigvis tilbake. I flere av de andre modulene er det ulike problemer med lyset. Det er mulig vi har funnet levetiden til billige LED-pærer fra Kjell & Co.

Samtidig skjer det litt av hvert i hotellet! I Kongelosjen 1 er hagemurerbien Annes larver nesten fullvoksne. Nå er det bare bittelitt pollen igjen. Og hornmurerbien Ina har fullført reiret sitt i Tumleplassen 6. Utvendig er reirhullet hennes nå blitt murt igjen med en solid plugg av leire. Innvendig er det seks celler, hvorav fem har nistepakker og et egg hver, mens den ytterste cellen er tom. Hornmurerbia gjør det altid sånn. Den ytterste cellen er så utsatt for fiender utenfra at det er like greit å ikke kaste bort tid og krefter på å fylle den med noe.

I skrivende stund sitter det TO hornmurerbier i hvert sitt hull i Prinsessesuiten. Har de tenkt å lage reir der eller søker d...

I Vepsetaljen 6 har alle Luselises barn fløyet ut! Ni av hennes ti egg levde altså opp og ble til voksne veps! Det viser at det strikte hygieneregimet hennes fungerte! Luselise var ekstremt nøye med å sjekke bladlusene hun samlet for parasitter før hun stappet dem inn i cellene. Hver lus ble inspisert grundig to ganger før den ble lagt på plass. Og det fungerte tydeligvis, for ingen av cellene ble så vidt vi kan se infisert med parasitter.

Skjønt: kanskje vi må ta litt forbehold. Vi har ikke gått gjennom videoopptakene og studert hvert barn idet det forlot hullet. Kanskje noen av "barna" hennes ved nøyere gjennomgang vil vise seg å være gjøkunger. Tiden vil vise. Men uansett er det ingen tvil om at Luselise var en suksessfull mor som nå kan hvile rolig.